Din politiske orientering

[knutinh]

1. Fordeling. Skal forskjellene jevnes ut, kan de trygt øke eller er status quo ok? Eller er absolutt velstand viktigere enn relativ fordeling? Er fallskjermer i næringslivet uproblematisk, symptomatisk for et samfunn i moralsk forfall, eller agurk-nytt?

2. Statens stilling. Er en sterk og aktiv stat en garantist for like muligheter og frihet, eller det motsatte?

3. Statskirke. Hører stat og kirke sammen eller ei? Skal kirken selv få bestemme om de ønsker homofile prester?

4. Fremmede kulturer. Er det mulig at vidt forskjellige kulturer lever tett innpå hverandre i respekt, eller er det best at man holder seg på hver sin kant av kloden? Finnes det absolutte mål på kvaliteten av en kultur (så som graden av individuell frihet)?

5. Kriminalitet Straff er primært for å reformere forbrytere? Eller for at samfunnet skal ha "hevn"? Eller preventiv virkning? Er dagens straffesystem for "mild" eller tilpasses forbryterne livet utenfor i for liten grad?

6. Likestilling Det eksisterer forskjeller mellom kjønnene, og slik er vi skapt? Eller alle skal ha like muligheter uansett? Eller det er en egen-verdi at kjønnsfordelingen er jevnest mulig på alle måter i samfunnet?

7. Internasjonal lov. Er FN et instrument som trygger verdensfreden, og internasjonale avtaler nødvendig for å holde diktatorer og demokratisk valgte mørkemenn på plass, eller er det et onde som hindrer gode statsledere i å utøve sitt mandat best mulig?

8. Krigen i Irak. En fornuftig og human gjerning for å fjerne en ond tyrann? En handling som var rett basert på datidens etterretning, men som i etterkant viste seg å være et feilsteg? En handling som allerede i utgangspunktet var feil? Et ondsinnet komplott fra mørke krefter?

9. Lobby-virksomhet I ethvert samfunn vil det finnes pressgrupper, og disse har rett på å bli hørt? Lobbyister er en fare for demokratiet? Bindinger mellom LO og AP er forkastelig, men bindinger mellom bedrifter og politikere er greit?

10. Skjebnen. Er det mulig å starte som fattig-fant og ende opp som Røkke? Bør det være mulig? Har samfunnet mekanismer som "trykker ned" de undertrykte, eller kan sosialklienter i større eller mindre grad skylde seg selv at det er havnet i en uheldig situasjon?

11. Kollektivisme. Er stats-organisert kollektivisme et fenomen som med kommunismen har vist empirisk at det ikke fungerer? Er kommunisme en trussel mot individet? Kan sosialisme tenkes å fungere hvis man implementerer det på en annen måte? Gi etter evne motta etter behov?

12. Politikk. Identifiserer du deg sterkest med Norsk politisk venstre-side eller høyre-side?

-k

 

[Holmium]

1. Nåværende forskjellsnivå er ok, men vi begynner å nå en grense. Som BT sier, de bør ikke bli altfor store. Fallskjermer er et problem da de utbetales som følge av at folk har gjort en udugelig jobb. Bedre med prestasjonsbaserte bonussystemer.

2. Sterk og aktiv stat, som både bedriver virksomhet og stiller krav til det private. Jeg synes ikke ting som skolesystem, helse ol skal bli fritt vilt.

3. Jeg synes ikke det bør være en statsreligion, men samtidig må staten ha en viss oversikt over de religionsmiljøene som er. Skal religionene følge sine skrifter vil de jo bryte en masse lover. Den norske lov må stå over de interne "lovene" og retningslinjene religionsmiljøene har.

4. Absolutte mål på kulturkvalitet finnes nok ikke, men mange vil nok påstå at det finnes. Det paradoksale er dog at ulike grupper har forskjellige absolutte definisjoner. Totalt forskjellige kulturer tett innpå hverandre vil forårsake konflikter da det er store avstander i mange etiske og religiøse spørsmål. Enkeltpersoner som velger å flytte til områder med en annen kultur bør dog tilpasse seg best mulig i mine øyne. Det betyr ikke at man skal være enig i alt og ikke gjøre noe på sin måte, men man skal følge lover og nødvendige skikker og regler. Ikke provosere unødvendig. Er reglene i området man velger i mot alle sine egne prinsipper bør man revurdere å flytte dit.

5. FN er totalt sett nødvendig og nyttig. De gjør sikkert sine overtramp og blander seg unødvendig inn i konfliketr de bør la være. De belyser også en del problemer omkring i verden og prøver å løse saker på en jamt over fornufig måte. De har innarbeidet mange gode retningslinjer. Dessverre er de veldig avhengig av støtte fra USA og amerikanerne har en enorm inflytelse på FN-vedtak og -arbeid. Men det er nå bedre enn at USA, Kina osv skal herje fritt på eget initiativ.

