Contemporary Jazz forever

[olllie]

Hei alle musikkvenner!
Jeg vil med dette slå et slag for jazz fra plateselskapet Contemporary Records. Fra tidlig 1950 til 1970 tallet probuserte de en rekke lydmessig glimrende plater.
Jeg vil spesilt nevne Sonny Rollins to plater :" Way Out West " og "...and the Contemporary Leaders".
Dette er to eksempler på god musikk spilt inn med contemperarys helt unike lydfilosofi der det ble lagt vekt på å bruke kvalitets utstyr og kort signalvei.

Mer om dette kan leses i et av Stereophiles utgaver.(husker dessverre ikke hvilket).
Andre artister er Art Pepper som spilte inn en lang rekke meget gode plater for Contemporary Records,for eks. fire plater serien "....At the Village Vanguard".
Så alle jazzvenner.....løp og kjøp!

regards Ollllie

 

[Stavros]

Et meget godt innspill! Har selv masse Contemporary - ikke minst på vinyl. Og artig at du konkret nevner Art Pepper. C-katalogen inneholder det meste av hans viktigste: hans "....and eleven" er for øvrig en av mine absolutte favoritterl, uansett utøver - selv etter å ha "samlet" ganske så heavy siden '60-tallet! ;D

 

[utgatt60135]

Jeg gikk på lunta . Kjøpte Thursday Night og The Rhythm Section av Art Pepper og Sonny Rollins and The Contemporary Leaders. Likte no 2 best. God lyd på denne ja.
Men det er én ting som irrirerer meg med endel innspillinger. Nemlig følelsen av mono lyd, mikset bare til den enekanalen. Noen instrumener høres bare i den ene kanalen hvor dybde og rominformasjon uteblir. Høres ut som instrumentet spiller inne i høyttaleren. Det fenomenet hadde Rollins plate. Meget bredt men ikke troverdig. Klarerer ikke å unngå å irritere meg over det.

 

[Bach_Man]

Som hyppig bruker av hodetelefoner så HATER jeg når instrumenter bare opptrer i den ene kanalen. Dessuten har det ingenting med et realistisk lydbilde å gjore.

 

[Stavros]

Jeg gikk på lunta Blunker. Kjøpte Thursday Night og The Rhythm Section av Art Pepper og Sonny Rollins and The Contemporary Leaders. Likte no 2 best. God lyd på denne ja.
Men det er én ting som irrirerer meg med endel innspillinger. Nemlig følelsen av mono lyd, mikset bare til den enekanalen. Noen instrumener høres bare i den ene kanalen hvor dybde og rominformasjon uteblir. Høres ut som instrumentet spiller inne i høyttaleren. Det fenomenet hadde Rollins plate. Meget bredt men ikke troverdig. Klarerer ikke å unngå å irritere meg over det.


Sorry, Lyngen, om jeg bidro til skuff.....Men The Rythm Section med Pepper er i allefall hva musikalske kvaliteter angår en absolutt topp-cd. Så får vi vel av og til leve med at mye av den gudbenådede jazzen som ble spilt inn på 50 - og 60-tallet ikke alltid er kombinert med 100 % silkelyd. Musikken holder i alle fall!!!!!!!