Ja Komponenten.
Det er deler av argumentasjonen som inneholder legitim kritikk.
Hele debatten er preget av polariserte standpunkter og dogmatiske meningsbærere. Ærlig talt tviler jeg etterhvert på drivkreftene som ligger under hos flesteparten av muslimkritikerne. Jeg heller ingen problemer med å se at antirasismebevegelsen har like liten evne til å øve kritikk mot sine vedtatte sannheter.
Jeg står egentlig for et standpunkt som inneholder elementer fra begge sider. Men, avhengig av hvem som leser, blir jeg tolket til et av ytterpunktene. Uten variasjon til motstanderens, og dermed kritisert som enda en dogmatisk meningsmotstander.
Dette er kjernen i det umulige ved slike debatter.
Hva tror du ligger under hos mesteparten av muslimkritikerne da? Og hvorfor kun islam, hvorfor ikke også alle andre fremmede om det ligger noe muffens bak? Greit nok vi har vel mest muslimer av fremmede men det finnes også andre grupper, som ser ut til å gli godt inn i samfunnet og tilpasse seg. Man må være villig til å se seg litt omkring og lære av andres erfaringer både positive og negative. Jeg tror nok at vi kan fungere godt med muslimer her i landet, men de må integreres, de kan ikke leve som et samfunn i samfunnet, det må være like regler, og de må respekteres og om man ser seg omkring i Europa i dag så ser man at det mange steder ikke fungerer på denne måten. Resultatet blir det dere nå peker på, folk blir frustrerte, sinte, redde og etter hvert mer og mer aggressive ja, men det er fordi man føler at politikerne ikke tar problemene på alvor, verken våre bekymringer eller de konkrete problemene for de som får kjenne det på kroppen. Og er det noe vi ikke vil så er et å risikere å selv kjenne de på kroppen.
Demokratiet er ikke så sterkt som mange ser ut til å tro, ikke alle ønsker å leve i et fritt demokratisk land, selv om de faktisk gjør det. Sterke krefter jobber i mot, dette er det rett og slett farlig å ikke innse, jeg er i alle fall redd for hva som kan komme til å skje med demokratiet vårt på sikt. Mulig jeg leser for mye, bør kanskje slutte med det
.
Jeg har helt sikkert formulert meg klønete og gitt inntrykk av at når jeg skriver muslimer så mener jeg alle, det gjør jeg selvsagt ikke og har også prøvd å påpeke det, men kanskje ikke ofte nok. Men det er vanskelig å vite hvem som tilhører gruppen fanatiske islamister, mange steder er det unge tilsynelatende velintegrerte som uventet nok er de mer ekstreme, dette ser man dessverre stadig flere eksempler på.
Noe av det som gjør meg frustrert er at det er ofte de som i størst grad er opptatt av rettigheter og frihet for seg selv, kvinner og homofile som ser ut til å trykke islam ukritisk til sitt bryst, det ser ut til at de overhodet ikke setter seg inn i hva islam mener om frihet for bla. disse gruppene.
Flerkulturelt samfunn er utelukkende positivt, punktum. Alle kulturer er likeverdige, punktum. Kritikk av andres levemåte er nedlatende, punktum. De hvite er slemme og de brune er det synd på, punktum.Og de "små" problemene man ser de går seg nok til på sikt...
Det er inntrykket jeg ofte sitter igjen med (snakker ikke her om deg)
Med den innstillingen og liten vilje til å se det med andre øyne gjør man både seg selv og andre en bjørnetjeneste. Begge sider er nok like gode her. Kanskje overdriver vi, jeg håper det, ingenting ville glede meg mer enn om jeg tar feil, men jeg tør ikke ta sjansen på å satse på det ennå.
Vil anbefale alle å lese den siste boken til Hege Storhaug. Så får man et innblikk i hva det er som gjør meg og mange andre så bekymret. Ingen tar skade av å sette seg grundig inn i problemene, og dette er en gjennomført grundig bok basert på fakta. Jo flere som engasjerer seg jo større er muligheten til å finne gode løsninger.