6. Preventivt.

7. Likestilling bør oppnås, men samtidig skal kjønnsforskjellene tas hensyn til.


Alle punktene kan selvfølgelig diskuteres i det vide og brede, men dette var et kort sammendrag.

 

[Gjestemedlem]

1. Store forskjeller er helt ok. Men alle bør sikres en minimum levestandard som er betydelig høyere enn i dag, f.eks. gjennom borgerlønn. Fallskjermer er uvesentlig.

2. Staten bør holdes på et nødvendig minimum. Sterk på de områdene der deres ansvarsområde ligger. Men mest mulig begrenset som påvirker av folks dagligliv, valg, livsstil og livsutfoldelse. Staten bør i større grad beskjeftige seg med rene øknonomiske og administrative oppgaver.

3. Kirken bør være uavhengig av staten, utnevne sine egne ledere og finsnsiere sin egen drift. Ingen statskontroll og ingen statstøtte.

4. Det er fult mulig å blande kulturer og skape nye. USA er et godt eksempel på at kulturer fra hele verden kan samles og blandes. Byer som NYC og Amsterdam viser at det går an. Problemer oppstår når religion blandes sammen med politikk. Innvandring bør skje på individuelt grunnlag og ikke pga. grupetilhørighet.

5. Straff skal brukes for å minimere skadevirkingene av kriminalitet på samfunnet. Enten ved å kontrollere individers muligheter til kriminalitet, skremme andre fra det samme men også minimere sjansene for tilbakefall etter straff. Alle deler er viktige. Likeledes skal ikke straff brukes for å fremme et moralsyn, livvsyn, religion og heller ikke brukes i tilfeller der forbrytelsen kun går utover forbryteren. Ingen skal straffes for f.eks. å ha sex med en folkevogn, røyke en tullipan eller kutte av seg lilletåen med en sløv brødkniv.

6. Like rettigheter, men uten tvangsvirkemidler, kvoteringer og lover som skal påvirke holdninger. Tradisjonell feminsime er like forkastelig som de andre ekstrem-ismene.

7. FN er greit som en prateklubb. De har ingen reell makt. Sysler med noen greie prosjekter men har ingen tyngde. De gjør det som USA tillater dem å gjøre, og er således relativt uviktig i dagens situsajon. Organisasjonen har potensiale. EU, NATO og WTO er viktigere.

8. Krigen i Irak ble startet utelukkende et som amerikansk forsøk på kontroll over oljeressursene. Våpen, diktatorer, terrorister o.l. er kun brukt for å rettferdiggjøre dette. Saddam satt fint i stolen helt til han begynte å yppe med Kuwaits oljereserever som USA i praksis kontrollerer.

9. Lobbyister er ikke til å unngå. Men det bør være stor åpenhel omkring bidrag til politikere og politiske partier. Tenk hvilken dramatisk effekt det ville ha hvis f.eks. Fredrisen donerte 1 millard til FrPs valgkampfond fordi han følte seg dårlig behandlet av norske skattemyndigheter.

10. Man har alle muligheter til å slå seg frem hvis man bare vet hvordan og er villig til å satse eller være hensynsløs nok.

11. Sosialisme er overgrep mot det frie mennesket. Sosiale ordninger og hjelp til vanskeligstilte er helt nødvendig, men aldri på bekostning av individuelle rettigheter og friheter. Det går fint an å kombinere liberalisme med engasjert sosialt ansvar.

12. Høyre - Venste aksen dekker dårlig det tredje alternativ. Det Liberale. Det er riktigere å se politisk inndeling som en trekant med Sosialisme-Konservativisme-Liberalisme som hjørnene. Liberalisme må forøvrig ikke blandes sammen med libertariansme. Eksempel er England med tre store partier: Labour, Conservative og Liberal Democrats. I Norge mangler vi denne dimensjonen i partipoltikken, ihvertfall som politisk retning.

 

[akto]

1. La de som gidder ha fordeler. Agurk-nytt!

2. Nei, det blir en teoretisk problemstilling, all den tid mennesker med makt også har en rekke personlige "preferanser" og vil fronte sitt synspunkt åkke som. Klasseskillet på maktens topp vil bestå uansett, i alle fall så lenge vi ikke lever i et tyrani.

3. Dette må skilles - jo før jo bedre. La folk selv velge hvorvidt de ønsker medlemsskap. Kirke og religion generelt er en uting.

4. Hver sin kant av kloden. Før noen stempler meg som rasist og det som værre er vil jeg presisere at det er kulturforskjellene som gjør "apartheid" til en god idé fra mitt ståsted.

5. Reformere hvor det er hensiktsmessig. Seksualforbrytere og voldtektsmenn bør i tillegg få utført enkle inngrep for å få hjelp til et problem som for denne gruppen viser seg å være lett å gå i samme fella igjen. Trangen til å utføre incest er en farlig sykdom og bør kureres deretter.

