- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.324
- Antall liker
- 897
Alkoholikerne må gjemme flasken for å skjule sin avhengighet, noen av oss audiofile føler vi må skjule våre investeringer i det som er vår avhengighet. Er det slik at denne avhengigheten til stadig bedre godlyd noen ganger kan føre oss inn i et økonomisk uføre ikke ulikt de rusavhengiges? For god lyd vel en form for rus, er det ikke? Og denne rusen kan vel alltid bli bedre, kan den ikke? Og dette "bedre" koster vel alltid penger, gjør det ikke? Noe som noen kanskje vet å utnytte, er det ikke slik? Ta noe som selges i proffmarkedet, gang det opp X antall ganger og selg det i hifi markedet. Eller start opp i kabelbransjen og lag noe hjemmesnekret, og gang opp prisen enda noen flere hakk.
Og vi biter på. Det er denne avhengigheten. Letingen etter det lydmessige nirvana. Den fører oss på avveie. Og i disse rare krinkelkrokene av noen avveier befinner det seg all slags rare pushere. Bankkontoer tømmes, bedre og dårlige halvdeler lurer på hva som skjedde med vaskemaskinen og sydenturen.
Går det for langt? Bør vi stoppe? Har motkreftene rett? Den såkalte målemafiaen som forventer at en prislapp bør reflekteres i en målemessig ytelse. Har hifi innenfor rammene av abnorme prislapper og fagre løfter egentlig noen fremtid?
Og vi biter på. Det er denne avhengigheten. Letingen etter det lydmessige nirvana. Den fører oss på avveie. Og i disse rare krinkelkrokene av noen avveier befinner det seg all slags rare pushere. Bankkontoer tømmes, bedre og dårlige halvdeler lurer på hva som skjedde med vaskemaskinen og sydenturen.
Går det for langt? Bør vi stoppe? Har motkreftene rett? Den såkalte målemafiaen som forventer at en prislapp bør reflekteres i en målemessig ytelse. Har hifi innenfor rammene av abnorme prislapper og fagre løfter egentlig noen fremtid?