Gjestemedlem skrev:
Men alle valg i fotoverden er vel kompromisser?
Som nybegynner som deg er jeg tilbøyelig til å være enig. Å ha en tung bag full av Canon "L"-optikk som ligger igjen på hotellet mens du klatrer Kilimanjaro med ixusen gir deg ikke nødvendigvis de beste bildene.
Å måtte bytte fra macro-objektiv til fast 30mm når guttungen gjør noe spontant morsomt og ikke få det med seg gir heller ikke det beste bildet.
Det jeg prøvde å få fram var at 18-200 ikke trenger å være det beste for alle - selv nybegynnere. Hvis du ikke trenger så mye tele så kan du sannsynligvis få bedre bilder eller lavere pris ved å begrense deg til 18-50mm. Det er også fullt mulig å kjøpe en skarpt lyssterk 18-50mm sammen med en "billig" 70-300mm som blir satt på bare de få gangene noen av oss trenger det.
Hvis vi ser tilbake på hva folk hadde på 80-tallet så var vel mange av speilreflekskameraene parret med bare en 50mm (tilsvarende 30-35mm for vanlige DSLR) evt en moderat fast tele, og likevel ble det tatt mange gode bilder. Noen fundamentalister hevder at zoom er en uting og at man blir flinkere å finne komposisjonen med litt begrensninger. Jeg har ingen formening om det er tilfelle. Men jeg er overbevist om at du kan få optikk av "proff-kvalitet" til samme pris hvis du ofrer en god zoom, evt ofrer noe zoom-faktor.
Som teknolog har jeg litt vanskelig for å innse at mye av verdien i et bilde ligger i motivet og komposisjonen og sentimentale grunner, ikke i ISO-støy og ekvivalent oppløsning. Et teknisk perfekt bilde av nabogutten er ikke like mye verdt som et halvbra ett av din egen.
Grunnen til at jeg gikk for SLR i det hele tatt var at tilgangen på virkelig vidvinkel var begredelig på kompakt-kamera. Nå har jeg en Sigma 10-20mm, men i praksis viste det seg at de aller fleste bildene blir tatt med normal-zoomen ;-)
-k