6. Vi er alle forskjellig. Kvotering er en uting.

7. Ingen formening.

8. Irak er en "god" fiende, på lik linje med Afghanistan. Idioti.

9. Ingen formening.

10. Sosialklienter kan som regel skylde seg selv, men i noen tilfeller har rett og slett livet gått de i mot. Det er selvfølgelig kjipt.

11. Kommunismen kan fungere så lenge det finnes kapitalister bak.

 

[RJEL]

Hvordan skal kirken greie å finansiere egen drift?
Gjennom kollekt og loddsalg?
Blir en skrøpelig drift da har jeg på følelsen av, så mange trofaste kirkegjengere som vi har i Norge.

Si heller at kirka skal legges ned, for det er det dette i praksis betyr.

 

[akto]

For eksempel...

De kan få midler av tippefondet på lik linje med f. eks. idrettslag.

 

[Gjestemedlem]

Hvordan skal kirken greie å finansiere egen drift?
Gjennom kollekt og loddsalg?
Blir en skrøpelig drift da har jeg på følelsen av, så mange trofaste kirkegjengere som vi har i Norge.

Si heller at kirka skal legges ned, for det er det dette i praksis betyr.

Mange måter de kan skaffe seg inntekter på.

Loddsalg, kollekt og inngangspenger til forestillingene er en måte. Medlemsavgift er en annen. Utleie av lokaler til konserter, møter, inspillinger, giftemål etc. Utleie av tjenester. Donasjoner. Salg av av eiendommer. Avkasting fra fond. Fjernsysnrettigheter. Vafler...

Hvis det viser seg at de har for få interesserte medlemmer til å fortsette driften som i dag så får de skalere ned virksomheten til et naturlig nivå.

 

[Holmium]

For eksempel...

De kan få midler av tippefondet på lik linje med f. eks. idrettslag.

Jepp. Norsk tipping må utvide spillmulighetene slik som de internasjonale selskapene. La oss tippe på neste biskop her og der, første lesbiske prest med minoritetsbakgrunn, neste kirkebrann osv.

 

[Holmium]

3. Dette må skilles - jo før jo bedre. La folk selv velge hvorvidt de ønsker medlemsskap. Kirke og religion generelt er en uting.

Man blir vel bare medlem hvis man er døpt. Så det er jo foreldrene som bestemmer dette i utgangspunktet. Når det er sagt så har jeg også døpt min sønn i kirken så får han selv, når han blir eldre, velge om han vil fortsette å være medlem.

Til sommeren skal jeg utnytte mitt medlemskap i statskirken i form av bryllup i kirken. På høsten skal jeg melde meg ut.

Ingen religiøs tilkytning for meg.

 

[OldBoy]

Min politiske orientering kan oppsummeres i ett ord: Balanse.

Litt kryptisk kanskje, men jeg skal prøve å forklare. I min ungdom var jeg adskillig mer "på barrikadene" eller på ytterfløyene. Helt blå, helt kapitalist, helt pro-USA, helt mot skatt, helt mot alle personlige inngrep fra statens side, helt ....Men jeg har forandret meg.

Jeg starter med å ta tak i et par av de spørsmålene som knutinh har tatt opp.

1. Skal vi utjevnes? Sannsynligvis er ikke dette så lurt, ikke for enhver pris. Men etterhvert har jeg jo også sett og opplevd at det ikke er alle forunt å trekke livets vinnerlodd i det øyeblikk de blir født. Jeg synes faktisk ikke at det er rett og rimelig at de blir straffet hele livet for den uflaksen. Jeg synes heller ikke det er riktig at barna deres blir straffet for det. Greit nok: jungelens lov har ført oss dit vi er, og glemmer vi den, blir vi kanskje sveklinger alle sammen. Ikke bra det heller. Passe av hvert ytterpunkt, eller balanse om man vil, er mer i min smak. Passe sikkerhetsnett og passe jungel, om man vil.

2. Samme med staten. Brukt på riktig måte, kan en sterk og aktiv stat bidra til en god utvikling i et samfunn. Hvis staten ordner opp i det den skal ordne oppi, kan jeg konsentrere meg om å drive med det jeg er god til. Blir staten for sterk, er det problematisk. Samme om den blir for svak. Igjen: Passe er best. Eller balanse, om man vil.

3. Med hensyn til kirkens stilling er jeg også usikker. Det er besnærende å tenke seg at kirken burde løsrives fra staten. La den seile sin egen sjø. Jeg er ikke det minste bekymret for presters seksuelle legning, men er mer bekymret for at en selvstendig kirke kan komme til å mele sin egen maktpolitiske kake fremfor å sysle bare med religion. Ikke noe drømmescenario for mitt vedkommende.

Og slik kan jeg fortsette på knutinh's 10-punktsliste. Ja og nei, og på den ene og den annen side.

Balanse er alfa og omega. Vi er mellom 4 og 5 millioner mennesker bare her i Norge. Hvis vi ikke holder balansen i orden, blir det jo bare kaos. Hva hindrer oss i å utarte til barbariet? Samtidig som vi må spørre hva er det som skaper velstand og en god utvikling? Tar vi i tillegg inn over oss de globale perspektivene, blir man jo bare enda mer pessimistisk. Så mange milliarder mennesker utstyrt med "jungelgener" i en slags balanse?? Sikkert umulig, men allright å tenke seg. Som et slags mål.

