Det er ingen tvil om at SAS trenger en omstrukturering. Problemet er at SAS er et nettverksselskap med høyere servicegrad enn et lavserviceselskap. Likevel priser SAS sine tjenester som et lavkostselskap. Billettinntektene er for lave i forhold til hva det koster å produsere tjenestene. Skal SAS fortsette å være et nettverksselskap er det mye som tyder på at selskapet må selges til en stor nettverksoperatør som f.eks Lufthansa. Men Lufthansa vil ikke kjøpe SAS før selskapet er profitabelt i dagens marked. De enorme kostnadskuttene i SAS, diktert av eierne og bankene, blir foretatt for å gjøre SAS salgbart.
SAS største konkurrent, Norwegian, er strukturert på en helt annen måte. Norwegian er et point to point selskap, der filosofien er å produsere en flytjeneste til lavest mulig kostnad. Det oppnår Norwegian ved bl.a. å flytte virksomheten ut av Norge. Bjørn Kjos har krystallklart uttalt at Norwegian i fremtiden kommer til å etablere utenlandske baser utelukkende med innleide vikarer. Norwegian har allerede slike baser i Helsinki, Malaga og Las Palmas. Om kort tid åpner de en ny base på Gatwick. Bjørn Kjos hevder at dette er eneste mulighet til å overleve i den konkurransen som er i luftfarten. Norwegian vil i følge Kjos ikke overleve med flere fast ansatte. I dag lønnes en flystyrmann med base i Malaga med kr. 20 000,- i måneden. Piloten er selvstendig næringsdrivende, innleid via et vikarbyrå i Estland, basert i Malaga og flyr full produksjon i Norge med utgangspunkt i basen på Torp. Piloten har ikke sykelønnsordning, pensjonsopptjening eller andre sosiale rettigheter. Dersom piloten blir syk må han finne en erstatter for den flygingen han skulle ha utført.
Dette gjør Norwegian for å være konkurransedyktige. Om vi følger denne logikken kan vi avvikle alle arbeidsplasser hvor vi ikke er konkurransedyktige, og flytte arbeidsplassene til lavkostland. Dette gjelder svært mange arbeidsplasser i Norge. Spørsmålet er om dette er en ønsket utvikling. Og hva er de moralske konsekvensene av alltid å søke den billigste arbeidskraften som er uten våre rettigheter?
Utviklingene i luftfarten tyder på at det om få år ikke vil være mulig å leve i Skandinavia med de lønninger og betingelser som tilbys. Arbeidstakernes rettigheter forvitres kontinuerlig. Pilotene er unntatt arbeidsmiljøvernlovens vernebestemmelser. Arbeidsdagene er opptil 15 timer. Man kan arbeide opp til 60 timer i uken. 3 av 5 skandinaviske piloter har sovnet på jobb. Man er borte fra hjemmet opp til 180 døgn i året. Det er ikke spisepauser. Måltidene inntas ombord under flygingen. Man har kun rett til 12 helger fri i året. SAS innsparingsplan barberer lønningene med 15 %. Arbeidstiden utvides med 10 %. En pilot i SAS skal arbeide 21 dager mer enn en pilot i Norwegian. Pensjonsalderen justeres opp til 65 år. Ytelsespensjoner blir til innskuddspensjoner, og utbetalingen redusereres med ca. 50 %. Startlønn for en styrmann i SAS vil være kr. 26900,- pr.mnd. Gullalderen er definitivt forbi.
Det er sikkert mange som synes at tiden er overmoden for en slik forandring. Det er imidlertid en svært bitter pille å svelge for de ansatte. Normalt vil slike forandringer være en del av et tariffoppgjør der man forhandler om vilkårene. Når det er sagt er jeg enig i at det er på høy tid å effektivisere SAS. Forhåpentligvis vil man se på strukturer, trafikkmønstre og inntjeningspotensialer i tillegg til rene kutt og oppsigelser hos de ansatte. De ansatte er villige til å være med på spareplanene. Man har faktisk ikke noe alternativ.
