- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 512
- Antall liker
- 128
Ofte kan de første 30-sekundene på ei skive ha betydning for hva du vil synes om resten av skiva. Det gjelder fange lytterens oppmerksomhet og interesse fortest mulig, og samtidig gi en slags indikasjon på hva som kommer videre.
Hva er deres favoritt-åpninger?
Mine:
1. King Crimson: Red. Låta "Red" gir deg en ubehagelig opplevelse dersom du har glemt igjen volumkontrollen på klokka 11. Fullt trøkk fra første stund. At skivas avslutningslåt "Starless" også slutter med et vanvittig vakkert tema spilt med et sinnsykt trøkk,gjør ikke totalopplevelsen dårligere!
2. Fredrik Thordendals Special Defects: Sol Niger Within:
Denne skiva består av én låt som strekker seg over 43 minutter. Den åpner med et fengenede, men nedtonet rytmisk tema i 4/4 x 3, så én takt pause, og så begynner et helvetes sammensatt riff med sinnsykt trøkk og skeive taktarter. Det mest stilfulle av metal
3. Genesis: Selling England by The Pound:
Peter Gabriels ensomme stemme, med ordene "Can you tell me shere my country lies"... Vakker melodilinje, som gradvis legger på seg.
4. Univers Zero: Ceux du Dehors: "Dense" begynner i fullt tempo i 19/16, og gir deg ingen hvile før etter drøyt 3 minutter. Setter en klar standard for skiva
5. Thinking Plague: In Extremis: "Dead Silence" åpner med et enkelt gitar-riff i 11/8, som raskt blir fulgt opp av en vokallinje. En utrolig kompakt og tøff låt, som gir klart inntrykk av å ha blitt satt sammen av enklere moduler, som blir vevd sammen i et (til tider) temmelig komplekst mønster. Gir en knalltøff, men samtidig en "lett" åpning på ei veldig variert skive.
6. Happy the man: Crafty Hands. "Service with a smile" er en av pop-historiens nydeligste låter i det hele tatt. Et knapt 3 minutter langt, instrumentalt stykke musikk. Etter dette byr ikke skiva på nevneverdig med overraskelser, men til gjengjeld masse golyd!
7. Hatfield and The North: The Rotters' Club: Rett på sak med låta "Share it", anført av Richard Sinclairs vennlige stemme.
8. Emerson Lake & Palmer: Brain Salad Surgery: Pompøst, hardt og sakralt, akkurat slik ELP skal låte.
Hva er deres favoritt-åpninger?
Mine:
1. King Crimson: Red. Låta "Red" gir deg en ubehagelig opplevelse dersom du har glemt igjen volumkontrollen på klokka 11. Fullt trøkk fra første stund. At skivas avslutningslåt "Starless" også slutter med et vanvittig vakkert tema spilt med et sinnsykt trøkk,gjør ikke totalopplevelsen dårligere!
2. Fredrik Thordendals Special Defects: Sol Niger Within:
Denne skiva består av én låt som strekker seg over 43 minutter. Den åpner med et fengenede, men nedtonet rytmisk tema i 4/4 x 3, så én takt pause, og så begynner et helvetes sammensatt riff med sinnsykt trøkk og skeive taktarter. Det mest stilfulle av metal
3. Genesis: Selling England by The Pound:
Peter Gabriels ensomme stemme, med ordene "Can you tell me shere my country lies"... Vakker melodilinje, som gradvis legger på seg.
4. Univers Zero: Ceux du Dehors: "Dense" begynner i fullt tempo i 19/16, og gir deg ingen hvile før etter drøyt 3 minutter. Setter en klar standard for skiva
5. Thinking Plague: In Extremis: "Dead Silence" åpner med et enkelt gitar-riff i 11/8, som raskt blir fulgt opp av en vokallinje. En utrolig kompakt og tøff låt, som gir klart inntrykk av å ha blitt satt sammen av enklere moduler, som blir vevd sammen i et (til tider) temmelig komplekst mønster. Gir en knalltøff, men samtidig en "lett" åpning på ei veldig variert skive.
6. Happy the man: Crafty Hands. "Service with a smile" er en av pop-historiens nydeligste låter i det hele tatt. Et knapt 3 minutter langt, instrumentalt stykke musikk. Etter dette byr ikke skiva på nevneverdig med overraskelser, men til gjengjeld masse golyd!
7. Hatfield and The North: The Rotters' Club: Rett på sak med låta "Share it", anført av Richard Sinclairs vennlige stemme.
8. Emerson Lake & Palmer: Brain Salad Surgery: Pompøst, hardt og sakralt, akkurat slik ELP skal låte.
