Din beste Mozart!

[kbwh]

Det er Mozart-år, folkens!
Hva er ditt favorittverk (velg et verk av 626  ) med hvem og hvorfor? Har du flere favoritter? Det er lov, bare du forteller om det  ;D ;D ;D ;D

Edit: Tror jeg velger Figaros bryllup i Soltis tolkning på Decca. Fest og moro, deilig musikk, spill og sang. Medvirkende til favorittvalget er nok at romoppmålingsduetten avsluttet salget av de gamle Concertoene mine for et par uker siden

 

[theStig]

Sikkert ikke spesielt originalt, men:
1a) Requiem, nr 626 (av 626 - ja, det siste han laget. Døde før det var ferdig... dere har vel sett filmen?)
1b) Ave Verum Corpus, nr 618 (Kjell Hillveg mener dette er det vakreste stykke musikk som noensinne er laget)

Også var det med hvem... hmm? på plate eller? I såfall:
1a) Marriner/St.Martins osv, (Philips)

1b) Vanskelig å velge, men liker godt versjonen på denne skiva:

(Erato)

 

[nb]

Jeg har ALT av Mozart ;D

Men favoritten må bli Requiemet, da helst med Wienerfilharmonien under Karl Böhm. Sikkert håpløst gammeldags tolkning og alt det der, men hva betyr vel det?

Andre favoritter er å finne blant pianokonsertene, særlig nummer 20 i D-moll og 23 i A-dur, for ikke å glemme klarinettkonserten, også i A-dur.

Ellers ligger det mange skatter i kammermusikken som ikke er så veldig kjent. Har ikke numrene i farten, men har veldig sansen for en del av fiolinsonatene, selv om dette neppe er den sjangeren Mozart har størst cred i.

 

[Bach_Man]

med Mozart går det selvsagt ikke an å plukke ut ett verk som favoritt. Men må man så må man:

Favoritten må bli Jupitersymfonien, med den fantastiske, ekstatiske, fugerte finalen og den vakre intense langsomme satsen. Ikke helt sikker på hvilken innspilling jeg foretrekker. Har ikke hørt så mange egentlig. Synes Böhm og Berlinerne gjør den flott på Deutsche Gramophone, men skulle gjerne sett at de hadde med repetisjonen i førstesatsen.

Jeg er også svak for pianokonsert nr. 20. Den har alt en pianokonsert skal ha: En flott dramatisk orkesterdel, stemningsskifter, pianodel som er både innadvent og flamboyant og tre satser som alle er sterke med en finale som faktisk ER en finale - jeg synes at Mozart sine finaler ofte blir antiklimatiske, en lett rondo kan ikke bære det som har gått foran.

 

[KH]

Godt nytt år til alle. Mange bra forslag her. Når det gjelder Mozart har jeg sans for nb's tilnærming noe modifisert; det er så enormt mye bra at det vanskelig kan bli feil å ha alt. Jeg tror han da sikter til en viss complete edition for noen år siden, som jeg faktisk tror hovedsakelig var bra inspillinger (ved ettersyn hadde jeg et godt antall av enkeltboksene i skapet).

Mye tekst her; som dere forstår liker jeg Mozart, men for meg er det et ultimat verk: Don Giovanni. Har 3 inspillinger som utfyller hverandre; Østman/Drottningholm på originalinstrumenter som er meget bra og rimelig realistisk på fremstillingen (litt kynisk og ikke minst humoristisk, pluss god lyd og noe nedrigget versjon) og Haitink fra 1984 som er en tradiajonell og dramatisk forestilling. Andrevarianter kan ha sine sider, men jeg mener fortsatt disse to gir en god kontrast. Jeg har også Gardiners liveinspilling, som jeg synes faller mellom disse to. Noe tradisjonelt og tungt, og barokkinstrumentene blir da ikke luftige nok.

Mvh
Knut

 

[nb]

Joda, det er Philips' Complete Mozart Edition jeg har. Mye bra der, men selvsagt kan man gjøre det bedre om man plukker enkeltinnspillinger, selv om en del av innspillingene til Philips selv er referanser eller nær referanser på mye av sakene. Hadde en del bokser og fikk muligheten til å komplettere til en meget billig penge, og gjorde det da for samleverdiens skyld. Serien er nå gjenutgitt i en superlavprisversjon med færre bokser og mindre forseggjort forpakning, men så vidt jeg kan se er innspillingene nøyaktig de samme.

Men for de som liker Mozart og opera vil jeg anbefale å ta en titt på konsertariene. Mozart har en ikke ubetydelig produksjon her, mener boksen som dekker disse er på 8 svært fullpakkede CD-er, men det burde være mulig å finne høydepunkter på enkeltplater her. Her ligger det virkelig mye flott musikk.

 

[Springbank]

Et av favorittverkene er veldig kort - Meistermusik K477. Det finnes i to instrumenteringer, en instrumentalversjon og en med kor (uten kor tror jeg den heter Maurerische Trauermusik, men Köchel-nummeret er det samme).
Den eneste innspillingen av korversjonen jeg har funnet så langt er på en plate med den fenomenale C-moll-messa (K427) i en innspilling med La chapelle royale /Herreweghe.


