Dyr, jakt, våpen og fiske Epilepsi hos hund

[stianG]

Siden det er mange hundeiere på HFS vil jeg spørre om råd og erfaringer. Vår hund (Shiba, 18 mnd gammel) har alltid vært veldig frempå, og med heftig ressursforsvar, men har roet seg det siste halvåret. Men i det siste har hun hatt noe som ligner på anfall der det virker som hun ser ting som ikke er der, og kan gå til angrep på alt og alle som er i nærheten. Hun fokuserer på deler av ting eller mennesker, og virker å være helt "borte". Angrepene har ført til en del relativt stygge bitt. Hun virker også nedstemt og trøtt, og sover mye. En dyrlege mente det ikke var noe poeng i å undersøke eller gjøre tester, og anbefalte avliving siden det mest sannsynlig er en nevrologisk defekt. Men så leser jeg at det er relativt vanlig med epilepsi hos hunder, og at det kan føre til lignende symptomer. Er det noen her som har erfaring med dette og effekt av evt medisinering?

 

[bluesbreaker]

Jeg har ikke eid hund med epilepsi selv, men har sett hunder som har denne lidelsen. Epilepsi kan arte seg ulikt med forskjellige symptomer. Jeg harsett valper som har sprunget rundt i ring til de kollapser/slukner. Jeg har også sett hunder som skjelver og sikler og blir sløve/sovner. Jeg har imidlertid ikke sett hunder som blir aggressive, angriper og biter pga epilepsi. Det er mulig det forekommer, men tror ikke det er den meste vanlige adferden på hunder rammet av denne lidelsen. Epilepsi i seg sjøl kan ha flere årsaker. Alt fra medfødt nevrologisk sykdom til skader ved fødsel eller traumer senere i livet.

En hund som er uberegnelig og angriper med bitt er uansett uforsvarlig å ha i sitt eie.
Uansett årsak. Jeg tror ikke at epilepsimedisin gjør hunden trygg.
Ut fra det du beskriver kan det virke som det er best å lytte til veterinærens råd dessverre.
Er det en medfødt nevrologisk defekt er det mulig at en forsikring tegnet av eier, eller kanskje oppdretterforsikring kan dekke det økonomiske tapet, selv om det er dårlig trøst for tap av hunden. Hvis den er forsikret, hør med selskapet.
Uansett ville jeg tatt opp dette med oppdretter. En seriøs oppdretter vil alltid ha slik informasjon.

 

[Odd J]

Mye fornuftig i innlegget over. Det er med stor sannsynlighet epilepsi denne hunden har. Epilepsi hos hund er ganske vanlig og opptrer ofte spontant uten forutgående skader eller andre påvirkninger. Det er ikke vanlig at hunden angriper folk under et anfall, har aldri hørt om det før faktisk. Men et anfall følges ofte av engstelse, hunden er både "borte" og tilstede på samme tid, den registrerer at noe er galt og blir redd/engstelig underveis og i etterkant. Denne hunden bruker altså den "våkne" delen av bevisstheten under et anfall til å angripe folk i nærheten antakelig som et forsvar mot innbilt angrep eller annet. Usikre og nervøse hunder er jo de som lettest biter andre rundt seg.

Litt usikker på hva trådstarter mener med beskrivelsen "veldig frempå og med heftig ressursforsvar" men det er kanskje dette som kommer fram ufiltrert under et anfall?

Det kan være verdt et forsøk å starte medisinering mot dette, det kan ha god effekt, gitt at det ikke er underforliggende årsaker som gir epilepsi sekundært, eksempelvis svulster i hodet. Men det kan ta tid å få justert til doseringa og en vil aldri være helt sikker på at det likevel ikke kommer nye anfall. Et pågående anfall er vanskelig å stoppe der og da, det må ofte få gå over av seg selv. Hundeeier og veterinær må vurdere dette sammen, med vekt på å unngå alvorlige bittskader på folk og fe. Det er forskjellig skadepotensiale på en vrengt polvott og en muskelbunt på 45 kg også

 

[Pink_Panther]

Når trådstarter sier at hundens oppførsel har resultert i endel relativt stygge bitt så er det mest fornuftige å avlive den før den begynner å tygge på et barn, eller en voksen for den saks skyld.

 

[Odd J]

Ja, skal man medisinere hardt så man er på den sikre siden vil hunden bli trøtt og dorsk som bivirkning. Så ofte vil det være redusert kvalitet for både dyr og eier det hele.

Trådstarter: hva slags rase er det du har?

 

[stianG]

Takk for alle svar! Det er en Shiba. Også kalt Shiba Inu. Hunden er veldig alfa og sjefete med andre dyr, og det har hun vært siden fødsel. Mat og leker blir passet veldig på. I det siste har det blitt så ille at hun ikke lar andre hunder komme bort til oss når de er på besøk, men dette kan se ut som stress og kanskje noe hun ikke klarer å styre. Det kan også virke som hundevennene hennes merker at noe er galt siden de plutselig kan gå vekk fra vår hund, selv midt i lek. Hunden kan bite meg og kåno så mye hun vil, men det er verre at det går utover ungdommen i huset og vennene hans. Usikkerheten om at hun kanskje kan angripe andre er heller ikke bra. Det er litt clutching at straws dette her, men er så knyttet til dyret at jeg vil sjekke om det finnes utveier.

 

[Odd J]

Tror du skal ta en samtale med noen som kjenner rasen veldig godt og høre om det er noe som kan gjøres. Virker som problemene kanskje ikke bare er knyttet til epilepsianfallene? Leste om rasen på kennelklubbens hjemmeside og det virker som rasen er veldig selvstendig og egentlig ganske vanskelig å dressere (leser litt mellom linjene der, men vi har hatt spisshund selv og de er ikke helt lette å forme). Hvis du opplever at ting utvikler seg feil veil litt sånn generelt, så er det ikke helt lett det der..

 

[Handsoer]

Ikke enkelt å ha hund.
Men å ha en hund som kan finne på å bite er ille. Og om den biter eierne er det virkelig ille.
Jeg har hatt det - og løsningen er dessverre det veterinæren din foreslår.
Uansett årsak er det vanskelig å avlære og du vil alltid være redd for at den plutselig biter noen som ikke syns at det var greit.
Å være redd for å møte mennesker eller andre hunder når man går tur er ikke noe morsomt.
Om det er en sykdom som er årsaken bør du absolutt avlive dyret, det har det ikke bra -
bitingen kommer av en panikkreaksjon; og å ha panikk mesteparten av tiden er ikke morsomt.