Komponenten skrev:
Å begynne på diskusjoner om blindtester med knutinh er neppe det lureste man gjør
Jeg skal være så snill med deg ...
Men når det kommer til stråling er det ikke sikkert at det er like enkelt som med kabler. Om man reagerer kan være avhengig av flere ting enn bare strålingen i seg selv, det kan være en kombinasjon av dagsform, stress, noen dager tåler man mindre og reagerer mer, noen blir tung i hodet når det er torden i luften, noen får gikt-smerter i noen type vær, og kanskje tar det mer tid enn det man har i en blindtest for å få effekt, mennesket er ikke et måleapparat som nødvendigvis får utslag på sekundet, derfor er det ikke sikkert at disse blindtestene viser realiteten.
Testene jeg henviser til har sammenlignet blind og seende tester av el/rf-overfølsomme og kontrollgrupper. Dersom samme person, samme dag, reagerer i løpet av minutter på ruteren eller basestasjonen når hun vet at den er skrudd på, men ikke når det er trukket en gardin framfor, hva skal man mene? Hva dersom dette viser seg å være et mønster som er felles mellom alle man tester som har oppgitt at de er el-overfølsomme?
Legg merke til dette sitatet:
This review showed that the large majority of individuals who claims to be able to detect low level RF-EMF are not able to do so under double-blind conditions. If such individuals exist, they represent a small minority and have not been identified yet.
Man kan ikke bevise at noe er ufarlig, eller at noe ikke eksisterer. Det beste man kan gjøre er å vise at man ikke greier å vise det
Mannen min reagerer som sagt på den trådløse telefonen og routeren, men ikke hver dag. Noen dager går det greit, andre dager kjenner han ubehag. Hva er grunnen til det? Dagsform, hvor mye han har vært utsatt for av stråling den dagen, hvem vet, men skal man tro at han har plager eller skal man avfeie dette som psykiske ting?
Jeg skal hverken si det ene eller det andre om mannen din eller et fenomen som jeg strengt tatt ikke har fagkompetanse innen. Det jeg sier er at fram til håndfaste beviser på noe eksisterer så nekter jeg å late som om et fenomen er "sikkert". Det er betydelig enklere å bevise et slikt fenomen dersom det oppstår deterministisk og repeterbart, og vedkommende får tydelige sykdomstegn. Siden det finnes personer som har denne lidelsen slik, så ville jeg testet på disse først, før jeg testet på personer som har mye mer diffuse utslag.
Om det er en sammenheng mellom mobilbruk og kreft vil vi nok ennå ikke se konsekvensene av det, men hvis det er det, kan konsekvensene bli store om noen år.
Lang tids eksponering med kreft som resultat er som du sier vanskelig å påvise på kort tid. Det er imidlertid veldig skjelden at slike fenomener har en "digital" fordeling, hvor ingen får symptomer de første 20 åra, og 10% får kreft på dagen 20 år etter eksponering. Det vanlige er en eller annen kontinuerlig fordelingsfunksjon, hvor eksponering og tid til sammen leder opp til et tidspunkt hvor sannsynligheten er på topp for skade.
Dersom man kjenner denne fordelingsfunksjonen eller gjør fornuftige antagelse, så kan man slik jeg forstår det oppnå innsikt ved å se på kraftige eksponeringer, og et stort antall personer. I tilfellet stråling fra høyspentlinjer så har man f.eks sett på elektromontører som har jobbet tett innpå høyspent i hele karrieren. Når man ser på tilstrekkelig mange slike og finner at de ikke har økt sannsynlighet for kreft, hva skal man egentlig mene om sammenhengen mellom høyspent og kreft?
Hva prøver du egentlig å si knutinh, at dette er helt uproblematisk, at folk som er plaget bare er hysteriske og at det ikke er noe grunn til bekymring? Føler du deg sikker på at dette er helt trygt?