Plata anbefales helhjertet, selv om jeg kan styre meg for et par av solistene i messa... Men hva gjør det, Meistermusik er alene verdt kjøpet.
Alternativt kan man lete opp K427 med en guddommelig Sylvia McNair som en av solistene - på en Pillips-innspilling, hvis jeg ikke husker feil. Har dessverre ikke detaljene foran meg her.

Ellers: .
K397 - Fantasie i D-moll med Mitsuko Uchida. Første gang jeg hørte den i radioen satt den som en knyttneve i mellomgulvet.

Og selvsagt komplette pianokonserter med Perahia...
Nei, vent nå litt - var det ETT favorittverk du sa?

 

[kbwh]

Må ha med en favoritt til:
Pianokonsert nr. 22! Andresatsen kan godt spilles i begravelsen min, mens det er Party on! i finalen. Sånn skal det være! Perahia og English CO sørger for framføringen hos meg.

 

[ha_ha]

Et av favorittverkene er veldig kort - Meistermusik K477.  Det finnes i to instrumenteringer, en instrumentalversjon og en med kor (uten kor tror jeg den heter Maurerische Trauermusik, men Köchel-nummeret er det samme).
Den eneste innspillingen av korversjonen jeg har funnet så langt er på en plate med den fenomenale C-moll-messa (K427) i en innspilling med La chapelle royale /Herreweghe.


Plata anbefales helhjertet, selv om jeg kan styre meg for et par av solistene i messa...  Men hva gjør det, Meistermusik er alene verdt kjøpet.
Alternativt kan man lete opp K427 med en guddommelig Sylvia McNair som en av solistene - på en Pillips-innspilling, hvis jeg ikke husker feil.  Har dessverre ikke detaljene foran meg her.

Ellers: .
K397 - Fantasie i D-moll med Mitsuko Uchida.  Første gang jeg hørte den i radioen satt den som en knyttneve i mellomgulvet.

Og selvsagt komplette pianokonserter med Perahia...
Nei, vent nå litt - var det ETT favorittverk du sa?

Joda, vanskelig å velge ett verk, men den nevnte store messe i c-moll er vel det Mozart-verket jeg har spilt mest de siste 15 årene. Sylvia McNair er helt strålende!

- Harald

 

[Bx]

Grosse messe!

Men Mozart lagde ufattelig mye strålende bra musikk.

 

[oddgeir]

Jeg var innom Musikkforlaget på Karl Johan i dag. (de flytter til Kirkegt 30 i helga) Jeg henvendte meg ydmykt til Maestro Kjell Hillveg, og ba han selge meg den beste innspillingen av Tryllefløyten overhodet.
Han lyste opp og hentet Karl Bøhms innspilling fra 1964 med Berlinerne på DG.
Jeg tittet på coveret, og spurte om lydkvaliteten, hvorpå han svarte: Glem det, dette er den beste noen gang.
Jeg har selvsagt vært igjennom Tryllefløyten før, så jeg var litt spent.
Nå sitter jeg og lytter, og han har selvfølgelig rett. Dette er fantastisk.
Er det noen andre av dere som har denne? Deler dere Hilvegs vurdering?

 

[erato]

Muligens de to sentrale strykekvintettene og da særlig den i g-moll. Men jeg er mer av en Haydn-mann...........

 

[achri-d]

Men favoritten må bli Requiemet, da helst med Wienerfilharmonien under Karl Böhm. Sikkert håpløst gammeldags tolkning og alt det der, men hva betyr vel det?

Requiem for meg også, men med Beecham og RPO.

Jeg er også svak for tryllefløyten, noen av pianokonsertene som nr 21, og symfonier rundt nr 40.

Ok - Det er mer: hornkonsertene, spesielt med Dennis Brain, er fin musikk. Det samme kan sies om klarinett- og fagottkonsertene

Mvh

 

[oien]

I tillegg til Requiem, kan Overture to Idomeneo, K.366 og Symphony No.34 i C major K.388 trekkes frem som meget bra verker. Jeg har Georg Tinters tolkning, med Symphony Nova Scotia, live. Ellers er det jo mange gode klaverkonserter!!

 

[awe]

Som vi ser, har de fleste store problemer med å velge bare ett verk av Mozart. Det tar jeg som et godt tegn. Den beste Mozart er å få hørt mest mulig. Dess mer en hører, dess mer forstår en. Det er nok der til hele resten av livet. Hver dag.

Siste nummer av Gramophone handler for en stor del om Mozart generelt og Tryllefløyten spesielt.

Den mest spilte Mozart her i huset denne uken har vært Pletnev i klaverkonsertene 20 og 24. Hvilken artikulasjon og hvilke linjer (og avgrunner), ikke minst i nr. 24. Se opp for finalen og venstre hånd. Simpelthen utrolig. Denne gudeføden kan du kjøpe på Posten(!) for siger og skriver kr 59,50. Nei, det er helt sant. Bare mental svekkelse kan forhindre snarlig aksjon.

