Ja, jeg vil også si: Fortsette slik du har begynt. Prøv deg frem. Det er det eneste som holder, på grunn av at alle rom og anlegg er forskjellige. Særlig nivåinstilling, plassering i rommet, delefrekvens er viktige. Glem gjerne det som står i boken ("hvilken frekvens høyuttalerne jobber ned til") Vær ikke redd for å forsøke drastiske varianter, plasseringer, for å studere virkningene. Er delefrekvensen lav, kan subben gjerne stå BAK lytteplassen, for eksempel. (vel, såfremt den er av god kvalitet og ikke lager ulyder, slik som pustelyder o.l).
Har du en innstilling på panelet på subben som heter noe med "phase", så kan den ofte brukes for å få sideht og sub til å virke best mulig sammen i delefrekvensområdet (kan gi sterkere bass i dette området hvis fasen er riktig). Men hvis romresonansene gir en altfor sterk respons i samme frekvensområde, hender det at man må velge en annen innstilling igjen. (alt henger sammen, og frekvensgangen i selve rommet er en ren berg og dal bane i utgangspunktet, pga romresonanser/stående bølger).
Man kan oppnå mye av det samme (phase/fase innstilling) med å flytte subben nærmere eller lenger bort .
Å velge en bestemt delefrekvens er bare en del av det hele, og ikke alltid det mest avgjørende.
En vanlig feil er å stille nivået på subben for høyt. (man vil jo høre den ny-innkjøpte subben, ikke sant?). Problemet er at det er ikke alltid musikken er slik at den skal høres. Innstilling med bredbåndet støysignal på moderat høyt nivå (subben skal da såvidt høres når den kobles inn og ut), er en overlegen metode etter min mening, om man ikke har måleutstyr for hånden. FM-sus er et utmerket testsignal. (dra ut antenna, slå av muting).
Jeg ville personlig ha valgt en sub med flere mindre, frontretted elementer. Det gir fordelen av at det blir mulig å dele høyere, hvis man vil prøve det.. Det erforøvrig kasse og dempning som tilsyvende og sist avgjør hvor "rask" bassen blir, eller hvor voluminøs, dyptrekkende osv, i mindre grad selve elementet (forutsatt at det egner seg mekanisk). Forenklet kan man si at dyre og forseggjorte basselementer kan spille høyere uten å gå i stykker eller før ulydene melder seg, ellers er det det samme. (membranene bryter ikke opp i dette frekvensområdet uansett).
Har sidehøyttalerne bassrefleksåpning, kan denne ofte med fordel tettes igjen (skumgummipropp, gammel sokk, hva som helst). Dette gir en bass-type som noen ganger er lettere å får tilpasset en sub. Ideelt kan man si at når man går over til "lukket kasse"- prinsippet, skulle det vært brukt mer dempemateriale inne i høyttaleren (men det er et spørsmål om man gidder å rote med det, og verden er jo heller ikke ideell fra før. Sistnevnte tweak er enkelt å reversere (for å bruke et fint ord for å dra ut sokken), det er alltid en fordel. No
