Willie Nelson / Milk Cow Blues:
Mange forbinder Willie Nelson med country-greier men dette albumet tipper mer mot jazz, men fortsatt med bluesen godt fundamentert i grunnkompet; Trommer, bass, keyboard, av og til munnspill pluss gitar og vokal.
Det tonale bildet er godt ivaretatt mellom de ulike sporene. Det høres nesten ut som første og siste låt er innspilt samme kveld, og det er egentlig en grei ting, at det er kontinuitet i lydbildet fra start til slutt. Gitaren høres rimelig jazzy ut, Gibson LP/SG med kontrollert vreng og nedtonet treble/hi på forsterkeren. Keyboard er av og til akustisk piano eller et orgel som minner om Hammons T-modell. Og på enkelte spor kontrabass som selvfølgelig er med på å forsterke følelsen av jazzpreg. Trommisen spiller for det meste med visper og har sine sideslag som svinger opp det hele.
Faktum er at det her er veldig gode musikere som leker seg med både gammel trad og nyere blues. For å si det sånn: Liker du BB King eller noe i den sjangeren så er jeg rimelig sikker på at Milk Cow Blues vil falle i smak.
Jan E
![51SqFcxuNgL._SL500_AA280_[1].jpg](/forumet/data/attachments/80/80733-995c1e4675f55cce2a230acb07ff37c0.jpg)
![another_blues[1].jpg](/forumet/data/attachments/117/117231-dfa99bee693c7abd44ef5d3d6513f5db.jpg)
