Emmylou Harris - Wrecking Ball

[roffe]

Emmylou Harris har vært en ganske perifer artist for meg. En kollega (som ikke har spesiell preferanse for hifi) nevnte her om dagen at han hadde en 11 år gammel plate med Emmylou Harris som han aldri gikk lei, og som han stadig hentet fram.  Det er jo et utvilsomt kvalitetsstempel, tenkte jeg, og ba ham ta den med.  

Så fikk jeg altså Emmylou Harris - Wrecking Ball på lån, og jeg må si at platen imponerer.  

Lydbildet er ganske stort, blant annet med ganske fet bass og en god dynamikk og lavt støygulv.  Låtene er også varierte og fremføres med følelse.  

I det hele tatt tror jeg låneplata blir erstattet med kjøpeplate.  Harris' stemme har en country-feel, men låtutvalget på denne plata sprenger definitivt country-sjangerens tradisjonelle grenser.  Det er riktignok noen mer mainstream-kjedelige låter innimellom, men de gode låtene med særpreg er det virkelig verdt å få med seg.

Hører akkurat nå på låta "Deeper Well", og det er er suggerende rytmer, stort og omsluttende lydbilde og en stemme med følelse.  Kan man ønske mer?  ;D

 

[om.s]

Emmylou Harris har vært en ganske perifer artist for meg. En kollega (som ikke har spesiell preferanse for hifi) nevnte her om dagen at han hadde en 11 år gammel plate med Emmylou Harris som han aldri gikk lei, og som han stadig hentet fram.  Det er jo et utvilsomt kvalitetsstempel, tenkte jeg, og ba ham ta den med.  

Så fikk jeg altså Emmylou Harris - Wrecking Ball på lån, og jeg må si at platen imponerer.  

Lydbildet er ganske stort, blant annet med ganske fet bass og en god dynamikk og lavt støygulv.  Låtene er også varierte og fremføres med følelse.  

I det hele tatt tror jeg låneplata blir erstattet med kjøpeplate.  Harris' stemme har en country-feel, men låtutvalget på denne plata sprenger definitivt country-sjangerens tradisjonelle grenser.  

Hører akkurat nå på låta "Deeper Well", og det er er suggerende rytmer, stort og omsluttende lydbilde og en stemme med følelse.  Kan man ønske mer?  ;D

Bifalles! denne har vært fast inventar lenge og spilles jevnlig når man er i det hjørnet.........

mvh

 

[theStig]

Jøss, er det 11 år siden den kom? I mitt vokabular er dette en "ny" plate...hehe. Mulig jeg begynner å bli gammal.

Dette er en Daniel Lanois produksjon, og enten liker man det eller ikke. Jeg synes denne plata er veldig bra! Synd at Emmylou ikke synger mer i det dype registeret slik hun gjør på "Deeper well".

Emmylou sine countryplater er også verdt å sjekke ut synes jeg.

 

[mikefish]

hei !

"wrecking ball" er et stort album, men som nevnt ovenfor veldig Lanois. god innsats fra niel young på harmoni- vokal.

"red dirt girl" og "stumble into grace" er i samme gaten, men kan ikke måle seg med "wrecking ball" etter min mening.

mvh. s.

 

[om.s]

Jøss, er det 11 år siden den kom? I mitt vokabular er dette en "ny" plate...hehe. Mulig jeg begynner å bli gammal.

Dette er en Daniel Lanois produksjon, og enten liker man det eller ikke. Jeg synes denne plata er veldig bra! Synd at Emmylou ikke synger mer i det dype registeret slik hun gjør på "Deeper well".

Emmylou sine countryplater er også verdt å sjekke ut synes jeg.

Det er en fordel, imho, at det er Daniel Lanois som har produsert hans egne skiver er jo også veldig bra, Neil Young har vel også en finger med i denne skiva til EH    "all star team"......

mvh

 

[theStig]

Daniel Lanois har også produsert ei fantastisk skive for Neville Brothers, som heter "Yellow moon". Musikalsk litt i samme gata egentlig, men en ganske annerledes lydbilde - spinklere og mer nakent, og kanskje mer spennende enn "Wrecking ball".