Personlig bruker jeg mobiltelefon og trådløsruter ubegrenset og uten å frykte sykdom, hvis det er det du mener. Og jeg er frisk som en fisk. Siden jeg har gener for å bli gammel (men noe senil på slutten) så kan vi kanskje komme tilbake til om det var fornuftig av meg på et langt senere tidspunkt?=)
Det jeg prøver å si er at framstillingen i Aftenposten er omstridt for å si det mildt, og at de har gjort en dårlig jobb på det en avis bør gjøre: å samle fakta og meninger uavhengig av om det lager sensasjonelle overskrifter. Når mannen man henviser til som "en av verdens fremste forskere på el-overfølsomhet" har blitt kåret til "
årets forvellare" av Vetenskap och Folkbildning så er det enten uærlig eller inkompetent å unnlate å opplyse leseren om det slik at man kan ta stilling selv.
Each year, VoF appoints "Public educator of the year" as well as the less flattering "Misleader of the year". Below is an English version of the press release explaining associate professor Olle Johansson's appointment as "Misleader of the year 2004".
Following many years of public assertions and cocksure, blatant warnings of numerous negative health effects allegedly caused by electromagnetic fields, associate professor Olle Johansson has been awarded the title "Misleader of the year 2004".
Olle Johansson receives the award as one of the most prominent representatives of the far too many scientists who, to draw attention to themselves and funding for their own activities, disseminate worry among the public in mass media by presenting unsubstantiated hypotheses as established facts. According to VoF, Johansson's own research pertaining to electromagnetic fields is of low quality.
What is meant by low quality in this context needs an explanation. In controversial risk issues, nine criteria are often used (A. B. Hill, Proc R Soc Med 58, pp. 295-300, 1965) as the basis for claiming, for instance, that a specific environmental factor indeed causes a disease. The components of Olle Johansson's activities which concern electromagnetic fields, mobile phones and radiofrequency waves do not fulfill these criteria. This conclusion is also shared by the Swedish Research Council in the report "Research on health effects due to electromagnetic fields" (November 1, 2004, in Swedish), where it is emphasized that the research by Olle Johansson has a weak basis both theoretically and methodologically. In addition the Nordic radiation protection authorities have in a consensus communication noted that scientific evidence for dangers from mobile phones is lacking.
Olle Johansson uses vague, deceptive and suggestive language. This includes unclear use of concepts - one of his more confusing types of phrasings is the one which demands "proof of lack of danger". Such proof never is possible.
VoF has noted that Olle Johansson often speaks outside his area of expertise. Electromagnetic fields are clearly outside his field of competence. As an example, when Johansson talks about microwaves, he indicates that they are comparable with X-rays and gamma radiation, in spite of the fact that these different sorts of electromagnetic waves relate to entirely different physical phenomena. The important variables relating to electromagnetic fields are frequency and intensity. Unless these are given, deliberations about dangers are meaningless.
In addition, Olle Johansson's discussions of DNA strand breaks manifest grave lack of basic knowledge. As an example, Johansson recently (Stockholms Fria Tidning, December 24, 2004, in Swedish) gave an underestimate of the natural occurrence of such DNA breaks by a factor of 100 000. If one wants to be taken seriously a minimum requirement is to be correct at least with regard to orders of magnitude.
Finally, it has been noted that Olle Johansson insinuates that a large number of diseases such as cancer, blood pressure problems, asthma, allergies and sleep disorders, may be caused by electromagnetic fields. He has also come to the conclusion that malignant melanomas may be caused by TV- and FM-transmissions. A few years ago Johansson received particular attention after he claimed that brain damage, and specifically mad cow disease could be caused by the use of mobile phones (Aftonbladet, March 12, 2001).
Et viktig poeng er at dersom vi legger til grunn at slik stråling faktisk betyr noe for mennesket*), så har radiobølger en fin tendens til å avta i effekt med ca 1/(avstand^2):
Hvor d er avstand, Pt er utsendt effekt, og S er mottatt effekt pr areal.
Dette er en forenklet modell gyldig for "fritt rom", men moralen er uansett at effekten avtar veldig fort etterhvert som avstanden øker.
-k
*)Noe som i mine øyne ikke er bevist
