Valentino skrev:
Var det knutinh som siterte noe i retning av 0,5dB bredbåndet?
AES anbefaler +/-0.5dB A-veid ved hvit støy som input ved tester av høyttalere, og at det må etterprøves med lytting.
Det er dokumentert at vi hører forskjeller mellom lydnivået på sinoider i det mest følsomme frekvensområdet og ved det mest følsomme lydnivået på ned mot 0.15dB, økende mot 2dB for mindre følsomme frekvenser og lydnivåer.
Så lenge godt måleutstyr er tilgjengelig som tillater stor presisjon så ser jeg ingen grunn til å gjøre det mindre presist enn mulig. Men grov nivåmatching er bedre enn ingen nivå-matching.
MaHa skrev:
Er du med? Vil nivåregulering hjelpe deg hvis du blir like lurt av "loudness-effekter"? Ikke etter min erfaring.
Jeg tror vi snakker litt om hverandre?
- Nivåforskjeller er hørbart (hvis forskjellen er stor nok)
- Forskjeller i frekvensrespons er hørbart (hvis forskjellen er stor nok)
- Forvrengning relativt uforvrengt er hørbart (hvis forskjellen er stor nok)
- etc
Ingen bestrider det?
Spørsmålet når man utfører en test er "Hva ønsker jeg besvart?"
- Dersom du ønsker å vite "Er det noen som helst forskjell mellom A og B" så ser jeg ingen grunn til å nivåmatche.
- Dersom du ønsker å vite "Er det noen som helst forskjell mellom A og B som ikke kan utjevnes med å skru på volumkontrollen" så må*) du i mine øyne nivåmatche.
- Dersom du ønsker å vite "Er det noen som helst forskjell mellom A og B som ikke kan utjevnes med å skru på volumkontrollen eller en equaliser" så må du i mine øyne nivåmatche og utjevne frekvensrespons.
- etc.
Det samme gjelder dersom du ønsker å finne ut "hva låter best av A og B", men siden noe må låte
forskjellig før en av dem kan låte bedre enn den andre, så synes mange at det er greit å begynne med den første.
Dersom det er uaktuelt for deg å utjevne frekvensresponsen med equaliser eller andre remedier så bør du heller ikke utjevne frekvensresponsen i testen. Dersom en av komponentene har hørbar hengekøye-effekt, så vil du i testen sannsynligvis finne en hørbar forskjell.
Dersom du tester på preferanse og liker "hengekøye", så er det sannsynlig at komponenten med "hengekøye" relativt den andre vil komme seirende ut.
A/B/C-veiing og Fletcher-Munson-kurver som er nevnt er estimater for ørets vekting av forskjellige frekvenser ved forskjellige lydnivåer. Grovt fortalt (og dette er å bruke datasettene ut over det de egentlig er konstruert fra) så vil to komponenter med forskjellig frekvensrespons kunne nivå-matches ved A/B/C-veiing og fremdeles låte like "høyt", men med forskjellig frekvensrespons.
Dersom du har en komponenter hvor den ene har en dip ved 2kHz, og den andre spiller flatt, så vil du kunne A/B/C-veie lydnivået ut, og finne at øret er veldig følsomt ved 2kHz, slik at reduksjon i nivået på den ene må kompenseres ved å heve den. Hvis du derimot har kraftig fallende frekvensrespons ved 15kHz så vil du finne at du ikke må heve nivået så veldig mye, fordi øret ikke er like følsomt der.
Fletcher-Munson-kurvene er forresten lagd ved at man presenterte lytteren for sinuser ved alle mulige frekvenser, og ba dem "skru på en volumknott" inntil de ble opplevd som like sterke. De viser at en sinus ved 100Hz eller 15kHz må være veldig kraftig for å oppfattes like "høyt" som en sinus ved 1kHz.
-k
*)Edit: Dersom testen har statisk gain mellom A/B. Dersom volumet resettes mellom hver test og testpersonen får skru til han/hun er fornøyd uten presis avlesning av relativ demping, så tror jeg ikke det er nødvendig.