En helt annen greie, som er verdt å sjekke ut er plata "Trio" med Emmylou, Dolly Parton og Linda Ronstadt. Det er country så det holder, men fy søren så bra! Glitrende lyd også.

 

[Nitram]

Emmylou er så absolutt vel verdt å låne øret til, noe er vel litt i skuffen for "dusinvare", men høydepunkter finnes så absolutt og til de grader. Personlig synes jeg duettene og samarbeidet med Gram Parsons rager høyest.
mvh. M

 

[om.s]

Apropo, noen som har lagt øre til den hun, EH gir ut i disse dager sammen med Mark Knopfler?

mvh

 

[mikefish]

hei !

"all the roadrunning" (harris/knophler) falt i smak. men har på følelsen at jeg blir lei av den etterhvert.

"yesterdays favorites / don't you hate it / life's what you make it " - mark hollis

mvh. s.

 

[om.s]

hei !

"all the roadrunning" (harris/knophler) falt i smak. men har på følelsen at jeg blir lei av den etterhvert.

"yesterdays favorites / don't you hate it / life's what you make it "  - mark hollis

mvh. s.

For mye MK og for lite EH? leste jeg ett sted!....

mvh

 

[kbwh]

Emmylou er så absolutt vel verdt å låne øret til, noe er vel litt i skuffen for "dusinvare", men høydepunkter finnes så absolutt og til de grader. Personlig synes jeg duettene og samarbeidet med Gram Parsons rager høyest.
mvh. M

Kjærlighet smerter! Det er greier! Stetsonen av!

 

[om.s]

Ruste avgårde og handlet MK´s og EH´s siste, den har surret ett par runder her nå, men countrypop er ett begrep som slår meg, den kvalifiserer nok ikke til å bli en av årets skiver men dog.....

mvh

 

[om.s]

"yesterdays favorites / don't you hate it / life's what you make it "  - mark hollis

mvh. s.

That´s life ......

mvh

 

[Konrad_Johnsen]

Apropo, noen som har lagt øre til den hun, EH gir ut i disse dager sammen med Mark Knopfler?

mvh

Ikke ennå, men billetten har jeg her ;D
Mark i Oslo er alltid en opplevelse.

Ringte han i går og sa: "Nå kjører du faen ikke motorsykkel før konserten!!!"

R

 

[Haavard]

Vinteren 95-96 var Emmylou i Oslo sammen med Daniel Lanois band. Spilte på Sentrum et eller annet, ved siden av Råkk og Rålls. Dette året skulle jeg og kjerringa tilbringe i Oslo. Hun med guttungen og hjemmetilværelse, jeg med studier og konsert besøk ;D
Desverre ble det lite med konserter dette året, ikke så mye som falt i smak. Emmylou fik jeg med meg. Dette er vel sansyligvis den største konsert opplevelsen jeg har hatt. The stig nevner at "wrecking ball" er fremdeles en ung plate i hans samling, i min blir den en klassiker.

Det er også verdt å merke seg at Daniel Lanois, i mine ører, har gitt ut noen bra plater på egen hånd. Har to av solo albumene hans, de får noen runder i ny og ne de også.

Siden vi er inne på Lanois og jeg har en tendens til å huske ting som ikke er så viktig, så har han er bror som spiller i Martha and the Muffins. Et av albumene er produsert av Daniel Lanois.

Håvard

 

[Nitram]

Kjærlighet smerter! Det er greier! Stetsonen av!

jepp, Nazareth gå hjem og skam seg!
Så forresten en video med EH, Linda Ronstadt og Dolly Parton der de sang "To know him is to love him" (teit video, men fin sang). Var det David Lindley som satt der i en krok og spilte steel gitar tro, syntes det lignet.

 

[om.s]

Ikke ennå, men billetten har jeg her   ;D
Mark i Oslo er alltid en opplevelse.

Ringte han i går og sa: "Nå kjører du faen ikke motorsykkel før konserten!!!"

R

He he ;D

mvh

 

[ijustpop]

Wrecking Ball er en 90-talls klassiker. En plate jeg hørte veldig mye på rundt midten av nittitallet, mens Beat ennå var musikkbibelen min.

 

[Haavard]

Wrecking Ball er en 90-talls klassiker. En plate jeg hørte veldig mye på rundt midten av nittitallet, mens Beat ennå var musikkbibelen min.

