Den gilde RIAA-tråden - hvor alle deler sine erfaringer og favoritter!

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • L

    lark

    Gjest
    MaHa skrev:
    Hvis du ikke er ute etter å bruke mye penger på riia; ja, da er den så god, imo.

    ØivindJ skrev:
    Har hatt en slik i ca. 2 år nå. Himla god? Ikke vet jeg hvor god den egentlig er, men du skal nok legge en del kroner til prisen for å få noe som er bedre, vil jeg tro. Veksler mellom en sjølretippa Ortofon MC 10 Supreme og en Audio Technica AT OC9 mlII som avtaster. Litt lavt output fra Cambridgen med disse pickupene. Hadde forresten problem med dårlig kontakt i MM&MC omskifteren, så jeg loddet like godt en kortslutning forbi hele omskifteren så den kjører konstant MC.
     

    ottone

    Nesten klassiker
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.622
    Antall liker
    12.681
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    ØivindJ skrev:
    Himla god er sikkert riktig, og spesielt til den prisen. Jeg solgte min gamle RIAA, kjøpte denne for pengene og hadde penger til overs. Cambridgen var klart bedre,i mine ører, brukes med en Denon DL304. Dessuten kan den oppgraderes med mer gain på MC og åpnere og mer levende lyd(vist her). Skyldig: Cobra2.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Noen som har erfaring med phono pre-amp der man kan svitsje mellom ulike EQ-profiler? Jeg er dypt inne i å kjøpe vinyl fra 50-tallet og inn i 60-tallet, og da kan det være nyttig å kunne velge en annen EQ-profil enn RIAAs. Slik jeg forstår det så kjørte både DECCA, Philips, RCA Victor, DGG og andre videre med sine EQ-kurver også etter at Recording Industry Association of America innførte sin.

    Så jeg vurderer å kjøpe en Graham Slee Jazz Club eller Revelation, og undrer om noen har erfaringer med disse? De kan stilles inn etter ulike kurver fra perioden det er snakk om. Er også nysgjerrig på alternativer til Graham Slees løsning:



    Revelation: http://www.phonostagepreamp.com/revelation-phonostagepreamp.htm
    Jazz Club: http://www.phonostagepreamp.com/revelation-phonostagepreamp.htm

    http://www.graniteaudio.com/phono/page5.html
     

    Vedlegg

    _RoDa_

    Ikke så veldig hifi-freak lengre
    Ble medlem
    06.02.2010
    Innlegg
    13.741
    Antall liker
    17.846
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    8
    Mener Hifi+ hadde artkler om slikt, vreden.
    Skal bla gjennom de gamle bladene mine og se om jeg finner ut hvilket nummer.
    Var også noe om tre høyttalere, altså dedikert senterkanal....

    Kommer tilbake
     
    F

    fjellvåk

    Gjest
    ARC og Boulder, bl.a., har jo denne funksjonen på noen RIAA`er. Martin Colloms skrev bl.a. dette i en test av ARC sin Ref 2.

    "I dont have many really old classic LPs with those
    alternative equalizations, but tried the other two
    settings anyway, and found that their sound matched
    the overall quality while the subtle shifts in timbre
    they provided were helpful with some recordings. In
    appropriate circumstances these will be invaluable
    in getting the sound just right."

    http://www.audioresearch.com/pdf/HiFCr+RP2.PDF
     

    Pesquera

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.08.2005
    Innlegg
    1.381
    Antall liker
    75
    Torget vurderinger
    11
    Er muligens litt på siden, men EMT JPA 66 burde gjøre susen med variabel EQ og fire innganger.



