Jeg har stor tillit til at andre hører det de sier de hører. Hvorfor i all verden skulle noen lyve om sånt? Derimot kan det være rom for flere mulige tolkninger av
hvorfor de hører det de hører. En sanseopplevelse kommer jo ikke med en gul PostIt-lapp med forklaring på, det må tolkes og forklares ut fra erfaringsgrunnlag og kunnskap. (Teori = forklaringsmodellen man tolker observasjoner inn i.) Det finnes uendelig mange forskjellige forklaringer av enhver observasjon. Det heter
induksjonens problem.
http://en.wikipedia.org/wiki/Problem_of_induction
http://plato.stanford.edu/entries/induction-problem/
Et nærliggende eksempel er her hos meg. Lyden er generelt bra, kanskje veldig bra, men det mangler litt dynamisk "trøkk". Resultatet er at det hele høres litt tilbakeholdent ut. Slik høres det ut, og andre hører det samme som jeg gjør. Hva er grunnen til dette? Det er mange muligheter, alt fra signalkilden (EC EMC1UP brukt som ren transport), DEQX'en som er forforsterker, delefilter og korreksjonsenhet, klasse-D effektforsterkerne (Hypex UcD 180 + 400 + 700), kablene (diverse, mye Kimber og Black Magic), hovedhøyttalerne (dynaBel Euforia ombygget til aktiv drift), eller subwooferen (2x10" Peerless XLS plassert i senter). RoDa mente at det er den digitale korreksjonen som skaper denne tilbakeholdenheten. Electrocompaniet mener at det er helligbrøde å bruke en EMC1UP som transport, ettersom all "magien" sitter i DAC-kortet. Andre ville sikkert ment at dette skyldes kablene, som sikkert burde vært solid core med enda større tverrsnitt.
Selv har jeg lyttet, målt, simulert, regnet og fundert, og kommet frem til at det sannsynligvis er en kombinasjon av høyttaler og rom. Slik høyttalerne må stå av hensyn til husfreden og tonal balanse forøvrig, vil det oppstå en kansellering rett under 100 Hz pga refleksjonen fra frontvegg. Dessuten vil det oppstå noen kanselleringer rundt 1000 Hz pga refleksjoner via gulv og tak. Det ser jeg av frekvensmålinger i rommet, samtidig som jeg kan regne det ut fra lydhastighet og avstand, pluss at jeg vet at frekvensbåndene rundt 100 Hz og 1000 Hz er psykoakustisk viktige for opplevd dynamikk. Til en viss grad kan jeg kompensere med EQ/romkorreksjon, men det er klare begrensninger i hvor mye lydtrykk 2 x 6,5"- elementer greier å skape ved 100 Hz, selv med 400-watts effektforsterkere i ryggen, og hvis jeg deler sub'en høyere enn det, vil den bli lokaliserbar i lydbildet. Jeg får til et brukbart kompromiss ved å plassere sub'en litt nærmere veggen enn hovedhøyttalerne (kansellering ved forskjellige frekvenser, sub høyere enn hovedhøyttalere) og så la hovedhøyttalere og sub overlappe hverandre i dette frekvensbåndet. Likevel er det ikke helt "rockefot", og det er "right out" å løse dette vha akustiske tiltak i rommet, igjen av hensyn til husfreden.
Derfor har jeg drodlet meg frem til et par høyttalere som er konstruert for å motvirke nettopp dette fenomenet. Mye membranareal, høy følsomhet for tilstrekkelig headroom, og basser på baksiden for å jevne ut den stående bølgen ved 100 Hz. (Se høyttalertråden i signaturen - jeg holder på å samle sammen delene til å bygge dem.) Når de omsider blir ferdige får vi høre hva som skjer. Men her kunne jeg kastet bort
veldig mye penger på diverse komponent- og kabelbytter som ikke ville gjøre noen som helst forskjell.
Tommelfingerregel: Det skader sjelden å vite hva man holder på med.