Minitest av dirac
Har lasta ned demo og testet litt i går og i dag.
Først rommet. Som man kan se nederst på bildet er det et skeivt oppsett med for lang avstand til lyttestol, en vegg altfor nærme venstre ht og en dør rett bak høyre. Jeg flytter høyttalerne når jeg vil i egomodus og kommer til å lage filtre både for vanlig oppsett og egooppsett med ht lenger fra veggen.
Vis vedlegget 175855
Bruker m-audio fast track (usb mikrofonforsterker) og behringer ecm 8000 (mikrofon) til å måle med. Kosta meg rundt 1000 fra finn. Å måle med dirac var ganske enkelt. Å lage et filter med en eq-kurve man liker litt vanskeligere. Softwaren er enkel å forstå, men når man skal velge target-curve for filteret så er det så utrolig store forskjeller på forskjellige kurver.
Jeg testa først med en ganske flat kurve. Det låt som forventet spist og fært. Nå lytter jeg til en kurve som faller ca 10 db fra 20hz til 20khz. Det låter fint.
Forskjellene er til dels dramatiske. MYE større enn kabelbytter, forsterkerbytter osv. Hørte på Susanne Sundfør i stad. Hun har en krevende stemme som kan bli for hard. Den var nå mer oppløst og flottere enn tidligere. Instrumentene er bedre separert og har bedre mikrodynamikk. I bassen er det mye mer jevn frekvensgang. Det høres godt f.eks når en synthbass er like kraftig på de forskjellige tonene. Før var noen toner lavere eller høyere enn andre.
Jeg vil påstå at for alle som driver med datamaskinavspilling bør vurdere en form for romkorreksjon i maskinen. Jeg kommer nok til å velge Dirac fordi det er enkelt og fordi jeg bruker MAC. Audiolense er en konkurrent og sikkert like bra eller bedre, men litt mas på mac fordi jeg da må lage filtre i bootcamp.
Her er bilder av frekvenskurver og impuls før og etter. Det er ikke denne targetkurven jeg bruker nå. Den som er vist ble litt for lys.