    Denne er forferdelig kostbar, men det forhindret ikke Image Hi Fi som tester den i siste nummer til å konkludere “Men: Forholdet pris – ytelse er riktig. Helt til siste cent. Punktum”
    Burde for øvrig komplettere din Thorens svært godt.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    40.716
    Antall liker
    44.469
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg er ganske godt fornøyd med denne, jeg:





    Det er et NLE17 (også kjent som DACT CT100) med doble CT102 strømforsyninger i et kabinett fra Hifi 2000 kjøpt via Audiophonics i Frankrike. Eneste tweaky er at jeg satte en DIN-kontakt på inngangen. Da måtte jeg også lage en DIY kabel fra armbase til RIAA-trinn med DIN-plugg i begge ender. 25 cm Belden 9502NH til 19 kroner meteren, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er også skjermet Belden-kabel i de innvendige signalveiene og Huber & Suhne Radox 125 som strømledninger.

    Fungerer helt glimrende. Eneste problem er at den ene eksterne SMPS-forsyningen piper litt av og til, så jeg kommer kanskje til å lage en uregulert lineær strømforsyning med trafo, diodebro og glattekondensatorer for å mate RIAA-trinnet. Det er mye annet jeg har tenkt å bygge før det, for å si det slik.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Pesquera skrev:
    Er muligens litt på siden, men EMT JPA 66 burde gjøre susen med variabel EQ og fire innganger.



    Denne er forferdelig kostbar, men det forhindret ikke Image Hi Fi som tester den i siste nummer til å konkludere “Men: Forholdet pris – ytelse er riktig. Helt til siste cent. Punktum”
    Burde for øvrig komplettere din Thorens svært godt.
    Takker. Frykter for alle de knottene, fristende å skru og skru ... (men det blir som gamle dagers covers, der det var et felt hvor man kunne føre inn beste settings for avspilling av en plate!)

    Liker enkeltheten i den fra Graham Slee - tre brytere, som skal settes i en bestemt posisjon, alt etter utgiver av innspillingen.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    fjellvåk skrev:
    vredensgnag skrev:
    Slik jeg forstår det så kjørte både DECCA, Philips, RCA Victor, DGG og andre videre med sine EQ-kurver også etter at Recording Industry Association of America innførte sin.
    l
    Det strides om dette, J.Valin skriver en del om dette i denne testen.

    http://www.audioresearch.com/REFPH2Review.pdf
    Ja, den som skrev anmeldelsen i din HiFi Critic link og Valin kan sette seg ned og bli enige.
    DGG, blant annet, fnøs av RIAA-EQen - og det er kanskje grunnen til at mange ikke liker en rekke DGG-LPer? Men hva skjer om de spilles med rett EQ, tro?

    Dette vet jeg ikke stort om, men et sted skal man begynne å lære. Dengang var det mange nasjonale produsenter av hifi-utstyr (Tandberg, Radionette, osv her hjemme, for eksempel), og det er ikke utenkelig at disse i f.eks. Tyskland og UK la sine EQer opp etter ledende nasjonale musikkprodusenters "house curves".
     
    F

    fjellvåk

    Gjest
    Kan også rimelig lite om dette og har heller ikke utstyr som gjør at jeg kan sjekke dette ut. Jeg har derimot en del plater fra perioden og har lest litt om dette de siste mnd., mest p.g.a. at det er kommet noen RIAA`er med muligheten. Det som går igjen med RIAA`er som har forskjellig EQ er at de er rimelig kostbare men ser i testene av disse at de som omtaler produktene påpeker viktigheten av korrekt EQ. Her målinger fra Stereophile sin test av Boulder 1008. Som du sier så er det ikke små forskjeller vi snakker om.

    http://www.stereophile.com/content/boulder-amplifiers-1008-phono-preamplifier-measurements
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Jeg gikk i kortbukser og trodde Beatles sang "Slafsjujejeje!" på den tiden, så dette er et nytt felt for meg.
    Men dette er meget interessant, syns jeg. Om det er betydelige forskjeller på "house curves" og man ikke tar hensyn til dette, så blir det som å ratte EQ ad ville helvete å bruke standard RIAA - og det blir ihvertfall ikke rett gjengitt.

