- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
En liten kommentar eller forsvarstale (litt for personlig, kanskje):
Jeg har relativt mange bilder, her hjemme og på jobb. Og noen av dem er litt kostbare, men ingen over 10T. Jeg har aldri kjøpt noen av snobbehensyn. Noen har jeg arvet, noen har jeg fått, men de fleste bildene er innkjøpt, ett om gangen, over en periode på snart 30 år. Når jeg har fått penger til overs, eller når jeg har stått ved ulike vendepunkt i livet, eller når jeg har sett noe som har talt spesielt til meg. Som da jeg begynte å studere, var ferdig utdannet og skulle stå på egne bein, ble far, ble skilt og alene, startet egen bedrift og skulle klare meg selv, fylte halvthundre år og var nærmere døden enn fødselen, og sånne viktige hendelser i livet mitt.
Derfor betyr hvert enkelt bilde mye for meg, og de sier noe om meg og situasjonen jeg var i som jeg ellers ikke har klart å sette ord på. De representer sider ved meg og min historie. Slik som med musikk; visse låter bringer frem bestemte minner fordi jeg hørte mye på dem i helt spesielle faser av livet. Og akkurat slik som musikken utrykker noe jeg ellers ikke hadde klart å uttrykke, sånn er det også med bildene jeg omgir meg med. De hjelper meg.
Det er mitt kunst- eller bildesyn: at bildene jeg omgir meg med sier meg noe om meg selv og livet mittcsom jeg selv ikke får sagt. Det synes jeg ikke er snobbete, men heller at kunsten oppfyller sin funksjon hos meg.
Men - det er jo selvsagt noe helt annet enn hva RoDa er ute etter.
Jeg har relativt mange bilder, her hjemme og på jobb. Og noen av dem er litt kostbare, men ingen over 10T. Jeg har aldri kjøpt noen av snobbehensyn. Noen har jeg arvet, noen har jeg fått, men de fleste bildene er innkjøpt, ett om gangen, over en periode på snart 30 år. Når jeg har fått penger til overs, eller når jeg har stått ved ulike vendepunkt i livet, eller når jeg har sett noe som har talt spesielt til meg. Som da jeg begynte å studere, var ferdig utdannet og skulle stå på egne bein, ble far, ble skilt og alene, startet egen bedrift og skulle klare meg selv, fylte halvthundre år og var nærmere døden enn fødselen, og sånne viktige hendelser i livet mitt.
Derfor betyr hvert enkelt bilde mye for meg, og de sier noe om meg og situasjonen jeg var i som jeg ellers ikke har klart å sette ord på. De representer sider ved meg og min historie. Slik som med musikk; visse låter bringer frem bestemte minner fordi jeg hørte mye på dem i helt spesielle faser av livet. Og akkurat slik som musikken utrykker noe jeg ellers ikke hadde klart å uttrykke, sånn er det også med bildene jeg omgir meg med. De hjelper meg.
Det er mitt kunst- eller bildesyn: at bildene jeg omgir meg med sier meg noe om meg selv og livet mittcsom jeg selv ikke får sagt. Det synes jeg ikke er snobbete, men heller at kunsten oppfyller sin funksjon hos meg.
Men - det er jo selvsagt noe helt annet enn hva RoDa er ute etter.



