Satt og så på avslutningen på Canada-touren i kveld. Må bare si at Petter Northug vokser på meg i motgang.
Det synes som han har en enorm respekt og raushet overfor de som mestrer det som er hans achilles hæl: Langrenn "the old way" der det dreier seg om stor motor, høy arbeidskapasitet, høy arbeidsmoral, tåle smerte og stor belasning i km etter km. Bevares, han er jo blant de beste der også, og arbeidsmoralen og smertetoleransen er det intet å si på. Men han er ikke i toppen når det kommer til kapasitet over lang tid.
Mannen har vunnet utallige gull i ol og vm, og mange vil sikkert mene han er vel kocky når han gruser konkurrentene i en spurt og fleiper med svenskene etterpå. Men han er ydmyk nok til å gi alt for en 3. plass i Canada-touren - og han er ydmyk nok til å være godt fornøyd med resultatet selv om journalisten vil ha det til at Northug har en tour-forbannelse.
Det virker som sports-journalistene ikke helt har skjønt hva slags langrennsløper han er. Han er en langrennsekvivalent til Tor Hushovd, Alexander Krystoff, Marc Cavendish - en type som er utholden nok til å henge med til spurten - og så avgjøre. Men han har aldri vært en temporytter, klatrer eller tour type. Han har aldri vært en Indurain, en Eddie Merx eller en Bjørn Dæhlie for den saks skyld.
Hvis Northug hadde vært 15 år eldre så hadde han vært en god langrennsløper ((men heller ikke mer) som var verdens beste på siste-etappe. Noen ganger virker det som han er den eneste som har skjønt det...
Heidi Weng ... Johaug fortjener suksessen, og hun er også raus når hun blir slått. Men denne gangen var det vondt å se Heidi Weng bli frakjørt pga dårlige ski. Men en dag får hun suksess og da kommer hele Norge til å juble med henne. Suksessen blir alltid bedre når det har vært litt mollstemt og litt # og b stemning i oppkjøringen.
Og selvfølgelig: Gratulerer til Bjørndalen for nok et gull. En mann som klarer å mobilisere så mye for å fortsatt henge med etter all den sportslige suksessen han har hatt - det er en mann som har et lidenskapelig forhold til det han driver med. Jeg er svak for toppidrettsfolk som holder koken lenge etter at de har vært på topp. Det har nok litt med at de skaper en slags illusjon om evig ungdom, men mest handler det om at de viser en ekte glede med det de holder på med.
Og hva har så Carola med dette å gjøre? Ikke annet enn at hun dukket opp på TV-skjermen min og sang de gamle sangene sine som jeg aldri har hatt særlig sans for i forbindelse med skiskytter-VM. Hun er jo kjempeflink til å synge, bevares, men jeg får flinkis-vibber når jeg hører på henne. Det er noe med sangvalg, utstråling og feel som gir meg dårlige vibber. En nedtur etter å ha sett store idrettsmenn og kvinner gi alt og takle suksess og tap med stor selvinnsikt, guts og raushet.
Det er vakkert når folk gir jernet for noe de tror på / liker / har lidenskap for.
Anne Grete Preus har nok skjønt hva det dreier seg om:
Det synes som han har en enorm respekt og raushet overfor de som mestrer det som er hans achilles hæl: Langrenn "the old way" der det dreier seg om stor motor, høy arbeidskapasitet, høy arbeidsmoral, tåle smerte og stor belasning i km etter km. Bevares, han er jo blant de beste der også, og arbeidsmoralen og smertetoleransen er det intet å si på. Men han er ikke i toppen når det kommer til kapasitet over lang tid.
Mannen har vunnet utallige gull i ol og vm, og mange vil sikkert mene han er vel kocky når han gruser konkurrentene i en spurt og fleiper med svenskene etterpå. Men han er ydmyk nok til å gi alt for en 3. plass i Canada-touren - og han er ydmyk nok til å være godt fornøyd med resultatet selv om journalisten vil ha det til at Northug har en tour-forbannelse.
Det virker som sports-journalistene ikke helt har skjønt hva slags langrennsløper han er. Han er en langrennsekvivalent til Tor Hushovd, Alexander Krystoff, Marc Cavendish - en type som er utholden nok til å henge med til spurten - og så avgjøre. Men han har aldri vært en temporytter, klatrer eller tour type. Han har aldri vært en Indurain, en Eddie Merx eller en Bjørn Dæhlie for den saks skyld.
Hvis Northug hadde vært 15 år eldre så hadde han vært en god langrennsløper ((men heller ikke mer) som var verdens beste på siste-etappe. Noen ganger virker det som han er den eneste som har skjønt det...
Heidi Weng ... Johaug fortjener suksessen, og hun er også raus når hun blir slått. Men denne gangen var det vondt å se Heidi Weng bli frakjørt pga dårlige ski. Men en dag får hun suksess og da kommer hele Norge til å juble med henne. Suksessen blir alltid bedre når det har vært litt mollstemt og litt # og b stemning i oppkjøringen.
Og selvfølgelig: Gratulerer til Bjørndalen for nok et gull. En mann som klarer å mobilisere så mye for å fortsatt henge med etter all den sportslige suksessen han har hatt - det er en mann som har et lidenskapelig forhold til det han driver med. Jeg er svak for toppidrettsfolk som holder koken lenge etter at de har vært på topp. Det har nok litt med at de skaper en slags illusjon om evig ungdom, men mest handler det om at de viser en ekte glede med det de holder på med.
Og hva har så Carola med dette å gjøre? Ikke annet enn at hun dukket opp på TV-skjermen min og sang de gamle sangene sine som jeg aldri har hatt særlig sans for i forbindelse med skiskytter-VM. Hun er jo kjempeflink til å synge, bevares, men jeg får flinkis-vibber når jeg hører på henne. Det er noe med sangvalg, utstråling og feel som gir meg dårlige vibber. En nedtur etter å ha sett store idrettsmenn og kvinner gi alt og takle suksess og tap med stor selvinnsikt, guts og raushet.
Det er vakkert når folk gir jernet for noe de tror på / liker / har lidenskap for.
Anne Grete Preus har nok skjønt hva det dreier seg om:
