Takk! Var egentlig det jeg leste. Men jeg har ikke møtt noen som i ene øyeblikket vedkjenner seg at dem vil gjøre seg delaktig i mord. Og neste øyeblikk er pro life og mener han bør ha en stemme med i en abortdebatt som tross alt egentlig er forbehold kvinners liv. Hvor menn flest gjerne forstår at individets rett til frihet gjør at dem venter på en invitasjon før dem deltar.
Dette samtidig som det fremstår som en uting at staten blander seg i saker og ting når en selv trenger seg på andres rettigheter. Selvmotsigelsene får en til å tenke på utrykket: have your cake and eat it too.
Må du ha det inn med t-skje?
Nr 1.
Man er ikke delaktige i en handling bare fordi man ikke bruker sitt eget liv som innsats for å hindre at en handling forekommer (ref dersom jeg evt skjulte jøder i mitt hjem og ble spurt om jeg skjulte dem.
Nr 2.
Abortspørsmålet handler om hvorvidt man syntes det er rett eller galt å ta liv. Jeg mener det er galt å ta liv. Tilhengere av abort mener det ikke er et liv, og bortforklarer inngrepet som kvinnes rett til å gjøre hva hun vil med sin egen kropp. Men det er jo ikke hennes kropp. I det øyeblikket hun har sex med en mann og det utvikler seg et nytt liv med et eget unikt DNA, så er dette et helt eget individ som da må ha egne rettigheter til liv. Som ikke skal kunne krenkes av andre (hovedsakelig av en mor som er for egoistisk til å ville ta ansvar for resultatet av å ha sluppet en penis inn i seg).
Nr 3. Jeg har ikke sagt NOE SOM Helst om at staten skal blande seg inn i disse sakene. Jeg argumenter kun ut fra et prinsipielt perspektiv.
Men som vanlig skal sosialistene komme med stråmenn.