Var det ikke Bjørnson som skrev noe slikt som "at siviliseringen er bare et tynt ferniss, og prosessen må gjentas omhyggelig for hver generasjon."

Machiavelli hadde noen pessimistiske tanker om verdens skjeve gang: Det lar seg ikke ved noe jordisk middel hindre at en forfatning utarter til sin motsetning. Demokrati er med andre ord en reaksjon på et diktatur som ikke fungerer, og diktatur er det man roper på når demokrati ikke gjør jobben.

Vel, vel...noen tanker fra en eldre mann i full fart, så får jeg heller komme sterkere igjen ved en senere anledning.

 

[Stipilo]

1. Fordeling. Skal forskjellene jevnes ut, kan de trygt øke eller er status quo ok? Eller er absolutt velstand viktigere enn relativ fordeling? Er fallskjermer i næringslivet uproblematisk, symptomatisk for et samfunn i moralsk forfall, eller agurk-nytt?

Forskjellene er generelt for små, det er for lite lønnsomt å være verdiskapende, ta utdanning osv. Dog er det ikke statsmaktens oppgave å gjøre noe med dette, ei heller å jevne ut forskjeller, det får markedet ta seg av. Et skattefinansiert minimumstilbud for de som ikke kan forsørge seg selv (brakker + mat og helsestell) er akseptabelt.

2. Statens stilling. Er en sterk og aktiv stat en garantist for like muligheter og frihet, eller det motsatte?

Staten er lovgivende og forvaltende myndighet, that's it. Statlig eierskap, statlig drift og statlig forretningsaktivitet er generelt en uting og virker passifiserende på samfunnsutvikling og nyskapning.

3. Statskirke. Hører stat og kirke sammen eller ei? Skal kirken selv få bestemme om de ønsker homofile prester?

Stat og kirke bør naturligvis skilles, adskilt kirke og stat burde være en forutsetning for å kunne klassifiseres som demokrati. Jefferson postulerte "en vegg" mellom stat og kirke i den amerikanske grunnloven, det gjorde han helt rett i. Kirken kan ansette eller utelukke heterofile, homofile, dendrofile, araknofile eller hva de vil. Det er ikke andres anliggende.

4. Fremmede kulturer. Er det mulig at vidt forskjellige kulturer lever tett innpå hverandre i respekt, eller er det best at man holder seg på hver sin kant av kloden? Finnes det absolutte mål på kvaliteten av en kultur (så som graden av individuell frihet)?

Forskjellige kulturer kan sameksistere i samfunn som ikke er bygget på offentlig velferd og individuell klientifisering og passifisering. Derfor fungerer det i USA, men ikke i Europa. Et samfunn tuftet på individualisme vil utvaske kulturforskjeller, et samfunn tuftet på kollektivisme vil sementere dem. Ja, det finnes absolutte mål på kvaliteten til en kultur, kulturrelativisme er et tullebegrep.

5. Kriminalitet Straff er primært for å reformere forbrytere? Eller for at samfunnet skal ha "hevn"? Eller preventiv virkning? Er dagens straffesystem for "mild" eller tilpasses forbryterne livet utenfor i for liten grad?

Straff er primært til for å etablere orden i et samfunn. Norske straffer for voldsforbrytelser er alt for milde, straffene for trafikkforseelser, skattesnusk og "usømmelig" oppførsel alt for strenge.

6. Likestilling Det eksisterer forskjeller mellom kjønnene, og slik er vi skapt? Eller alle skal ha like muligheter uansett? Eller det er en egen-verdi at kjønnsfordelingen er jevnest mulig på alle måter i samfunnet?

I et individualistisk samfunn er kjønn uvesentlig. Du er personlig og egenhendig ansvarlig for hva du gjør ut av livet. Kvotering og særlover for minoriteter er noe herk.

7. Internasjonal lov. Er FN et instrument som trygger verdensfreden, og internasjonale avtaler nødvendig for å holde diktatorer og demokratisk valgte mørkemenn på plass, eller er det et onde som hindrer gode statsledere i å utøve sitt mandat best mulig?

FN er en pappmasjé med liten reell handlingskraft. Stort sett diskuteres det rundt et bord mens massakrer pågår og man får sjelden gjort noe. Ressurssluket er voldsomt. FN er i stor grad irrelevant slik det er organisert i dag. Geneve-konvensjonene og IDHR er imidlertid svært vesentlige dekreter, FN gjør seg best som tenketank.

8. Krigen i Irak. En fornuftig og human gjerning for å fjerne en ond tyrann? En handling som var rett basert på datidens etterretning, men som i etterkant viste seg å være et feilsteg? En handling som allerede i utgangspunktet var feil? Et ondsinnet komplott fra mørke krefter?

