Er så GLAD jeg ikke har unger. Og når dama nevner unger en gang i fremtiden, så er faktisk anlegget noe av det jeg tenker på først. Barnesikring er nødvendig, men jeg har samtidig ikke lyst på et "barnevennlig hjem".
Så inntil vi får plass nok til at jeg kan ha et eget hobbyrom for stereoen, så blir det ingen unger her
PS: Morsom historie: Hadde et større selskap i mars ifjor, og hadde da bl.a. besøk av en barnefamilie med ei 3 år gammal jente som fløy rundt som en propell. Jeg visste fra før at hun hadde relativt frie tøyler hjemme, og hadde en lang liste med preventive tiltak klare. Og tiltak nr 1 var at jeg selv skulle sitte strategisk plassert i forhold til anlegget, så jeg hadde kort aksjonsvei dersom hun nærmet seg.
Og det gjorde hun; hun begynte å pille på en av høyttalerne. Jeg spratt fram og sa "DEN må du ikke røre, den er vi fryktelig redd for. Er litt farlig, forstår du!" Jentungen slo opp store øyne, og nærmet seg ikke høyttaleren resten av kvelden (veltet isteden etpar kaffekopper).
Senere på kvelden spurte dama meg retorisk om jeg syntes det var spesielt pedagogisk å omtale høyttaleren som "farlig".
"Det gir vel jeg FAEN i", svarte jeg, "hovedsaken for meg er at ungen holdt seg UNNA. For jævlig at ikke unger lærer å respektere voksnes ting hjemme..."
Barn skal sees, men ikke høres!