Beat ja, har de fleste Beat og Puls bladene liggende på loftet. Journalister som Tom Skjeklesæther, Erik Valebrokk, Tor Milde, Torgrim Eggen, Erik Mossveen, Morten Ståle Nilsen, Øivind Pharo og flerer skrev gnistrende om musikk. Desverre har det vist seg at det ikke er marked for et slikt blad i Norge. heldigvis finner du noen av disse journalistnene her:

www.rootsy.nu

Kanskje jeg skal bruke 1. mai til å lese gamle beat blader?

Håvard

 

[om.s]

Trekker også fram Gram Parsons og EH i duett med låta "Love Hurts", fra hans album "Grievous Angel".....
Stall tips: Nytes best på vinyl

mvh

 

[mikefish]

hei !

liker godt Emmulou's "quarter moon in a ten cent town" fra åtteogsøtti . har den dessverre bare på cd.

men tilbake til samarbeidet Knophler/Harris så har platen meget høy lydkvalitet på mine anlegg.

mvh. s.

 

[om.s]

hei !

liker godt Emmulou's "quarter moon in a ten cent town" fra åtteogsøtti . har den dessverre bare på cd.

men tilbake til samarbeidet Knophler/Harris så har platen meget høy lydkvalitet på mine anlegg.

mvh. s.

Den har surret noen ganger her nå, og jeg heller til at det er for mye MK og for lite EH, men det får man vel ta med seg når det på skiva heter MK&EH og ikke omvendt.....

mvh

 

[FMG]

Emmylou Harris - Wrecking Ball er en 90-talls klassiker, enig i det ja!
Den store æren for det er det Daniel Lanois som skal ha. Tenk, han har gjort en utgivelse med Emmylou Harris spiselig også for meg; køntri-preget er stort sett helt fraværende.
Den beste låten på plata er da også "Goodbye", en melodi med en utrolig, nesten uvirkelig stemning skrevet av Daniel Lanois selv.
Ellers er plata en fin testplate, den avslører diskanten i mangt et analytisk anlegg. ;D
Ikke det at lyden er spesielt god, men hva gjør vel det, Lanois tar igjen det tapte på andre områder.

Når det gjelder "All the roadrunning" med Mark Knopfler og E. Harris så er det en produksjon av aller ypperste kvalitet. Ikke uten grunn siden Mark Knopfler som står bak. Plata har en akkurat passende dose Harris. Det holder et par ganger på å bikke over, når Harris får holde på for mye alene kommer køntri-følelsen, men akkurat da tar Knopfler over vokalen og redder det hele i land igjen. ;D
For meg så er det ingen som kan kommer opp med plater i nærheten med Mark Knopflers produksjoner i dag. Hans ypperlige gitarspill, låter og produksjoner er av en helt annen verden. Et ønske for fremtiden måtte da være at han ga ut en plate med nettopp Daniel Lanois. Det kunne bli noe.... 8)

Vil ellers anbefale alle å lytte til Daniel Lanois plate "Acadie" fra sent 80-tall.

 

[Haavard]

Et ønske for fremtiden måtte da være at han ga ut en plate med nettopp Daniel Lanois. Det kunne bli noe....  8)

Vel, i mine ører vil jeg bli spart for denne konstellasjonene, men smaken er som baken. Har aldri skjønt meg på Mark Knopfler.

Håvard

 

[om.s]

Vel, i mine ører vil jeg bli spart for denne konstellasjonene, men smaken er som baken. Har aldri skjønt meg på Mark Knopfler.

Håvard

;D her er vi på linje, Dire Starits har to album jeg lytter litt på av og til, har heller ikke helt sansen for MK som solo artist, Daniel Lainos derimot.....


mvh

 

[FMG]

Re: Dire Straits og Mark Knopfler

Spilte mye Dire Straits på slutten av åttitallet, "Private Investigations" var en stor favoritt. Mye av denne musikken har som det meste av musikken fra 80-tallet, bleknet med årene. (Heldigvis er jeg ikke blitt så gammel at alt var bedre før...) Debutplata "Dire Straits" fra 1977 står imidlertid fortsatt som en påle, sannsynligvis fordi den er mer ekte og er en mindre polert pop-plate enn de andre.
Ser nå på disse platene sammen med Mark Knopflers solo-plater som en naturlig utvikling der han har vendt tilbake til sine røtter, til den mer ekte stilen fra debutplata. Kvaliteten på produksjonene har også økt i kvalitet med årene, mannen har øyensylig plukkket en og annen lærdom på veien.
Smaken er selvsagt delt, men at mannen er en av verdens beste gitarister burde det ikke være noen diskusjon om.

