Noe av det jeg finner mest interessant ved gammel norsk lovgivning er skillet mellom drap og mord. Drap, dvs at handlingen skjedde i offentlighet og/eller at utøveren straks vedkjente seg handlingen offentlig, ble som regel ordnet ved en passe stor "mannebot" til offerets slekt. Mord, derimot, dvs at handlingen skjedde i dølgsmål og utøveren forsøkte å unndra seg ansvaret, ble straffet med fredløshet - i praksis en dødsstraff.
De gamle ville hatt vanskelig for å forstå begrepet taqiyya.
De gamle ville hatt vanskelig for å forstå begrepet taqiyya.