Relativt uinteressant. En handling i egeninteresse, greit nok utgangspunkt, men særdeles slett gjennomført. Om det var fornuftig vil tiden vise.

9. Lobby-virksomhet I ethvert samfunn vil det finnes pressgrupper, og disse har rett på å bli hørt? Lobbyister er en fare for demokratiet? Bindinger mellom LO og AP er forkastelig, men bindinger mellom bedrifter og politikere er greit?

Som lovgivende myndighet bør ikke statsmakten ha noen bindinger til forretnings- eller organisasjonslivet, eller for den del særinteresseforeninger. Totalt skille er det eneste akseptable.

10. Skjebnen. Er det mulig å starte som fattig-fant og ende opp som Røkke? Bør det være mulig? Har samfunnet mekanismer som "trykker ned" de undertrykte, eller kan sosialklienter i større eller mindre grad skylde seg selv at det er havnet i en uheldig situasjon?

Skjebne finnes ikke, du er et produkt av dine handlinger. Ja, det er fullt mulig å begynne som fattig og ende opp som Røkke.

11. Kollektivisme.
a) Er stats-organisert kollektivisme et fenomen som med kommunismen har vist empirisk at det ikke fungerer?
b) Er kommunisme en trussel mot individet?
c) Kan sosialisme tenkes å fungere hvis man implementerer det på en annen måte?
d) Gi etter evne motta etter behov?

a) Ja.
b) Ja.
c) Nei.
d) Tåpelig idé.

12. Politikk. Identifiserer du deg sterkest med Norsk politisk venstre-side eller høyre-side?

Høyre-siden.

 

[322_911]

Mitt politiske ståsted sier meg at vi alle er slaver i et markedshierarki. Men muligheten for selv å innta en autoritær rolle (og derved selv å undertrykke) appelerer så til våre mørke sider at vi glatt finner oss i det, samt klassisk uvitenhet.

Noen kan endatil finne på å uttrykke seg slik som Akto og Stipilo: somme i villrede, somme i rein skjær faenskap, nedrighet, og egoisme - da de ikke evner sparke i annen retning (de virkelige svakeste blant oss).

Mitt politiske ståsted sier meg også at knutinh vil finne stor glede av å putte meg i enbås som passer hans "rasjonelle" normer. En glede jeg ikke unner ham.

Til sist sier mitt politiske ståsted meg: føkk dere, sola skinner!

Ærbødigste hilsen
TheAtl

 

[kbwh]

Fissoffatoyoutoo!  ;D

(beklager OT)

 

[noruego]

Min politiske orientering kan oppsummeres i ett ord: Balanse.

Politisk balansert er vi jo alle som én.

 

[Boffen]

Før var jeg Sentrumskommunist, nå er jeg liberaler , (hva det enn måtte bety).

 

[Holmium]

Kirken kan ansette eller utelukke heterofile, homofile, dendrofile, araknofile eller hva de vil. Det er ikke andres anliggende.

Interessant holdning.
Tydelig at kirkens retningslinjer dermed kan heve seg over loven. Skal andre bedrifter også kunne gjøre det?
I så fall hvorfor / hvorfor ikke?
Kan alle lover brytes av kirken (og evt andre)?

 

[Gjestemedlem]

Interessant holdning.
Tydelig at kirkens retningslinjer dermed kan heve seg over loven. Skal andre bedrifter også kunne gjøre det?
I så fall hvorfor / hvorfor ikke?
Kan alle lover brytes av kirken (og evt andre)?

I dag, når prestene er ansatt i staten, må de følge de retningslinjer som gjelder for ansettelser ellers. Hvis de blir løsrevet og organisert som en sekt så kan de mer styre seg selv. Det er jo heller ikke lov å diskriminiere pga. religion menjeg tror neppe en muslimsk mullah eller buddistisk prest ville fått jobb i kirken. Bibelen er jo full av menneskefiendtlig sludder, men hvis ikke kirken kan preke dette forvinner jo hele meningen med dem.

 

[oddgeir]

Før var jeg Sentrumskommunist, nå er jeg liberaler , (hva det enn måtte bety).

Utrolig hva noen år på HFS kan utrette. ;D ;D

 

[KJ]

Jeg blir stadig vekk usikker på min politiske koloritt, solid plantet et eller annet sted rundt om kring Høyre, Venstre og/eller DNA, bare så synd at alle partier tildels bommer på vesentlige saker.

1. Fordeling. Skal forskjellene jevnes ut, kan de trygt øke eller er status quo ok? Eller er absolutt velstand viktigere enn relativ fordeling? Er fallskjermer i næringslivet uproblematisk, symptomatisk for et samfunn i moralsk forfall, eller agurk-nytt? ...

