larkrla
Hi-Fi freak
Jeg har en dårlig erfaring med brokopling, det er dog noen år siden. Kjøpte en gang et par brukte Electrocompaniet AW 120, disse var såkalt "balansert brokoplete". Prinsippet husker jeg ikke helt, men jeg husker at forsterkerne fikk svært gode tester, bla.a i Audio, forløperen til Fidelity. Electrocompaniet NADA (forløper til AW400(?)) var, etter det jeg husker, i prinsippet bygget slik og jeg tror også NEMO var det(?).
Hver AW120 monoblokk ble hevdet å yte minst 400W i 8ohm, noe jeg ennå ikke betviler. Det jeg betviler er ytelsen i 4 ohm og nedover...
Jeg husker bare at jeg ble svært skuffet over at disse "monsterforsterkerne" ikke hadde nubbsjans til å ta kontroll over mine B&W 803, første generasjon. Det låt helt tannløst. Mykt og behagelig forsåvidt, men bassen var nærmest fraværende.
Jeg solgte dem kjapt, etter de gode omtalene var det faktisk kamp om dem…. Jeg erstattet dem med en integrert Krell KAV 500I, problem løst.
Dette er vel 10 år tilbake i tid, men spørsmålet dukker opp igjen nå som jeg vurderer forsterkerbytte. Ikke fordi det ikke spiller flott nok, men fordi jeg "trenger", dvs av og til ønsker, mer krefter enn det mine ellers glimrende Ayon Triton III mono greier å gi. Det er ikke deres feil at mine høyttalere er passe inneffektive, at jeg har lytteavstand på nær 4m og at rommet er veldig energikrevende pga utstrakt bruk av absorbenter.
Så ser jeg at brokopling i stor grad fortsatt benyttes av diverse forsterkerprodusenter som EC, Hegel, Bryston, MCIntosh, selv om samtlige også benytter ikke-brokoplede konstruksjoner. Finnes det noen fordeler med brokpling utover økt effekt?
Etter det jeg har forstått halveres dempingsfaktoren ved brokopling fordi utgangsipedansen dobles. Jeg har også en klar oppfatning av at brokopling fører til vesentlig dårligere egenskaper dersom høyttalerne som skal drives har lav, eller veldig svingende impedansekurve.
Adyton hevder i sine specs på samtlige effektforsterkere at dempefaktor er "unmeasurable high", jeg tolker at man da hevder en utgangsimpedanse nær null(!). Har man da kommet så langt at man kan hevde at det ikke lenger har noen negative konsekvenser å bruke brokopling?
På dagens bruktbørs ligger det minst to forsterkere som i teorien er kraftige nok til å kunne drive det meste av høyttalere med letthet: EC Nemo og Gryphon Encore. Førstnevnte er broblet mono 600W, påstått klasse A (kan det være rett?) Den andre er stereo 2x500W. Begge hevdes å doble effekten ved halvert impedans.
Basert på tidligere erfaring og generell skepsis mot brokopling, er det kun Encore jeg ville vurdert å kjøpe dersom det var aktuelt med kjøp i dag. Jeg ville forventet mer kontroll og følelse av kraft og overskudd med denne fremfor EC-blokkene.
Hva mener dere, er skepsisen til brokopling ubegrunnet?
Hver AW120 monoblokk ble hevdet å yte minst 400W i 8ohm, noe jeg ennå ikke betviler. Det jeg betviler er ytelsen i 4 ohm og nedover...
Jeg husker bare at jeg ble svært skuffet over at disse "monsterforsterkerne" ikke hadde nubbsjans til å ta kontroll over mine B&W 803, første generasjon. Det låt helt tannløst. Mykt og behagelig forsåvidt, men bassen var nærmest fraværende.
Jeg solgte dem kjapt, etter de gode omtalene var det faktisk kamp om dem…. Jeg erstattet dem med en integrert Krell KAV 500I, problem løst.
Dette er vel 10 år tilbake i tid, men spørsmålet dukker opp igjen nå som jeg vurderer forsterkerbytte. Ikke fordi det ikke spiller flott nok, men fordi jeg "trenger", dvs av og til ønsker, mer krefter enn det mine ellers glimrende Ayon Triton III mono greier å gi. Det er ikke deres feil at mine høyttalere er passe inneffektive, at jeg har lytteavstand på nær 4m og at rommet er veldig energikrevende pga utstrakt bruk av absorbenter.
Så ser jeg at brokopling i stor grad fortsatt benyttes av diverse forsterkerprodusenter som EC, Hegel, Bryston, MCIntosh, selv om samtlige også benytter ikke-brokoplede konstruksjoner. Finnes det noen fordeler med brokpling utover økt effekt?
Etter det jeg har forstått halveres dempingsfaktoren ved brokopling fordi utgangsipedansen dobles. Jeg har også en klar oppfatning av at brokopling fører til vesentlig dårligere egenskaper dersom høyttalerne som skal drives har lav, eller veldig svingende impedansekurve.
Adyton hevder i sine specs på samtlige effektforsterkere at dempefaktor er "unmeasurable high", jeg tolker at man da hevder en utgangsimpedanse nær null(!). Har man da kommet så langt at man kan hevde at det ikke lenger har noen negative konsekvenser å bruke brokopling?
På dagens bruktbørs ligger det minst to forsterkere som i teorien er kraftige nok til å kunne drive det meste av høyttalere med letthet: EC Nemo og Gryphon Encore. Førstnevnte er broblet mono 600W, påstått klasse A (kan det være rett?) Den andre er stereo 2x500W. Begge hevdes å doble effekten ved halvert impedans.
Basert på tidligere erfaring og generell skepsis mot brokopling, er det kun Encore jeg ville vurdert å kjøpe dersom det var aktuelt med kjøp i dag. Jeg ville forventet mer kontroll og følelse av kraft og overskudd med denne fremfor EC-blokkene.
Hva mener dere, er skepsisen til brokopling ubegrunnet?
Sist redigert: