OMF skrev:
Audiophile-Arve skrev:
Kunsten er å komme seg i konserthuset av og til, og få kvitbalanse derifrå. Deretter kan du kalibrere heime litt. Og dersom du har fått same kvitbalanse heime som i konsertsalen, kan du roe deg ned litt. Men sjølvsagt er det mange konsertsalar, og mykje rar kvitbalanse, så var du på eit konsertsalsharaball av det verste slaget, kan det hende du endar opp med CV som referanselyd heime...
Vel - hvilken seterad justerer du deg inn etter...? Og hvilket konserthus.....?
Selvfølgelig artig å si at virkeligheten er referanser....men hvilken virkelighet...? Målet må jo være å få frem det som er på kildematerialet - ikke å krydre alt så det låter som din faste benkerad i den lokale konsertsalen!
Mvh
OMF
Og hva med ulik musikksmak? Jeg har nettopp fått noe over 5000 klassiske vinylplater i hus. En av dem som hjalp til å bære mente jeg var rar som lyttet til slikt.
Han jeg kjøpte av ga meg en DMM 45rpm fransk spesialproduksjon vinyl som "aldri hadde blitt spilt før". Jeg la LPen forventningsfullt på min platespiller - det var umulig å forstå av cover hva jeg hadde i vente.
Militærorkester, med en som brukte slegge på stortrommen. Ikke i min Ønskereprise, men garantert en annens.
Min ene innvending er at man, til tross for at man påstår at dette er en subjektiv hobby, har så liten respekt for folks subjektive valg at man ønsker å pådytte dem en facit for hva som er god gjengivelse - og at denne ofte tenderer til å bety "opp i pris", i slik grad at vettet blir liggende etter.
Det blir en for enkel løsning, der det noen ganger er lommeboken som tar seg av lyttingen, og ikke ørene. Trur nå eg - kast i det minste lommeboken etter ting det virkelig er verdt å ha, og som det er bred enighet om effekten av.