oddgeir skrev:
Mange fine dirigenter der ute, men hva er det som skiller det store fra alle de andre, som åpenbart også er dyktige. Hva er det de store gjør med partituret, med orkesteret, med atmosfæren, som de andre ikke gjør?
I hvor stor grad kan en enkelt dirigent "forandre" et etablert orkester?
Og til slutt, når man betraket dirigenter in action, så ser det ut som om eneren er opp. Men den er jo ned. Hva er det som skjer?
Dette er gode spørsmål som det er vanskelig å gi noen fasit eller svar på oddgeir......minst like mange svar som det finnes dirigenter, musikere og lyttere.
Hva som gjør at en dirigent er stor og hvem som er det, kan også diskuteres. Bare se på bla. symfonitrådene som er kommet i det siste.....
Noen sier at en dirigent IKKE skal røre ved et orkesters egenart og klangfarge etc, mens noen vil prøve å forandre på det den tiden de er der.
Det siste tror jeg nok ikke så mange dirigenter praktiserer i dag. Det hørte vel mest til de gamle mastodontene av noen dirigenter
Det vanligste er vel å få det beste ut av det orkesteret de har til rådighet, og formidle sine tanker om tolkning til orkesteret og få det omsatt i konsert eller plateinnspilling.
Sikkert mange her inne som har mange tanker og sterke meninger om dette du tar opp. Skal bli spennende å følge med!!
Et lite svar på det siste spm ditt:
Mange dirigenter liker å ha pulsen godt i forkant av musikken.
Om en ser på foreks. Oslo Filharmoniens sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste, er han en av dem som man ser ligger godt i forkant av spillt musikk.
http://www.oslophil.com/no/Om_oss/Sjefdirigent/?aktiv=1
Men nå er det natt og hodet er ikke lenger helt i vater, så jeg skal ikke skrive mer i dag....