Tipper at dette også var grunnen til at Dire Straits ble oppløst. Mark K. ble lei av å produsere pop-plater som skulle selge. Når en artist skal kunne holde på så lenge som han har gjort kan man ikke tenke på salgstall, man må lage den musikken han selv ønsker. Derfor: tilbake til røttene, til det ekte.

Okei, dette ble et sidesprang fra Emmylou Harris.....

 

[JaLa]

Hei!

Når man lager musikk slik Mark Knopfler gjør, kommer salgstallene av seg selv, selvom dette ikke nødvendigvis er målet. M.K. prøver å lage god musikk, noe han i mine øyne lykkes med. Når det gjelder duettplata med Emmylou, tror jeg de har konsentrert seg mer om å lage en god plate enn at vokalen skal deles akkurat 50/50. Tror fans på begge sider uansett har grunn til å være fornøyd med plata. Det er flotte prestasjoner av dem begge. Synes også stemmene deres passer glimerende sammen, og med MK's briliante,men beskjedne gitarspill innimllom, synes jeg denne plata er en suksess...

MVH Jarle

 

[Konrad_Johnsen]

Re: Dire Straits og Mark Knopfler

Spilte mye Dire Straits på slutten av åttitallet, "Private Investigations" var en stor favoritt. Mye av denne musikken har som det meste av musikken fra 80-tallet, bleknet med årene. (Heldigvis er jeg ikke blitt så gammel at alt var bedre før...) Debutplata "Dire Straits" fra 1977 står imidlertid fortsatt som en påle, sannsynligvis fordi den er mer ekte og er en mindre polert pop-plate enn de andre.
Ser nå på disse platene sammen med Mark Knopflers solo-plater som en naturlig utvikling der han har vendt tilbake til sine røtter, til den mer ekte stilen fra debutplata. Kvaliteten på produksjonene har også økt i kvalitet med årene, mannen har øyensylig plukkket en og annen lærdom på veien.
Smaken er selvsagt delt, men at mannen er en av verdens beste gitarister burde det ikke være noen diskusjon om.

Tipper at dette også var grunnen til at Dire Straits ble oppløst. Mark K. ble lei av å produsere pop-plater som skulle selge. Når en artist skal kunne holde på så lenge som han har gjort kan man ikke tenke på salgstall, man må lage den musikken han selv ønsker. Derfor: tilbake til røttene, til det ekte.

Okei, dette ble et sidesprang fra Emmylou Harris.....

Jævli bra skrevet FMG!
Jeg er hjertens enig, spesielt når det gjelder Dire Straits - Dire Straits.
DET er go'plate det!!

Men
Where do you think you're going,
Tunnel of Love,
Private investigations,
Your latest trick
og den STOORE - You and your friend,
er grunner gode nok til å kjøpe alle albumene ;D

Solo-prosjektene, da spesielt den siste plata (shangri-la) er virkelige kose-greier!

Mvh
Rolf Inge

 

[Konrad_Johnsen]

Den beste låten på plata er da også "Goodbye", en melodi med en utrolig, nesten uvirkelig stemning skrevet av Daniel Lanois selv.
Ellers er plata en fin testplate, den avslører diskanten i mangt et analytisk anlegg.  ;D

På min plate er "Goodbye" låt nummer 2, og det står "Steve Earle" oppført. (?)

R

 

[Haavard]

Re: Dire Straits og Mark Knopfler

.

Smaken er selvsagt delt, men at mannen er en av verdens beste gitarister burde det ikke være noen diskusjon om.

