Begrepsavklaring?

[Tresko]

Det er vel ikke så ille da:

Sammenlign dip'en på 250, med peaken på 1600 så er mye gjort, selv om det er mulig at vi ikke en gang snakker om samme modell. (er sikkert 2,5 år siden jeg hørte dem), men kom på det fordi det var et så absurd utslag, i et OK rom der andre høyttalere ikke låter slik.

 

[Tresko]

Jeg synes forøvrig det er så deilig å endelig ha et anlegg som er godt plassert.

Nå låter diskanten crispy, men samtidig tilbakelent uanstrengt, og med en rund avslutning. Mellomtonen låter ufarget, uten at det blir noen "ringing" i overlappingsområdet. Bassen puster godt og har en naturlig ro.

Perspektivet er blitt meget bra. Holografien åpenbarer seg, og enhver vokalist har plutselig fått en fin kropp som trer klart frem i rommet. Kan faktisk nesten kjenne spritånden til trommis Keith Moon!!!!! Det hele låter faktisk riktig så musikalsk - faktisk så det minner om musikk!

Det er denne typen beskrivelser jeg snakker om, altså.
Dette er jo ikke ment som kritikk, Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor og hvordan HiFi menigheten har utviklet sitt eget språk, ganske pretensiøst sådann, som overhodet ikke deles av artister, komponister, musikere, teknikere etc. etc.

Jeg var borti en produsent som snakket i farger engang......5% av befolkningen har faktisk slike direkte koblinger mellom sansene. Så dette var helt virkelig for han, kunne han fortelle.

Men jeg kunne gjøre like lite med hans krav om "mere gult" som jeg kunne gjort for å få noe til å låte mere "tilbakelent uanstrengt".

Jeg skjønner overhodet ikke hva du mener, jeg ser ingen korrelasjon mellom det du snakker om og musikalske valg, intensjonene til artisten, intensjonene til produsenten, valg som blir tatt under inspilling og miks, intensjonen til de som lager utstyr etc. Dette har jeg da altså det jeg har holdt på med hele mitt voksne yrkesliv. Så Jeg er genuint nyskjerrig, her.

 

[Sundance_Pete]

Festlig med de bildene at tynn og boomy bass forresten!

 

[Lexluthor]

Sammenlign dip'en på 250, med peaken på 1600 så er mye gjort, selv om det er mulig at vi ikke en gang snakker om samme modell. (er sikkert 2,5 år siden jeg hørte dem), men kom på det fordi det var et så absurd utslag, i et OK rom der andre høyttalere ikke låter slik.

Målingen er gjort på Uno og dip'en i mellombassen skyldes overgangen mellom passivt fulltonehorn og aktiv subwoofer. Dette kan til en viss grad korrigeres med justering av delefrekvensen. Modellen Duo, med et større mellomtonehorn som spiller dypere, har bedre integrering i så måte. Men utsagnet "sykelige mengder 1kHz, og låter rævva." kunne også trenge en begrepsforklaring. Dette mer "ræva" minner meg om at smaken er som baken - delt i to
PS! Jeg kom over en beskivelse av et anlegg som "vrengte som ti ville griser" og det synes jeg er selvforklarende begreper ;D

 

[KW]

Hei!
Dersom en overhode skal kunne beskrive en lydgjengivelse (eller oppfatning av den , så må man jo bruke ord.
Det gjelde da bare å bruke rimelig fornuftige og kanskje allment kjente uttrykk, eller finnes ikke disse i din verden Tresko?
Nå har Parelius lagt inn en link på dette (som jeg fortsatt ikke har lest)
Er denne ubrukelig?
Hva er dine alternative forslag eller mest fornuftige "ord" valg?

Jeg er ganske så interessert i fugler av mange slag og har en del litteratur om det.
I mange bøker prøves det å beskrive plystrelyden (sangen) fra div. arter, noe som også vil være av en viss vanskelighet.
En kan jo la helt være, men det er jo heller ingen god løsning.
Så på et naturprogram forrige kvelden (nrk) hvor de uttalte hvordan den synger (tror det var rødstrupen) ble uttrykt ved å si, ved hjelp av den engelske setningen "Please to meet you"  "please to me you".