Fordeling er viktig, vanskelig og ofte missforstått. Fordeling sammensauses ofte med retferdighet som ikke gjør begrepet enklere å forholde seg til. Jeg mener fordelingspoiltikk er viktig for å unngå at avkom av «mindre bemidlet opphav», i for stor grad får sine framtisutsikter styrt og begrenset av sitt opphav. Det øyeblikket fordelingspolitikk blandes inn i skattepolitikk, og som nevnt ofte sammen med rettferdighet, så blir det ofte fort uoversiktelig, og intensjonene med tiltak/endringer/innrettninger av skatteordninger virker ofte mot sin hensikt. Litt retorisk/populistisk så er det mest rettferdige skattesystemet, et skattesystem som tar færrest mulige hensyn til allt som det skal tas hensyn til. Min tese er rett og slett at des mer komplisert og uoversiktelig et skattesystem er des mer urettferdig er det ...

...
2. Statens stilling. Er en sterk og aktiv stat en garantist for like muligheter og frihet, eller det motsatte?
...

En domminerende stat ender fort opp med å binde opp store deler av samfunnets ressurser, hvor vidt dette er et gode avhenger i stor grad av hvordan staten agerer. Jeg har som sådan ikke et prinsippielt synspunkt på statens størrelse, så lenge de enkelte bestandeler er rimelig godt overveid, og totaliteten ikke blir «absurd». Ettersom jeg i dette spørsmålet sitter på innsiden av systemet kan jeg muligens beskyldes for å være innhabil, men min oppfatning er at flere elementer av statsapparatet (egentlig offentlig sektor) er mindre veloverveid. Ofte for jeg inntrykk av at det er for mange «gode formål», og enkelte elementer lvere for lett på forhidtorien kontra framtiden ...

...
3. Statskirke. Hører stat og kirke sammen eller ei? Skal kirken selv få bestemme om de ønsker homofile prester?
...

Historisk sett hører stat og kirke sammen. Men på samme måte som et «moderne monarki» er det en anakronisme og overlevning fra et føydalstyre ...

...
4. Fremmede kulturer. Er det mulig at vidt forskjellige kulturer lever tett innpå hverandre i respekt, eller er det best at man holder seg på hver sin kant av kloden? Finnes det absolutte mål på kvaliteten av en kultur (så som graden av individuell frihet)?
...

Min prinsippielle oppfatning er at kultur i stort og smått er en berikelse - kultur har ingen kvaliteter utover de som er «bærere» av kulturen. «Fremmede» kulturer kan ofte bringe konflikter og spenninger, noe jeg faktisk ser på som et gode. For håpentlig bidrar femmede kulturer til å styrke «vår» egen kulturelle identitet, noe som på alle måter må sies å være et gode; med mindre «vi» har så store mindreverdighetskomplekser at det også blir et problem ... På den andre siden så vør vi snarest kvitte oss med denne rarer formen for kulturelt betinget snilisme som gir FrP litt for mange gratispoenger. When in Rome, do as the Romans!

...
5. Kriminalitet Straff er primært for å reformere forbrytere? Eller for at samfunnet skal ha "hevn"? Eller preventiv virkning? Er dagens straffesystem for "mild" eller tilpasses forbryterne livet utenfor i for liten grad?
...

Totaliteten i straffesystemet virker ofte litt ute av takt og dårlig balansert - straff skal kun være korrektivt, preventivt, avskrekkende, prohibitivt m.v., det skal ikke reflektere samfunnets «behov» for hevn, ettersom samfunnet ikke skal ha behov for hevn. Men også straffesystemet/-utmålingen må ha en viss dynamikk i frohold til å tilpasse seg endringer i den kriminelle virkeligheten ... det viktigste tror jeg dog er å gjøre verden litt enklere slik at man i større grad unngår at «normale» mennesker tilstadighet bryter loven «uaktsomt». Lovverket skal aktes, men da må det også være slikt at hver enkelt av oss er i stand til å akte det ...

...
6. Likestilling Det eksisterer forskjeller mellom kjønnene, og slik er vi skapt? Eller alle skal ha like muligheter uansett? Eller det er en egen-verdi at kjønnsfordelingen er jevnest mulig på alle måter i samfunnet?
...

Deler av likestillingspolitikken som en del andre «myke politikkområder» savner to sentrale begreper - «rimelighet» og «bagatellmessig» ...

...
7. Internasjonal lov. Er FN et instrument som trygger verdensfreden, og internasjonale avtaler nødvendig for å holde diktatorer og demokratisk valgte mørkemenn på plass, eller er det et onde som hindrer gode statsledere i å utøve sitt mandat best mulig?
...

Jf. kultur vs «fremmed kultur». Værden, den nordlige halvkule, den sørlige halvkule, østen, vesten, den nye verden, den gamle verden, Afrika og Søramerika, Norge, Island, deg og meg og de fleste andre av jordens snart (?) 7 mrd. mennesker etc. trenger et internasjonalt - multilateralt - forpliktende sammarbeid - FN er det vi har, og vi skylder oss selv å gjøre det beste ut av det. Nordmenn liker ikke å bli pålagt ting og tang fra Brussel, men av og til ønsker vi å pålegge andre landt ting og tang ... hvordan henger det sammen? Å ha en global institusjonell politisk overbyggning som ikke er basert på konsensus tor jeg er en utopi ... jf. Norges to ganger nei til EC/EF/EU, skulle det legitimere europeisk invasjon av Norge?