    I din første link nevner han en DECCA ffrr som spiller med over 3dB for mye bass gjennom RIAA, det er dobbelt så mye bass som beregnet - kan også forklare hvorfor en del ffrr-plater ikke trives i mitt anlegg. Derfor jeg begynte å kikke på dette.

    Jeg ønsker å legge meg opp en god del original mono fra sent 40- og 50-tall, samt stereo fra 50-60 tall, og da tror jeg det å kunne justere i henhold til hus er veien å gå.
     
    P

    Parelius

    Gjest
    Har du våget tanken på å gjøre all denne RIAA-korrigeringen i det digitale domenet?

    Det er min tanke å prøve ut det når bare boksen (ULN-8) kommer tilbake om ikke lenge (den er visst nå på vei over dammen, i følge siste nyhende).

    Mine veldig foreløpige og ikke særlig gyldige prøver var i det minste at det ikke var noen iørefallende forskjell om jeg kjørte signalene direkte (all analogue) eller via A/D og D/A konvertering. Da var RIAA-korrigeringen gjort analogt.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Parelius skrev:
    Har du våget tanken på å gjøre all denne RIAA-korrigeringen i det digitale domenet?
    Det finnes god software for slik korrigering, men dette er til min analoge kjede, og da har jeg lyst til å være analog hele veien.

    Skal sende en mail til Graham Slee og høre om hva man kan gjøre med DMM-innspillinger. De skal egentlig gjennom en egen DMM/RIAA-EQ, så ikke å undres at mange misliker dem gjennom vanlig RIAA.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Parelius skrev:
    Gull.
    Den forklarer en del - og tyskere er rare. (Settingene henviser kun til innstillingene på Reequalizeren du linker til, men man skjønner det er avvik ute og går.)



    Melodiya står ikke på listen, men de brukte sin egen CCIR 56 EQ, vet jeg, og den avviker ordentlig fra RIAA, hvilket kanskje forklarer Vidar Ps kommentarer om "ropertlyd"?

    Plateselskapene reduserte toll og avgifter ved å presse musikken lokalt, og betalte kun importavgifter på båndene det ble presset fra (ev. mastere som ble sendt avsted). Men kutterne som stod i andre land hadde landsspesifikk EQ innebygd til lenge etter at RIAA offisielt var standard, har jeg blitt informert om. Som det står i din pdf har man funnet off-RIAA kuttinger inn i 80-årene! Får håpe det er unntakstilfeller.

    (CCIR 56 EQ – mostly used by German, Eastern European and Russian record labels: Deutsche Grammophon, Melodiya, Amiga, Eterna.)
     

    Vedlegg

    V

    vredensgnag

    Gjest
    Der gikk du ihvertfall ned i vekt - den andre var på 22kg, så jeg! ;D
    Har heldigvis moving magnet ... så Zanden tar ikke det som er av tilgjengelige midler.

    Ønsker egentlig bare en hendig løsning, men som er kvalitetsrett og som også gir mulighet for tilnærmet riktig DMM/RIAA, i tillegg til å kunne avspille rett tilbake til 40-tallet.
    Lurer på om jeg ikke med dette har forklaringen på at Hans Hotter er baryton mer enn bass-baryton på en Dacapo Electrola MONO jeg har med ham, der han synger Bach og Händel.
     
    F

    fjellvåk

    Gjest
    Parelius skrev:
    Jeg har ikke fått lest igjennom dette, så skal ikke si hva som er av nyttig info.:

    http://www.avguide.com/forums/adjustable-riaa-curves-necessary

    http://www.shellac.org/wams/wequal.html
    Skumleste litt og man kan vel si at forvirringen råder når det gjelder tidspunktet de div. selskapene begynte å bruke RIAA EQ og ikke minst hvor lenge brukte de sine egne. Noen mener 54, andre 58, og hvis det er slik at bl.a. Columbia brukte sin egen EQ til langt innpå 70 tallet så er dette rimelig interessant, veldig mye bra musikk fra dem på 60-70 tallet. Men når alt kommer til alt så er det ikke så mye annet å gjøre, hvis man har muligheten, enn å prøve de forskjellig EQ og høre hva man liker best. Er forøvrig enig med vreden ang. phono stage; ville nok valgt en med de diverse EQ mulighetene innebygd og holdt meg borte fra dem hvor man kan/må skru på knapper for å justere, da vil man fort være ute og kjøre tror jeg.

