Diverse Dilldalltråden 1.5

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • PederP

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.04.2019
    Innlegg
    11.387
    Antall liker
    29.526
    Sted
    Nordvest på Jæren
    Torget vurderinger
    7
    The Quantum-Classical Divide Solved: It's All About Sampling Rate
    How undersampling creates quantum uncertainty and oversampling creates classical reality

     

    vidarje

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.10.2009
    Innlegg
    5.664
    Antall liker
    4.089
    Sted
    Rasta
    Torget vurderinger
    1
    The Quantum-Classical Divide Solved: It's All About Sampling Rate
    How undersampling creates quantum uncertainty and oversampling creates classical reality

    Den må jeg lese mange ganger for å forstå noe som helst:LOL:
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    3.010
    Antall liker
    3.614
    Det sytes og klages på energiprisene her i Norge sett opp mot vårt forbruk eller "behov". Men interessant å kike ut stoveglaset og gni navleloa ut av øugane.

    I Italia (Europa) er det strenge nasjonale reguleringer på oppvarming av bygninger/boliger. Landet er delt inn i 5 soner (A,B;C osv). Disse sonene har forskjellige regler for når på året man har lov (!!!) å varme opp huset. Sonenes tidsintervall strekker seg fra (A) 1.desember - 15.mars (6timer i døgnet) og til (E) 15.oktober - 15.april (14 timer). Temperaturen er max 20 grader for privatboliger og 18 grader for offentlige og næringsbygg.

    Dette begrunnes bl.a med miljømessige hensyn, da mesteparten av oppvarmingen er direkte gassfyrt. Har bodd i mange leiligheter i Italia opp gjennom årene. Og en av de første jeg hadde på vinterstid var i en blokk med sentralfyr . Jeg stussa litt da oppvarminga starta kl 10 om morran og stengte 22:00. Merkelig syns jeg da.

    Det var også sentraloppvarmet varmtvann, hver leilighet hadde måler. Og prisen var 100€/kubikkmeter !

    Ellers er det vanlig at hver leilighet har fyren på kjøkkenet, den varmer opp også varmtvann til dusj etc. Man kan høre den kveikje til når man åpner varmtvannskranen. Termostaten for oppvarming står f.eks i ganga som går i mellom rommene. Og de rommene som benyttes lite stenger man dørene til, og radiatorene der strupes ned. Lyset er selvfølgelig bare på i de rommene man oppholder seg i.

    Tidsbrytere på lys i trapper/fellesganger har man hatt siden tidenes morgen. Der er det heller ingen oppvarming !

    Det fins i tillegg noen få mindre soner hvor det ikke er noen tidsbegrensninger på oppvarming. Regionale myndigheter har også muligheter for å overstyre reglene i spesielle tilfeller.
     
    Sist redigert:

    PederP

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.04.2019
    Innlegg
    11.387
    Antall liker
    29.526
    Sted
    Nordvest på Jæren
    Torget vurderinger
    7
    Alderdommens lydspor

    1760534060139.png

    Jeg har en tilbakevendende mareritt om alderdommen, en scene som spilles av i hodet mitt: Jeg sitter på et gamlehjem, i en slitt lenestol, med en kopp lunken kaffe i hånden og et rutete teppe over knærne.

    Hendene mine, som en gang grep om en Fender Stratocaster, hviler nå resignert i fanget. Ørene mine, som i ungdommen vibrerte til Led Zeppelin og Deep Purple på maks volum, må nå tåle en endeløs loop av Vera Lynns «We'll Meet Again». Jeg kaster et desperat blikk mot sykepleieren og trygler om noe annet, noe med sjel, noe med liv. Men høyttalerne svarer med å spy ut «En liten pike i lave sko…».

    Det er da jeg skjønner det: Jeg er fortapt. For mens jeg vokste opp med gitarvegger som ristet grunnmuren, riff som fikk naboene til å ringe politiet og låter som kunne snu verden på hodet, ender jeg altså mine dager med å bli vugget inn i evigheten av svisker som var gamle allerede da jeg ble født. Det er ikke bare musikalsk tortur; det er en slags kosmisk fornærmelse. Hvor ble det av opprøret?

    Hvor ble det av energien som drev oss til å skrike ut tekster om frihet og kaos? Skal alt dette viskes ut av trekkspill og sukkersøte melodier? Jeg frykter ikke alderdommen i seg selv. Jeg frykter lydsporet. Å måtte bruke rullator er én ting – det er kroppen som svikter, men sjelen kan fortsatt rocke. Men om jeg må trilles gjennom sterile korridorer til lyden av «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé», da er det ikke rullatoren som knekker meg. Det er musikken.

    Den sakte, nådeløse kverningen av alt jeg en gang sto for, erstattet av noe som føles som en parodi på livet jeg levde. Så jeg sender en bønn til fremtidens sykehjem: Husk oss, vi som er Woodstock-generasjonen, vi som danset i gjørma, som skrek oss hese til Black Sabbath og headbanget til Metallica. Vi vil ikke dø til trekkspill og sentimentale viser.

    Gi oss fuzzgitarer som svir i ørene, trommesoloer som får hjertet til å hamre, og riff som vekker selv de mest slitne bein til live. Spar meg for «En liten pike i lave sko». Sett på «Smoke on the Water». La oss forlate denne verden med feedback i ørene, med verdigheten i behold og et smil som sier: «Jeg levde. Jeg rocka.» Og hvis dere absolutt må spille noe rolig, noe for å dempe pulsen, så finn fram Pink Floyds «Comfortably Numb». La oss sveve ut i evigheten til David Gilmours gitar, ikke til en polka fra 50-tallet. For oss er musikk ikke bare lyd – det er livet selv.

     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn