Bergenfest 2015
- Trådstarter Eviledorf
- Startdato
Matthew E. White overrasket svært positivt! Røsket en del mer enn på plate.
Med et fly som landet kl. 18:00 hadde eg planer om å rekke M.E.W. - men etter å ha hørt gjennom platen her for noen dager siden - ble en tur innom heimen prioritert. Ikkje første gang det velges feilt på Bergenfest.
(Høy score til bassisten i Hvitmalt Gjerde)
(Høy score til bassisten i Hvitmalt Gjerde)
Dagen åpnet ganske så ok med Lonely the Brave. Jeg har sjeldent sett en så introvert voklaist. Han gjemte seg stort sett i et hjørne hele konserten og så litt autistisk ut. Jeg fikk med meg 2 minutter av Grace Jones, men valgte å prioritere mat. På den lille mini scenen var det en minikonsert med MK's Marvellous Medicine. Sjelden man ser damer som trakterer gitaren på den måten og jeg synes det var ok pauseunderholdning.
Jeg valgte å se Lower than Atlantis i stedet for White. Det fristet ikke med en artist som beskrives med ordene soul og gospel. Antagelig en tabbe for Lower than atlantis var ikke mye å rope hurra for. Synging med nasal stemme burde vært forbudt!
First Aid Kit var som forventet. Bortsett fra at de dro i gang Black Sabbaths War pigs midt i settet. Så ikke helt den komme.
Interpol var jeg litt skuffet over. Det manglet litt trykk og jeg synes ikke vokalen var så bra som jeg hadde forventet.
Patti Smith startet med å spille hele Horses platen. Den har noen bra låter, men er ikke det jeg liker best av hennes materiale. Kom noen hitter på slutten og hun avsluttet med å lege neil Young og dro av alle strengen på gitaren.
Alt i alt en helt ok kveld uten de store høydepunktene.
Jeg valgte å se Lower than Atlantis i stedet for White. Det fristet ikke med en artist som beskrives med ordene soul og gospel. Antagelig en tabbe for Lower than atlantis var ikke mye å rope hurra for. Synging med nasal stemme burde vært forbudt!
First Aid Kit var som forventet. Bortsett fra at de dro i gang Black Sabbaths War pigs midt i settet. Så ikke helt den komme.
Interpol var jeg litt skuffet over. Det manglet litt trykk og jeg synes ikke vokalen var så bra som jeg hadde forventet.
Patti Smith startet med å spille hele Horses platen. Den har noen bra låter, men er ikke det jeg liker best av hennes materiale. Kom noen hitter på slutten og hun avsluttet med å lege neil Young og dro av alle strengen på gitaren.
Alt i alt en helt ok kveld uten de store høydepunktene.
Bombino...
Fy faèn ass.
Fredagen var knall. Kommer tilbake med mer utfyllende betraktninger ila morgendagen. Sove nå. Eller, litt annet først, så sove
Fy faèn ass.
Fredagen var knall. Kommer tilbake med mer utfyllende betraktninger ila morgendagen. Sove nå. Eller, litt annet først, så sove
OK...
Prøver et kjapt resyme av det eg fikk med meg i går (bilder lånt i hytt og pine)
Torgeir Waldemar - Bastionen
Utakknemlig jobb å starte kl 1500, folk såvidt kommet til hektene etter gårsdagen, mens andre forsatt er stuck in traffik på vei fra jobb.
Uansett, Waldemar og co leverer oppskriftsmessig varene de - fine 45 minutter ble det, uten at man fikk gåsehud på neglene. Litt artig chit-chat mellom låtene, men den enorme entertainer er nok ikke godeste Waldemar, han lar heller låtene snakke for seg. Og de er vel i all hovedsak henta fra plata hans. Det er bra skjit, men man tar seg i å prøve å høre kor den og den låta er "tatt" fra. Men fin åpning på fredagen.
St Paul and the broken bones - Bastionen
Ka i HELVETE var det som traff meg her da? Joda, har såvidt hørt på denne soul-gjengen fra Birmingham, Ælabæææma tidligere, uten å fått ståpels. Men live??? Å dæven døtte!!! Satan for et scenetekke, og for en stemme!!! Mannen byr på seg sjøl fra første sekund, et uforskammet frieri til Bergenspubliket, som tar i mot med åpne armer. Dette er soul-rock på sitt beste og mest autentiske. Det skorter litt på låtene, men framføring og showet på scena er innertier. Hvilke moves, hvilket glimt i øyet, og hvilke sko! Dette var storveis! En av to høgdare i går.
Jackson Browne - Plenen
Vel, eg prøvde... Men hørte rykter om at det var et sted man kunne gå og se maling tørke, så gjorde heller det. Gud bedre så drepende kjedelig. Var og pissa litt seinere, og da hørte eg Take it easy ljome borte fra plenen, så da tenkte eg at klokka nærma seg Calexico om intet annet.
Calexico - Bastionen
Fjerde gangen eg ser gjengen fra Tucson, Arizona, og dessverre, det var vel kanskje fjerde beste... Ikkje at det var dårlig, på ingen måte, men litt av magien fra de foregående gangene var borte. Joey Burns, med grøn gitar for anledninggen, styrer skuta med stødig hånd - ikke noe å si på det, men i går savnet eg rett og slett for mange låter. Kudos for å spille Minas de cobre, men klart, etter å ha sett dem med fullt mariachi orkester på Roskilde, så savner man litt blås her og der.
Stødig og trygt levert, men sett dem bedre før ja.
Bombino - Magic Mirrors
Holy føkk!!! En vekkelse! Ørkenblues to da people! Gårsdagens beste? Var nok det ja. Suverent levert fra Bombino og hans kumpaner. Publiket i sin hule hånd, og de leverte frekke rytmer og suggerende toner fra første til siste note. Og så jævli sløkket tight og samspilt. For en herlig dynamikk, for et driv, for en oppvisning. Tenker at en del tilfeldig oppmøtte i teltet under gårsdagens gig fikk seg en real trøkk i fleisen. Dette gjorde inntrykk! Har hørt platene en god del ganger, og tenkte jo at det skulle bli artig å se dem live, men at man skulle stå igjen med et bredt glis og bare "gynge" med hadde eg nesten ikkej turd håpe på. Det ryktes at hfs'ere nærmest gikk hulkende ut av teltet, rørt til tårer av den emintente gitarsiten fra Niger.
Så, alt i alt en meget godkjent kveld ble det, og det til tross for at eg mener Bergenfest har levert det dårligste progammet sitt ever. Trygt, strømlinjeformet, og et program "alle" kan like. Savner gamledagene da vi gikk fra klubbkonsert til klubbkonsert og fikk ene trøkken i trynet etter den andre.
Prøver et kjapt resyme av det eg fikk med meg i går (bilder lånt i hytt og pine)
Torgeir Waldemar - Bastionen
Utakknemlig jobb å starte kl 1500, folk såvidt kommet til hektene etter gårsdagen, mens andre forsatt er stuck in traffik på vei fra jobb.
Uansett, Waldemar og co leverer oppskriftsmessig varene de - fine 45 minutter ble det, uten at man fikk gåsehud på neglene. Litt artig chit-chat mellom låtene, men den enorme entertainer er nok ikke godeste Waldemar, han lar heller låtene snakke for seg. Og de er vel i all hovedsak henta fra plata hans. Det er bra skjit, men man tar seg i å prøve å høre kor den og den låta er "tatt" fra. Men fin åpning på fredagen.
St Paul and the broken bones - Bastionen
Ka i HELVETE var det som traff meg her da? Joda, har såvidt hørt på denne soul-gjengen fra Birmingham, Ælabæææma tidligere, uten å fått ståpels. Men live??? Å dæven døtte!!! Satan for et scenetekke, og for en stemme!!! Mannen byr på seg sjøl fra første sekund, et uforskammet frieri til Bergenspubliket, som tar i mot med åpne armer. Dette er soul-rock på sitt beste og mest autentiske. Det skorter litt på låtene, men framføring og showet på scena er innertier. Hvilke moves, hvilket glimt i øyet, og hvilke sko! Dette var storveis! En av to høgdare i går.
Jackson Browne - Plenen
Vel, eg prøvde... Men hørte rykter om at det var et sted man kunne gå og se maling tørke, så gjorde heller det. Gud bedre så drepende kjedelig. Var og pissa litt seinere, og da hørte eg Take it easy ljome borte fra plenen, så da tenkte eg at klokka nærma seg Calexico om intet annet.
Calexico - Bastionen
Fjerde gangen eg ser gjengen fra Tucson, Arizona, og dessverre, det var vel kanskje fjerde beste... Ikkje at det var dårlig, på ingen måte, men litt av magien fra de foregående gangene var borte. Joey Burns, med grøn gitar for anledninggen, styrer skuta med stødig hånd - ikke noe å si på det, men i går savnet eg rett og slett for mange låter. Kudos for å spille Minas de cobre, men klart, etter å ha sett dem med fullt mariachi orkester på Roskilde, så savner man litt blås her og der.
Stødig og trygt levert, men sett dem bedre før ja.
Bombino - Magic Mirrors
Holy føkk!!! En vekkelse! Ørkenblues to da people! Gårsdagens beste? Var nok det ja. Suverent levert fra Bombino og hans kumpaner. Publiket i sin hule hånd, og de leverte frekke rytmer og suggerende toner fra første til siste note. Og så jævli sløkket tight og samspilt. For en herlig dynamikk, for et driv, for en oppvisning. Tenker at en del tilfeldig oppmøtte i teltet under gårsdagens gig fikk seg en real trøkk i fleisen. Dette gjorde inntrykk! Har hørt platene en god del ganger, og tenkte jo at det skulle bli artig å se dem live, men at man skulle stå igjen med et bredt glis og bare "gynge" med hadde eg nesten ikkej turd håpe på. Det ryktes at hfs'ere nærmest gikk hulkende ut av teltet, rørt til tårer av den emintente gitarsiten fra Niger.
Så, alt i alt en meget godkjent kveld ble det, og det til tross for at eg mener Bergenfest har levert det dårligste progammet sitt ever. Trygt, strømlinjeformet, og et program "alle" kan like. Savner gamledagene da vi gikk fra klubbkonsert til klubbkonsert og fikk ene trøkken i trynet etter den andre.
Supre betraktninger av Townes ^
Bombino - Holy mackarel good gracious!$&!!! - for et heksebrygg av en konsert
Spilte vel 8-10 låter som alle? startet med at Omara Bombino Moctar "klimpret/knotet"
på gitaren før en usedvanlig tight og samspilt rytmetrioen hev seg på og Bombino
gasset opp gitaren - Ah sånn var det kanskje å se Henrix i levende live.
Gliste bra når eg gikk ut av teltet ja. I dag og forresten.
Etter Bombino konserten var planen å se John Grant - men der hadde visste noe
teknogreier overtatt. Tok då sjansen på The Megaphonic Thrift (Ble fortalt at de
kunne minne om Sonic Youth). Ikkje mye der som minnet om Daydream Nation albumet
ihvertfall og så ukristelig høyt som de spilte var det bare å komme seg hem.
St. Paul & Broken Bones - Eneste som manglet var at konserten gikk i teltet 2 timer seinere.
Jackson Browne - Med en kompetent pedal steel gitarist i bandet e mye gjort,
noen ganger e det helt fint å se maling tørke.
Calexico - Første gang eg så de live og ørlite skuffet - kom seg midtveis rundt Love-coveren.
Var nok her forventningen var stilt høyest.
Bombino - Holy mackarel good gracious!$&!!! - for et heksebrygg av en konsert
Spilte vel 8-10 låter som alle? startet med at Omara Bombino Moctar "klimpret/knotet"
på gitaren før en usedvanlig tight og samspilt rytmetrioen hev seg på og Bombino
gasset opp gitaren - Ah sånn var det kanskje å se Henrix i levende live.
Gliste bra når eg gikk ut av teltet ja. I dag og forresten.
Etter Bombino konserten var planen å se John Grant - men der hadde visste noe
teknogreier overtatt. Tok då sjansen på The Megaphonic Thrift (Ble fortalt at de
kunne minne om Sonic Youth). Ikkje mye der som minnet om Daydream Nation albumet
ihvertfall og så ukristelig høyt som de spilte var det bare å komme seg hem.
St. Paul & Broken Bones - Eneste som manglet var at konserten gikk i teltet 2 timer seinere.
Jackson Browne - Med en kompetent pedal steel gitarist i bandet e mye gjort,
noen ganger e det helt fint å se maling tørke.
Calexico - Første gang eg så de live og ørlite skuffet - kom seg midtveis rundt Love-coveren.
Var nok her forventningen var stilt høyest.