    Fremer har noen interessante opplysninger i tråden.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Det er godt vi er i den lyse tiden av året, der det er hyggelig å sitte oppe og lytte til musikk mens man setter seg inn i ulikt.
    Mye feilinformasjon på nettet omkring dette med merkespesifikke EQ-kurver - og da i begge retninger. Alle gikk ikke over på RIAA i 1954/55, men tilsvarende ser det ut som om de store selskapene rettet seg inn etter denne kurven innen utgangen av 50-tallet. Det avhenger litt av hvem man velger å tro.

    Tror vi AMR-Audio er det bare å gå til innkjøp av sofistikert multi-kurvesjalter:



    The original Mercury Living Presence series (Decca FFSS, Decca FFRR EQ)
    The original Deutsche Grammophon Classical records (Decca FFSS, Decca FFRR, CCIR EQ)
    The original Miles Davis records (Columbia EQ)
    Verve Jazz records, with performers like Charlie Parker, Count Basie, Ella Fitzgerald, Nina Simone and The Righteous Brothers etc. (Columbia & AES EQ)
    The original Dave Brubeck Quartet records (Columbia EQ)
    A significant number of the original stereo Decca (Europe) records (Decca FFSS, Decca FFRR EQ)
    Rectify high frequency roll-off and excessive phase shift of all, including Neumann and Western Electric vinyl cutting lathes (Enhanced RIAA EQ)


    Tror vi det tyske HiFi-museet, så er bildet slett ikke så ille -- men typisk nok var det også Tyskland som forsøkte å innføre en egen standard, fremfor å følge RIAA. På denne linken er det mer informasjon enn jeg noensinne trodde jeg hadde lyst til å ha innabords, men den er interessant. Skrevet av en som arbeider med arkivering av plater over på andre formater, og som er meget opptatt av at man bruker riktige innstillinger for å gjengi opptakene korrekt. Han har gjort utstrakte lyttetester, og gått så langt som til å få fatt i ulike utgivelser i forskjellige land, for å sammenligne dem.
    http://www.hifimuseum.de/sound-restoration-teil-6.html

    For mono og stereo fra 50-tallet og tidligere (mono) er sjalting høyst relevant; for opptak utover 60-tallet mindre relevant, selv om det dukker opp unntakstilfeller. HiFi-museets link dekker ikke opptak i Østblokken, der man visstnok fortsatte å bruke CCIR eller andre RIAA-avvikende kurver.

    Ulike nettsted (og produsenter) gir inntrykk av at DGG fortsatte å bruke RIAA-avvikende EQ langt ut på 60- og 70-tall, men det står ikke hogd i stein noe sted jeg har funnet hittil. Engasjerende emne, og jeg har lært mye nyttig om vinyl ved å lese meg gjennom HiFi-museumets usedvanlig seriøse og hakesleppdetaljerte gjennomgang.

    Den som har skrevet HiFi-museums gjennomgang er meget avvisende til digital korreksjon, og mener dette gir misvisende resultat.

    Et lite sitat fra sistnevnte omkring EQ-anbefalinger fra produsentene, som viser hvor uoversiktlig dette er:

    Many early LPs were packed in sleeves with equalisation details; but I know cases where sleeves were reissued without the details, or records were re-mastered but packed in old sleeves. I have also met cases where the sleeves were printed in one country and the records pressed in another, with consequent mismatches in the documentation; and second-hand record shops have proved unhelpful, because proprietors (or their customers) swap sleeves and discs to get a complete set in good condition. I can think of only one way to solve these difficulties - collect a number of records of the same make, and of the relevant age and country of origin, and study the sleeves as well as the discs to work out “the originals” (which is what I’ve tried to do here).