Et lite sidesprang off topic angående lyttetrening kontra fugler.
Mange mennesker har eller har hatt undulat(er)
mange av disse kan bli flinke "snakkere", men ofte oppfatter ikke fremmede hva den sier, mens de som eier den hører det helt tydelig
(ikke innbillning her)

Mvh.KW

 

[Tresko]

Hei!
Dersom en overhode skal kunne beskrive en lydgjengivelse (eller oppfatning av den , så må man jo bruke ord.
Det gjelde da bare å bruke rimelig fornuftige og kanskje allment kjente uttrykk, eller finnes ikke disse i din verden Tresko?
Nå har Parelius lagt inn en link på dette (som jeg fortsatt ikke har lest)
Er denne ubrukelig?
Hva er dine alternative forslag eller mest fornuftige "ord" valg?

Jeg lurer kun på hvordan dette konsumentspråket har utviklet seg så radikalt forskjellig og uten særlig korrelasjon til de begrepene, og komunikasjonsmåtene som blir brukt av kunstnerne og de andre innvolverte som står musikken nærmest?

 

[Paal_Iksom]

Jeg lurer kun på hvordan dette konsumentspråket har utviklet seg så radikalt forskjellig og uten særlig korrelasjon til de begrepene, og komunikasjonsmåtene som blir brukt av kunstnerne og de andre innvolverte som står musikken nærmest?

Hvem står musikken nærmest, avsender eller mottaker?

 

[oddgeir]

Hvem står musikken nærmest, avsender eller mottaker?

Hvis ikke artisten står musikken nærmest, så skjønner jeg ingen ting.

Så skal tekniker/produsent prøve å formidle artistens budskap etter beste evne, og så er det opp til mottaker å prøve å forstå.

 

[Sundance_Pete]

"Står nærmest" som i "opphavet" til den plata og det åndsverket som dyttes inn i spilleren.

Jeg tror rett og slett at konsumentene har et annet fokus. Jeg har spilt inn i studio noen ganger, og da tenker jeg veldig lite på den måten jeg gjør når jeg sitter foran anlegget hjemme. Same but different, og jeg mener at det er rom for begge deler uten at man må rakke ned på noe eller benytte seg av "etnosentriske" tilnærminger.

 

[Tresko]

Står nærmest som i at musikken kun er en representasjon av noe som har sin opprinnelse og rene form i hodene til disse.

 

[-HP-]

Det er denne typen beskrivelser jeg snakker om, altså.
Dette er jo ikke ment som kritikk, Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor og hvordan HiFi menigheten har utviklet sitt eget språk, ganske pretensiøst sådann, som overhodet ikke deles av artister, komponister, musikere, teknikere etc. etc.

Og mine skriblerier over var kun ment som ironi. Jeg synes dette språket er helt idiotisk. Det minner meg om da jeg studerte idéhistorie mellomfag ved Historisk-filosofisk fakultet på Blindern. DER slo folk om seg med kronglete og kryptiske vendinger kun for å skjule at de egentlig ikke hadde en dritt å fortelle. Helt håpløst. Vel, mye rart kan sies om sånne folk, og jeg er glad jeg kom meg vekk i tide.

Men rent sosiologisk er det ikke noe mystisk med et sånt "nada-språk". Ved å konstruere begreper og utrykk som kun er kurante innenfor en liten krets definerer man en slags eksklusivitet i forhold til "de generaliserte andre". Så når en "hifi-kjenner" fyrer opp med syrlig farging av mellomtonen, er det rett og slett for å markere sitt eget ego.

På den annen side: det er ikke uvanlig at musikere også bruker ord og uttrykk for å beskrive en type lyd. Helt vanlig å beskrive lyden i en skarptromme som "crispy", "metallisk", "tørr" eller "DINK!".

 

[Tresko]

JJajajaja, absolutt.
Det finnes mye rart mer og mindre presist språk.

Det er bare så innmari spesielt at det oppstår et eget konsumentspråk som er så voldsomt på siden av dette. Også så mye mere pompøst og voldsomt enn det språket kunstnere bruker som ofte er mye mer understatementbasert.
Skarptrommer kan både være snappy, crunchy, brighte, skarpe, hule, dempa, korte, dumpe. Men sjeldent uthulet i kroppsligjøringen av mellombassen.