Artikkelen, som i deg selv er mer enn nok tragisk, bommer dessverre en del, slik jeg ser det.
Problemstillingene som tas opp er generelle problemer et hvert samfunn strir med i en eller annen form, og det å dytte ansvaret over på politiske myndigheter tangerer det stupide. I de siste 100 år har så vel dette som andre land ikke visst helt hva som skal gjøres med familieanliggender, det er først i disse dager, der debatten raser om hva "de andre" gjør med sine nærmeste, at dette blir en stor sak. På høy tid, og visst gjør det vondt når knopper brister. Overgrep og mishandling i familier er og har vært tabu i de fleste samfunn, og det er neppe Stoltenbergs fdeil, like lite som det vil være Siv Jensens feil i en tenkt fremtid. At legen ikke sier fra til barnevernet er ikke et politisk problem, det er et systemproblem.
Når denne somaliske kvinnen står fram med saken og i tillegg spisser den, bidrar det til å få sakene på bordet, og forhåpentligvis kan det bidra til at systemet så smått begynner å ta diss utfordringene opp med ny alvorlighet.
For er det en ting vi alle ER enige om, så er det at disse enkeltsakene overhodet ikke er akseptable. Vi må bare ikke rote det til å "ta" gruppen "politikere" eller gruppen "innvandrere". Det blir bare for dumt.
Honkey