dermed var det opp med den innlånte cd-spilleren igjen, en mzhzzzzzzzzzzzz..... et eller annet kinavrak.
men den låt slett ikke dårlig!
eller var det bare resten av anlegget til vermin som var så bra?
jeg må si odelsgutten vår, unnskyld, storbonden vår, virkelig har truffet blink med tuningen av dette systemet.
fyttehælavete som det spilte.
på musikk som betyr noe for vermin, så spilte det rett og slett mitt hjemlige anlegg av banen.
og, ja, jeg synes jeg har veldig bra lyd hjemme.
og de som tror at vermin kun hører på unyansert satanmusikk, bør tro om igjen.
den gutten har peil på musikk.
ja, det er hardt, ja, det er mørkt, ja, det river kjøtt, men han spilte utelukkende musikk som selv en halvveis avdanka fyr som meg straks kunne skjønne kvaliteten i.
tøffe riff, en bass som slår hodet av deg, virtuose trommesmell og rytmikk.
en stor opplevelse.
vi spilte også roligere ting som janis ian, og haka mi forble på gulvnivå.
litt rotete og presset var det til tider, men med en bedre kilde på plass tør jeg ikke en gang tenke på hvor fett dette kan bli.
vermin har strevd i årevis med å sette sammen dette anlegget, han har tatt små skritt og vært tro mot idealet.
og fått betalt så det monner!
sånn skal bondebass gjøres!
og hva skjer den dagen han slenger opp to av de?
gulp...