    Some manufacturers consistently advocated the same standard curves, even when they pressed records from imported metalwork (or even their own old metalwork) made to other characteristics; and of course there were always “black sheep” who never said anything at all on the subject! There is considerable aural evidence that users of each of the standards converged to reduce the differences between them, although they never admitted it.


    HiFi-museets skribent mener det er helt feil å ta utgangspunkt i etikett på LP, siden det er hvor den ble kuttet som er avgjørende, og viser også til avvik innenfor samme merkenavn, som hos Decca:

    My own research shows there were actually three different curves (komm. hos Decca). I did listening tests, comparing ancient LP issues with more-modern versions (assumed to be RIAA), or with original 78s (assumed to be 25 and 531 microseconds). Before I can give the results, I must describe Decca’s LP matrix numbers. Prefixes were ARL for 12" and DRL for 10". Next came the matrix number, allocated in numerical order as far as I can tell; and then the take number (signifying the attempts to make a satisfactory metal negative). Then a letter to indicate the disc cutting engineer, and sometimes a W which (I believe) indicates a master-disc cut in wax rather than nitrate. On British versions, an R may follow. This means “Remastered,” after which the take numbers go back to 1; unfortunately these may be any of the three equalisation curves. However, if the matrix number is engraved rather than punched, this proves RIAA, because the engraving machine was purchased some months after RIAA was adopted.

    The three curves are:
    (1) “Blumlein 500Hz” (318 microseconds), used for (Take 1s of) matrix numbers up to ARL1170-2B (and of course many higher take-numbers of these).
    (2) 50 microseconds and 318 microseconds, used for (Take 1s of) matrixes ARL1177-1B to ARL2520-2A (and of course many lower numbers with higher take-numbers than 1). It is only fair to say that comparisons sometimes sound better using 40 microseconds instead of 50, but there is no consistency about this. During this period, UK Decca and Telefunken introduced the “MP” format (meaning “Medium Play”, ten-inch discs roughly paralleling what had been issued on 45rpm EPs). These matrixes were numbered in the TRL series.
    (3) RIAA (75, 318 and 3180 microseconds), used for ARL2539-2A onwards. Decca’s RIAA engineering test disc is LXT5346, with matrix number ARL3466-2. MP discs switched to RIAA at about matrix TRL392.
    Unfortunately, by the time Decca switched to the new International Standards the company had changed to a new internal procedure for its “single” records. They called it a “Sub-Matrix Number”. Each track was given a sub-matrix number when the tape master was made, and this number would be transferred to the 78rpm or 45rpm matrix when the disc was cut, which might be anything up to a year later. Thus we cannot use such a matrix number to tell us when the master disc was cut.

    The only possible way of breaking this hiatus is to assume that the matrix engraving-machine was introduced simultaneously for both LPs and singles (and EPs and other media), and thus that everything with an engraved matrix number must be RIAA.
     

    Vedlegg

    V

    vredensgnag

    Gjest
    Meget interessant område - det er liten tvil om at det er en del avvik på 50-talls LPer.

    Her er et annet eksempel på hva som kunne skje - her er det landsspesifikk kurve som ikke fungerer i et annet land:

    When RCA Victor adopted microgroove (first with their 45rpm discs, and subsequently their 33s in March 1950), the same pre-emphasis and numbering-system was used, but the bass was cut more brutally. ... There are only two time constants, 63.6 and 200 microseconds. (No wonder British reviewers complained about the lack of bass on such records). However, listening comparisons between the earliest 45s and 33s show that 200 microseconds only applies to the 45s; the 33s are 318 microseconds. The curve was used for other records mastered at RCA, e.g. Lyrichord and Urania.

