johnnygrandis skrev:
(er det noen som har tips til billigere saker som kan gi meg samme opplevelser så er jeg klar for det)
Ikke lett å matche lyden fra en virkelig god aktiv preamp.
Jeg har i nesten 20 sammenhengende år brukt en passiv preamp (volumkontroll) i eget anlegg:
QED
Mod Squad Line Drive De Luxe
DP BPC 7000
DP BPC 7.0
DP BPC 7.1
DP BPC 7.2
DP BPC 7.3
LMC trafokoblet DIY
-Fordi det gav best lyd for pengene, og fordi det virket mest logisk på en stakkar som prøver å "forstå" hva som skjer. Etterhvert fikk jeg følge med Leif Ernstsen hos Dynamic Precision som etter at CD mediet slo igjennom, også mente at en passiv løsning var det beste. Han forsket nøye på dette og laget flere varianter, hver med små forbedringer. Disse gjorde rent bord i sin prisklasse, og selv datidens kostbare preamper fra (feks) Mark Levinson låt slørete i forhold. Jeg vil vel tro at disse BPC variantene fra DP fremdeles er noe av det beste i sin klasse. De er solgt i hundretalls og kan kjøpes brukt for 3-5,000.-.
Disse trafokoblede variantene er også interessant. De er litt mer "livlig" i lyden, om enn ikke så nøytral/tørr som DP BPC.
Imidlertid har det vært en jevn utvikling på aktive preamper, som bare har blitt bedre og bedre de siste 5-6 årene. Ikke minst takket være siste generasjon super-opamper, som nå er helt der opp med det ypperste av diskrete kretsløsninger.
Etter påtrykk fra eksportmarkedet måtte DP lage en ny aktiv preamp. Det viste seg da, pussig nok, at denne spilte bedre. Den er like oppløst og nøytral ("transparent", he-he) som den passive, men har mer skubb i bassen og grunntoneområdet. Leif Ernstsen grublet mye over dette. Noe av konklusjonen gikk på det at kabler og et nettverk av motstandere og vendere utgjør en last for CD spillerens utgang som påvirker måten den driver effektforsterkeren. Lasten er dessuten variabel for hvor mange motstandere som kobles inn (volumkontrollens virkeområde). De færreste CD-spillere eller DACer har en analogutgang/powersupply som er dimensjonert til å drive dette optimalt. Spesielt bassdynamikken svekkes. Husk hvor følsom hørselen er. Bare bytte mellom 2 signalkabler kan gi påtagelig forskjell i lyden (noe jeg fikk en påminnelse om i sommer da jeg testet Whistler Coanda mot mine SILK).
De beste aktive preamps er nå så gode at man nærmer seg "a straight wire with amplification". De har en buffer funksjon etter volumkontrollen, som lettere driver effektforsterkeren enn en passiv ditto. Eventuell sløring blir neglisjerbare i forhold til den forbedrede dynamikken og kontrollen. Herunder "ro" og "storhet" i lydbildet. (Da ser jeg bort fra rørsleder med mye annenharmonisk ørevennlig forvregning, som er en annen skål med respektive dyder og unoter).
PC-lydkort er en mellomting. Takket være digital demping blir utgangsimpedansen konstant (lav). I teorien skal dette være best, såfremt man ikke tærer på bit-oppløsningen med for mye deming. Imidlertid har jeg til gode å se noen lydkort som har en "god nok" analog del. Å plassere denne inni et PC-chassis og fore det med strøm fra en kjip switcmode strømforsyning på deling med resten av PCen er heller ikke optimalt.
PS: Det var nylig en grundig test av lydkort i The Absolute Sound, hvor kostbare kort fra både Lynx og RME kom relativt dårlig ut. Det beste var (det rimeligere!) @Julia kortet. Det låt best både på digital og analog ut. Verdt å sjekke ut for PC-lydfolk på budsjett!
Hehe, ja men det er jo flott! Jeg har nemlig samme erfaring. Med aktiv pre så får lyden et løft som ikke bare skyldes økt gain. Lyden oppleves større, fyldigere, med mer spenst - den kommer rett og slett mer opp og frem i motsetning til flere passive preamper hvor lyden i større grad blir "liggende" mer tilbakelent mellom høyttalerne. Jeg vil sammenlikne dette med en bærbar pc - når du henter strøm fra veggen er skjermen klar og gnistrende, går pcen på batteri og skjermen kjører i sparemodus - er skjermen blass og kjedelig.
