Jeg er ikke enig uten videre. En svakt "lossy" overgang mellom element og kabinett kan like godt være av det gode. Overlatt til seg selv vibrerer et bass/mellom element med sterke, men små (av amplitude) og uhørbare vibrasjoner. Setter man det i kontakt med et typisk kabinett vil disse viberasjonene bli hørbare, jo mer dess fastere kontakt. Det blir som å sette en stemmgaffel mot en bordplate: Plutselig kommer det masse lyd!
Bevis? Forbedring av høyttalere gjennom innspilling kan i mange tilfelle ha som eneste forklaring at det blir en litt løsere overgang mellom element og baffel. Mange elementer i dag består av materialer som ikke forandrer egenskaper: Tenk anodisert aluminum, keramikk, syntetisk gummi; disse materialer forandrer ikke egenskap bare gjennom å pushes noen millimeter frem og tilbake av en motor. (noen klamrer seg til senteropphenget, men de har neppe noen gang holdt et slikt i hånden; det utviser jo næremst null motstand i bevegelses-retningen, selv som nytt).
Morsom tanke: Vi kan faktisk slutte videre herfra (mener jeg) til at en høyttaler godt kan bli innspilt uten å være i bruk! Ved skiftende temperatur og luftfuktighet kan en opprinnelig stram skrue i en MDF-plate godt bli litt løsere.
Det må sef ikke bli utett eller komme klaprelyder ved høye nivåer (eller komme dithen at elementet stadig faller ut), da er det utvilsomt gått for langt ( må selv jeg medgi).
No (som bruker gummi på dette sted).