    Og det er her det gjelder å være obs, også senere enn 50-tallet. For å redusere tollavgifter og frakt begynte selskapene å sende tape-kopier til andre land, for så å kutte masters der. Og om kutterne var stilt inn på landsspesifikke kurver, så fikk man denne kurven på utgivelsen.
    Dette kan være nyttig der man mener at en LP fra et annet land enn opprinnelseslandet er dårligere enn sistnevntes - kjenner man kurven som ble brukt i det andre landet har man en mulighet til å få god lyd, og kanskje til en lavere pris siden slike off-origin LPer gjerne anses som undermåls.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Tysk nettsted som går gjennom ulike monoutgivelser i detalj, og disses forskjellige kurver.
    Kan oversettes med google translate, om nødvendig. Meget nyttig informasjon - tror VidarP vil like dette, han har mange monoutgivelser:

    http://www.ingoschroeder.de/ingoschroeder.de/Monoentzerrung.html


    Og jeg siterer en kommentar som kan ha relevans - samlere av teknologi har gjerne litt peiling på hva som er i avspillingsutstyret:

    - Europe took longer, because most of continental Europe had settled on CCIR. The change to RIAA there was between 1962 and 1966.

    - Some 33 rpm records were still being made in the Soviet Union in 1975 using 78 rpm curves. And India was still making 78s with 78 curves into the 1980s (including some Beatles records in the 1960s).

    http://www.phonoland.com/viewtopic.php?f=1&t=431
     
    F

    fjellvåk

    Gjest
    Kjempebra vreden, now we talking. Dette blir bare enda mer interessant. Bare tenk deg når alle får phono stage med muligheten til å spille av plata med forskjellig EQ og vi skal begynne å diskutere med hvilken kurve plata låter best, i tillegg til alt annet vi diskuterer :)...Og hva me re-utgivelser fra de siste årene, vil tro at disse er gjort med RIAA kurve?
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    fjellvåk skrev:
    .Og hva me re-utgivelser fra de siste årene, vil tro at disse er gjort med RIAA kurve?
    Ja - det er få kuttere som ikke er RIAA-stilt nå. En grei prinsipp-illustrasjon som viser hva det er snakk om - et flatt signal skjæres inn i platen med betydelig reduksjon av lydenergi i bassen, og med betydelig overdrivelse i diskanten.
    Når dette tolkes av en RIAA-kompatibel preamp, så blir resultatet en flat gjengivelse.

    Ulike hus hadde ulike kurver. Når en slik kurve tolkes av en RIAA-kompatibel preamp, blir resultatet ikke en flat gjengivelse, og hvor man ender opp avhenger av utgangspunktet. Ikke å undres at man har klagd over ropertlyd fra tidligere Østblokken, skarp DGG og "merkelige" mastringer ... ;D

    RIAA:
     

    Vedlegg

    F

    fjellvåk

    Gjest
    Så det som hadde vært veldig interessant, bl.a., var å fått sammenligne en Decca innspilling re-utgitt fra Speakers Corner (RIAA) mot en originalutgivelse avspilt med Decca kurve, kanskje vi hadde fått oss en aha opplevelse?
    Vil tro at de aller fleste slike samenligninger mellom nyutgitt og originalt er gjort med RIAA avspilling selv om originalen var Decca (FFSS)
     

    quad_lars

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    11.02.2002
    Innlegg
    976
    Antall liker
    5

    Er dette verdens mest avanserte RIAA?

    • low noise and hum-free differential design
    • universal configurable MM/MC cartridge compatibility
    • high precision digital RIAA processing
    • LP ripping HD digital output
     

    Vermin

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.09.2006
    Innlegg
    6.988
    Antall liker
    5.918
    Sted
    Bjerkreim
    Torget vurderinger
    45
    Bumper....
    i håp om flere like positive og konstruktive innlegg som de foregående sidene.
    Old School HFS på sitt beste.

    følg med!
    Fikk Dog sin Delphi?
    Har VidarP allerede slitt ut sin XV1s?
    Har Valentino gitt opp håpet om å slå kloa i en DV?
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: bia
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn