Boogie-woogie Beethoven

[Steinar_Lund]

I siste utgave av Gramophone er det et leserinnlegg med denne overskriften.
Der blir han nærmest beskrevet som jazzkomponist, kanskje særlig i andresatsen i klaversonate 32, Op. 111.

Denne har jeg ikke, men den vekket min interesse, og nå lurer jeg på hvilken innspilling jeg bør velge.
Jeg har alltid likt Alfred Brendel i Beethoven, og kunne tenke meg å velge ham, men som vanlig kunne jeg tenke meg å høre hva folket her inne mener.

Er det noen som har alternative anbefalinger?

 

[gujo]

Googlade och fick upp Brendel , Uschida och Schif
Den sisistnämnda ganska ny / från 2013 och fick 5 stjärnor i The Guardian
Hörde detta stycke för några år sedan på konsert med svenske pianisten Hans Pålsson.
Jo det är en helt förbluffande blandning av boogie woogie & Scott Joplin ragtime i början av andra satsens efter en ganska lyrisk första. Och så blir det lyriskt igen i slutet av andra . Beethoven han hade ideer han
Mvh

I siste utgave av Gramophone er det et leserinnlegg med denne overskriften.
Der blir han nærmest beskrevet som jazzkomponist, kanskje særlig i andresatsen i klaversonate 32, Op. 111.

Denne har jeg ikke, men den vekket min interesse, og nå lurer jeg på hvilken innspilling jeg bør velge.
Jeg har alltid likt Alfred Brendel i Beethoven, og kunne tenke meg å velge ham, men som vanlig kunne jeg tenke meg å høre hva folket her inne mener.

Er det noen som har alternative anbefalinger?

 

[Daniel62]

John Ogdon gjør en fin jobb med dette herlige verket.
Her er andresatsen:
Piano Sonata No. 32 in C Minor, Op. 111: II. Arietta: Adagio molto semplice e cantabile by John Ogdon on Spotify

Min Beethoven favorittolker, Ashkenazy, gjør den også veldig bra og boksen denne er hentet fra er verdt hver krone:
http://open.spotify.com/track/5QHSoidNLylfm3ppc9iGnK

 

[ottone]

Mange har gjort store tolkninger av disse referanse-verkene.
Men denne sonaten med den merkelig svingende knekken er helt spesiell. Og som Beethovens siste pianosonate rager den som et landemerke i musikkhistorien. Obligatorisk repertoar å sette seg inn i , og fordype seg i, for alle klassisk-interesserte.
Sjekk ut Barenboim her, eller min personlige kjepphest John Lill!

 

[Steinar_Lund]

Takk til alle for svar. Jeg endte opp med en Ashkenazy-boks med samtlige klaversonater.

 

[Daniel62]

Dido har en passende låttittel til valget, Steinar:

 

[Steinar_Lund]

Dido har en passende låttittel til valget, Steinar:

Hehe.

 

[Steinar_Lund]

Nå har jeg hatt mulighet til å lytte til Op. 111 med Ashkenazy. Og ved ca 4'33'' (!) ut i andresatsen skjærer han laus (for å sitere kona) for alvor. Moro!

Jeg har også skumlyttet litt på de andre sonatene, og underveis slo tanken meg om hvordan Glenn Gould ville vært i dette repertoaret. Musikken finnes på cd der ute, og jeg tenkte kanskje at med Goulds hang til "slowness" kunne dette være interessant.

Noen synspunkter på kombinasjonen Gould og Beethoven-sonater?

 

[ch]

Jeg er veldig glad i min boks med alle sonatene med Friedrich Gulda, det er noe med rytmen.
Gulda drev både med klassisk og jazz.

Friedrich Gulda - Wikipedia, the free encyclopedia

Amazon.com: Piano Sonatas Complete: CDs & Vinyl

Jeg har også Brendel komplett, men gidder nesten ikke høre på ham. Pollini derimot....

mvh

 

[ottone]

Gulda er interessant, aldri hørt ham i sonatene.
De fantes komplett på billigmerket Brilliant Classics, en boks som nå går for temmelig stive priser.
Men er det samme innspillinger som ligger i boksen med Decca Eloquence logo?

 

[berxter]

Jeg tror det. Hvis du leser anmeldelsene på Amazon.co.uk, tyder alt på at de begge er '67 Amadeo.

Gulda var jo eksentriker, og jazzet. Passer utmerket i op.111.

B

 

[ottone]

Jeg tror det. Hvis du leser anmeldelsene på Amazon.co.uk, tyder alt på at de begge er '67 Amadeo.

Gulda var jo eksentriker, og jazzet. Passer utmerket i op.111.

B

Boks bestilt.