PS. Norge «trenger» også EU bare så det er sagt ... i større grad enn EU «trenger» Norge ...

...
8. Krigen i Irak. En fornuftig og human gjerning for å fjerne en ond tyrann? En handling som var rett basert på datidens etterretning, men som i etterkant viste seg å være et feilsteg? En handling som allerede i utgangspunktet var feil? Et ondsinnet komplott fra mørke krefter?
...

Med fare for å bli for «sannsigersk»: min holdning før invasjonen:
1) begrunnelsen holdt ikke vann ...
2) «ingen» kom til å savne Saddam ...
3) det kom til å bli en hengemyr som det nesten er umulig å komme seg ut av med ære og samvittighet i rimelig behold ...
4) det kom til å bli et politisk og militært mageplask av episke dimensjoner ...

Jeg har ikke endret holdning siden ...

...
9. Lobby-virksomhet I ethvert samfunn vil det finnes pressgrupper, og disse har rett på å bli hørt? Lobbyister er en fare for demokratiet? Bindinger mellom LO og AP er forkastelig, men bindinger mellom bedrifter og politikere er greit?
...

Bindinger i alle himmelrettninger vil alltid forekomme og er umulige å bli kvitt (antagelig heller i ønskelig å bli kvitt) ... så lenge ting skjer i det åpne landskap så kan resten av verdenen forholde seg til det. Jeg ser på korporatismen som et demokratisk problem, da det fort kan bli ubalanse i forhold til de demokratiske prosessene, men også så godt som umulig å bli kvitt ... så derfor registreringsplikt for profesjonelle lobyister, finansielle og andre bidragsytere til politiske partier og enkeltpersoner, åpenhet om forbindelser og besluttningsprosesser. Den store utfordringen slik jeg ser dette er å sikre for en «passende/funksjonell» åpenhet i byråkratiet ...

...
10. Skjebnen. Er det mulig å starte som fattig-fant og ende opp som Røkke? Bør det være mulig? Har samfunnet mekanismer som "trykker ned" de undertrykte, eller kan sosialklienter i større eller mindre grad skylde seg selv at det er havnet i en uheldig situasjon?
...

Skjebne og skjebne fru Blom? For de som ønsker det så bør det og skal det være mulig (heldig vis ikke garantert). Kollektivt så har vi en stammekultur i Norge som er rimelig rotfestet. I et såkalt sosialdemokratisk samfunn vil det alltid være en utfordring å ansvarliggjøre enkeltmennesker i forhold til egene handlinger, og da sælig i forhold til hvilke stønadsformer de utnytter og missbruker ...

...
11. Kollektivisme. Er stats-organisert kollektivisme et fenomen som med kommunismen har vist empirisk at det ikke fungerer? Er kommunisme en trussel mot individet? Kan sosialisme tenkes å fungere hvis man implementerer det på en annen måte? Gi etter evne motta etter behov?
...

Jeg vil muligens hevde at stats-kollektivismen/sosialdemokratiet - er en trussel mot samfunnets kollektive (i forstand av summen av samfunnets individer) ansvarsfølelse og empatiske kapasitet. I dagens Norge er det litt for lett å henvende/adresser alle «problemer» til staten i stedet for å gjøre noe med dem selv ... Staten har også litt problemer med å forholde seg til kyniske «tapere».

...
12. Politikk. Identifiserer du deg sterkest med Norsk politisk venstre-side eller høyre-side?
...

Er det mulig å være en sosaldemokratisk, konservativ liberaler? Dvs. uten å blit stemplet som sykelig schitsofren?

EDIT: Jeg vil bare tilføye et lite moment som er av fundamental forfatningsmessig betydning: Man kan si my rart om sveitsisk demokrati (for ikke å si folk og fe). Men de har en forfattningsmessig innrettning som jeg finner svært interessant og god:

Landets øverste myndighet er folket!

Til sammenlikning er Norges øverste myndighet en pappfigur av en konge - Lenge leve republikken!

mvh
KJ

 

[Stipilo]

Interessant holdning.
Tydelig at kirkens retningslinjer dermed kan heve seg over loven. Skal andre bedrifter også kunne gjøre det?
I så fall hvorfor / hvorfor ikke?
Kan alle lover brytes av kirken (og evt andre)?

Jeg er ikke av den formening at lovverket skal regulere ansettelseskriterier. Kirken stiller ikke annerledes enn hvilken som helst virksomhet i den sammenheng.

 

[emokid]

Hele diskusjonen rundt statskirke understreker jo bare hvor dårlig disse passer sammen. Kirken må følge statens regler, problemet blir da at kirkens verdigrunnlag (bibelen) er diskriminerende ovenfor homofile som lever i partnerskap.

Skal da kirken følge sine skrifter (for en gangs skyld) eller skal de godta statens regler og være hypokratiske enda en gang?
I mine øyne har statskirken vært en forening og klubb for veikinger som ikke tør følge boka de er så utrolig glad i. Merker jeg blir litt provosert når prester ytrer "Vi må huske at hovedbudskapet i bibelen er kjærlighet og forståelse", mens de samtidig bøyer bibelen akuratt dit de selv vil.

Da takker jeg heller til Jehovas Vitner, de har i alle fall guts til å følge boka, punktum. Bare synd boka er en eneste syretrip som ikke fungerer i praksisk.

Fniz?

 

[knutinh]

I dag, når prestene er ansatt i staten, må de følge de retningslinjer som gjelder for ansettelser ellers. Hvis de blir løsrevet og organisert som en sekt så kan de mer styre seg selv. Det er jo heller ikke lov å diskriminiere pga. religion menjeg tror neppe en muslimsk mullah eller buddistisk prest ville fått jobb i kirken. Bibelen er jo full av menneskefiendtlig sludder, men hvis ikke kirken kan preke dette forvinner jo hele meningen med dem.

Jeg mener at tros-samfunn har dispensasjon fra likestillings-lovgivning slik at de har adgang til å ansette folk på bakgrunn av tro og kjønn f.eks?

-k

 

[Holmium]

Tja, boka sier vel også at Gud er allmektig og har skapt alt som er, da inkludert homofili. Skal man fornekte Guds skapelser?

 

[kbwh]

Skal man fornekte Guds skapelser?

Fornekte Juliette Binochet? Gud forby!

 

[knutinh]

Jeg er ikke av den formening at lovverket skal regulere ansettelseskriterier. Kirken stiller ikke annerledes enn hvilken som helst virksomhet i den sammenheng.

På mange måter er jeg enig, og i praksis viser det seg jo at selv staten greier å omgå håpløse kriterier for å ansette den de mener er best skikket til jobben.

Samtidig mener jeg at det både kan være rett og fornuftig av staten som arbeidsgiver å ansette minoriteter og kvinner/menn for å motvirke forskjellsbehandling.

Forøvrig tror jeg at bedriftsnorge ødelegger for seg selv ved å foretrekke middelmådige menn/nordmenn framfor flinkere fremmedkulturelle/kvinner, men det er langt derifra og til at jeg vil pålegge dem min rasjonalitet.

-k

 

[omholt]

1. Er for et mer eller mindre flat skattesystem. Staten skal ikke med skatter prøve å jevne ut forskjeller, men det er viktig at har alle like rettigheter i forhold til utdannelse. Et trygdesystem er også viktig.

2. En stat skal først og fremst utøve lover og være forvalter og tilrettelegger. Ønsker en mindre aktiv stat enn det vi har i Norge i dag.

3. Kirke og stat må være adskilt. Kirken må få gjøre det de vil innenfor samfunnets lovverk.

4. Her må man tenke praktisk. Dersom kulturer går dårlig sammen og integrering er vanskelig i et samfunn, er det best med sterk begrensing av innvandring. Nytter ikke å basere integrering på lykkeønsker og drømmer, men på hva som fungerer best der vi er i dag.

5. Straff skal både være preventiv og behandlende. En del straffer i Norge er for milde og har lite preventiv virkning. Behandlingsopplegget/rehabiliteringen for fanger er også for dårlig.

6. Vi er ulikt skapt og noe av kjønnsfordelings politikken er med å på ødelegge rollene. Kvotering er noe stort tull.

7. FN er i dag et svakt organ og utøver for mye feilaktig politikk. Men FN har tidligere spilt en viktig rolle.

8. Krigen mot Irak var feilaktig fordi Irak ikke var en trussel mot USA/vesten. Jeg tror Bush trodde det ville trygge situasjonen for Israel og føre til noe postivt for Midtøsten. Tviler på at olje var grunnen.

9. Vet ikke.

10. Alle har i utgangspunktet like muligheter, men ulike naturlige talenter, oppvekst og miljø betyr mye. Vil ikke si at samfunnet trykker ned folk, men skolesysstemet er for firkantet og det kan ødelegge for enkelte. Skolen bør ha en mer fleksibel undervisningsform hvor man tar utgangspunkt i hvordan hver enkelt elev lærer best.

Ellers er det garantert også mye som kan gjøres med sosialsystemet vårt, men jeg mener det aller viktigste er våre egne valg.

11.
a) "Er stats-organisert kollektivisme et fenomen som med kommunismen har vist empirisk at det ikke fungerer?"
Ja
b)"Er kommunisme en trussel mot individet?"
Ja.
c)"Kan sosialisme tenkes å fungere hvis man implementerer det på en annen måte?"
Hvis menneske var utelukkende godt og ikke gjorde noe ondt, så kunne det kanskje fungert.
d)"Gi etter evne motta etter behov?"
Heh?

12. Mot høyre siden.