Jeg skal prøve å ikke krangle, men jeg er desverre helt uenig. Jeg kan nevne i drøss gitarister som kan traktere gitaren sin både opp og ned, tekniske begavelser vil noen si. Her på forumet er Nils Lofgren sin live plate dratt fram i mange sammenhenger. "Fantastisk" sies det. Han er jo også i lang tid blittt sett på som en fantastisk gitarist. Jeg har ikke hørt live plata, men har hørt noe av det han har laget tidligerer, og mine ørere er det uinteressant. Det samme må jeg si om Mark Knopfler. Kan til en viss grad like de første Dire Straits skivene, og filmplata Cal. Ellers syns jeg han er kjedelig, han greier ikke å engasjere meg. Derfor blir han i mine ørerer bare en middels gitarist. For meg er en stor gitarist en som beveger meg, provoserer meg, får meg til å gråte, får hårene på kroppen til å reise seg, trampe takten følelse, etc. Musikk, og gitarister, handler for meg om følelser og da over hele spekteret. Jeg ser jo det at med min definisjon av hva som er "verdens beste" så blir en kåring umulig da vi alle har så ulike preferanser.

Jeg kan jo i samme slengen trekke fram Toto og Mezzoforte. Dette er jo to band som spiller med en teknisk begavelse som er unikt. Alt er så vanvittig samstemt og "tima og tilrettelagt", men herregud så kjedelig.

Håvard

 

[Haavard]

På min plate er "Goodbye" låt nummer 2, og det står "Steve Earle" oppført. (?)

R

Samme her. Mitt eksemplar er fra 1995. Kjøpte cd'en da den kom ut.

Håvard

PS !!! Roda, du skriver godt i Fidelity. Hilsen "norsklæreren".

 

[mikefish]

hei !

bare for å ha nevnt det da noen lurte på Steve Earle.
en av de fremste artistene i countryrock-tradisjonen.har holdt det gående i 20 år (minst).kjøpte nylig Exit 0 med steve earle & the dukes. sjekk ut spor 4 "angry young man"!. hans største hit er nok "copperfield road". han kjørte hardt med "horsen" i mange år. ga ut for et par år siden cd'en "revolution starts now" og føyer seg inn i rekken av samfunnsrefserene i usa. ble gitt ut før valget der borte sist. låta "condi" er dedikert til en viss dame som han mente "fikk mye fritid fremover". dessverre gikk det ikke slik.

ang. Lanois produserte han også "joshua tree" som løftet U2 opp till stadion-nivået i '87. men visste sikkert alle.

mvh. s.

 

[StereoJoe]

For de som ønsker seg et mer "rocka" møte med Dronningen, anbefales albumet Spyboy. Drivende, tett og tøft. Lyden er også bra.

 

[Jan_I]

Re: Dire Straits og Mark Knopfler

Spilte mye Dire Straits på slutten av åttitallet, "Private Investigations" var en stor favoritt. Mye av denne musikken har som det meste av musikken fra 80-tallet, bleknet med årene. (Heldigvis er jeg ikke blitt så gammel at alt var bedre før...) Debutplata "Dire Straits" fra 1977 står imidlertid fortsatt som en påle, sannsynligvis fordi den er mer ekte og er en mindre polert pop-plate enn de andre.
Ser nå på disse platene sammen med Mark Knopflers solo-plater som en naturlig utvikling der han har vendt tilbake til sine røtter, til den mer ekte stilen fra debutplata. Kvaliteten på produksjonene har også økt i kvalitet med årene, mannen har øyensylig plukkket en og annen lærdom på veien.
Smaken er selvsagt delt, men at mannen er en av verdens beste gitarister burde det ikke være noen diskusjon om.

Tipper at dette også var grunnen til at Dire Straits ble oppløst. Mark K. ble lei av å produsere pop-plater som skulle selge. Når en artist skal kunne holde på så lenge som han har gjort kan man ikke tenke på salgstall, man må lage den musikken han selv ønsker. Derfor: tilbake til røttene, til det ekte.

Okei, dette ble et sidesprang fra Emmylou Harris.....

Et lite sidesprang til:
Hvis dere liker de tidligere Dire Straits,så vil jeg absolutt anbefale albumene til Broren til MK.
David Knopfler synes jeg har noen meget bra album,og spesielt Release er meget bra. ( Høres ut som en Dire Straits mkII )
Kjøpte faktisk MK og EH i går,sitter nå å lytter til denne og synes faktisk ikke at den er så aller verst. ( Første lytt)
Mvh Jan I