 

[kbwh]

Mental svekkelse er helt sikkert årsaken til at jeg ikke har nevnt trioen "Soave sia il vento" fra Cosi Fan Tutte tidligere. Det er Schwartzkopf m.fl, Philharmonia Orchestra og Böhm som står for tolkningskunsten og Walter Legge for skrukunsten i heimen. EMI 1961. Og vi spiller den en gang til...

 

[nb]

Jepp, jeg har den samme innspillingen av Tryllefløyten som nevnes her, og den er virkelig utmerket. Husker ikke helt hvorfor jeg valte akkurat den, men det var enten en Hillveg-anbefaling eller så hadde jeg lest om den ett eller annet sted. Den står seg fortsatt meget godt.

 

[Bach_Man]

Böhm er generelt et virkelig godt argument for big-band Mozart. Det er langt mellom skuffelsene i hans katalog.

 

[erato]

Bøhm er en av de mest konsistent pålitelige i det tysk-østerikske sentralrepertoaret nærmes uansett. Fra og med Mozart til og med Richard Strauss er det sjeldent det han gjør ikke er blant referansene. Med alt som involverer stemmer og sangere har han en utrolig god hånd, har nylig sett hans Elektra på DVD, og hans Ringsyklus fra Bayreuth på midten av 60-tallet - live - er framifrå.

 

[awe]

Karl Bøhm var en skikkelig grinebiter. De fleste, unntatt Birgit Nilsson, var mer eller mindre redde for ham. Karl Ridderbush' parodier og kommentarer om ham er ubetalelig morsomme. Under prøvene lot han nesten alltid orkesteret spille videre mens han slynget ut for det meste syrlige kommentarer. skjellsord og misbilligelse på bred dialekt. Det rare er at så fort han fikk tak i en taktstokk, kom det vakker og gripende klang fra orkesteret. Utrolig. En tenker uvilkårlig på skjønnheten og udyret når en ser opptak fra prøvene. Intervjuer med ham ble rotete og knotete. Det er også rapportert om tallrike eksempler på sangere som løp gråtende og sønderknuste av scenen, ikke minst unge, usikre talenter, etter en dose med ydmykelser og hån fra den store maestro, som visstnok bare fortsatte med et skuldertrekk. Det har vært gjort forsøk på å forklare dette som usikkerhet og kunstnerisk iver/ambisjonsnivå.

Beist eller ei, de som ble sluppet inn i hjertevarmen var/er lojale og entusiastiske, og beretter om noen av sine beste øyeblikk, menneskelig og musikalsk, med Bøhm. De aller fleste ser på ham som en av de virkelig betydelige dirigentene i forrige århundre, og kanskje aller mest hjemme i Mozart, Wagner og Richard Strauss. "Tryllefløyten" er nevnt her, men kanskje "Don Giovanni" (også DGG) er hakket hvassere."Tristan.."(DGG) er et høydepunkt blant operainnspillinger. Tsjaikovskij, derimot, kunne han gjerne ha spart seg for.

 

[Bach_Man]

Visstnok ganske vanlig at legendariske dirigenter ikke fungerer helt på det menneskelige planet, hvilket jo er bakgrunnen for den gamle vitsen (mer akseptabel på engelsk) om hva som er forskjellen på et orkester og en tyr: "The bull has the horns in front and the arse in the back."

Szell er jo en annet navn som er naturlig å trekke frem i den sammenhengen, om ham florerer det med historier om tyrannisk lederstil.

 

[kbwh]

Da Karajan hørte at det fantes et orkester som het "The London Mozart Players" skal han visstnok ha ledd på seg ryggtrøbbel (igjen).
Det ble ikke bedre da han han ble fortalt at de bare var kvinner i det orkesteret. Fin fyr Hebbe.

 

[Bx]

Jeg var innom Musikkforlaget på Karl Johan i dag. (de flytter til Kirkegt 30 i helga) Jeg henvendte meg ydmykt til Maestro Kjell Hillveg, og ba han selge meg den beste innspillingen av Tryllefløyten overhodet.
Han lyste opp og hentet Karl Bøhms innspilling fra 1964 med Berlinerne på DG.

Hvis man har lyst til å SE Tryllefløyten på DVD Video med 2 kanals lyd kan denne anbefales:

På KULTUR, katalognummer D2910,
Produsert i 2000
Dirigent: Franz Welser-Möst

Innspilling med glimt i øyet og mange gode sangprestasjoner. Mer utfyllende og svært treffende omtale her:

http://www.audioxpress.com/magsdirx/ax/addenda/Knight2590.pdf

 

[om.s]

Personlig har jeg sansen for hans klarinett og fagott konserter (KV 622/KV 292,191)

Kanskje ikke det meste kjente fra mannen, men meget vakkert.....
(St Martin/Sir N.Marriner.)

mvh