I min barndom lærte vi i sangtimene på folkeskolen at hos Mozart er alt lyst og lett, og hos Beethoven er alt mørkt og alvorlig. En sannhet med nogle modifikasjoner kanskje, men i Beethovens ouverturer synes jeg at jeg finner noe av dette.
Jeg har hørt ymse innspillinger av disse, og som min favoritt har jeg landet på denne (dobbelt-cd):
	
		
			
		
		
	
		
			
		
		
 
	
	
		
			
		
		
	
 
Spesielt liker jeg mine to favoritter, Coriolan og Egmont. Jeg synes de har et trøkk og en energi som jeg ikke helt finner i andre innspillinger.
Men andre her inne er kanskje av en annen oppfatning?
	
		
			
		
		
	
								Jeg har hørt ymse innspillinger av disse, og som min favoritt har jeg landet på denne (dobbelt-cd):
Spesielt liker jeg mine to favoritter, Coriolan og Egmont. Jeg synes de har et trøkk og en energi som jeg ikke helt finner i andre innspillinger.
Men andre her inne er kanskje av en annen oppfatning?

 
				 
 
		
 
 
		
