BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[WayAhead]

Det går an å "rippe" videoer fra Youtube, antagelig lettere med PC enn MAC men begge funker om en søker litt rundt. De andre OSene fixer nok det samme.

 

[baluba]

Det går an å "rippe" videoer fra Youtube, antagelig lettere med PC enn MAC men begge funker om en søker litt rundt. De andre OSene fixer nok det samme.

Burde kanskje vurdert å lagre videoen lokalt. Men snart eier jeg et eksemplar av musikken, og det er den som er viktigst.
Likevel, tanken er der og jeg kommer kanskje til å gjøre det på pur faen...

 

[baluba]

Denne lille diskusjonen har klart å lokke fram den slumrende musikkjournalisten i meg. Når det kommer til musikalsk utvikling så ser jeg gjerne etter naturlige koblinger, og koblingen doo-wop med rap er så naturlig som musikalske hybrider kan bli. Genrene har samme opprinnelse og samme motivasjon. Doo-wop ble utviklet av fattige inner city boys som stod på gatehjørner og sang sine fengende harmonier, gjerne vokalgrupper bestående av flere unge gutter men i motsetning til dagens boyband var dette kompiser som selv stod for idé og musikk. Derfor ble de kjapt utnyttet av musikkbransjen siden de ikke var drevet fram av erfarne management, og genren mistet litt av sin autentisitet utover sekstitallet. Originale artister som Dion og Zappa (ja, han startet faktisk med litt skrudd doo-wop) beveget seg videre ut i det musikalske universet etterhvert som de ble voksne.

Rapen har tildels lidd litt samme skjebne, selv om den ikke har dødd ut som genre men utviklet seg ved å ta opp i seg elementer fra andre genre. På nittitallet fornyet tidligere gangsta-rappere som Guru genren med å blande inn rause mengder jazz. At den unge G-Eazy på totusentallet skulle blande inn doo-wop er nesten litt på overtid, det måtte komme og for meg som doo-wop entusiast er det gledelig at det ble denne låten og at resultatet er så fresh.

Sett på G-eazy med Runaround Sue, skru opp volumet og la godfoten få bevege seg litt. Doo-wop er uimotståelig nok som det er, og med litt catchy rapfraser og beats på toppen blir det bare riktig i mine ører. Dette er noe annet enn P-Diddys tildels latterlige skamfæring av Kashmir (Zeppelin), selv Pages bidrag kan ikke redde det monsteret. Olje og vann går dårlig sammen. Men blandingen doo-wop og rap er som en god kopp varm sjokolade, helmelk og ekte kakao. Ingredienser som hører sammen.

 

[Bjørn.H]

Fin innføring i litt musikkhistorie. De kommersielle interesser utnytter for å skaffe merverdi der de kan, og går ikke av veien for å drive utbytting av andre hvis de kan. Good Business is where you find it, er det noen som pleier å si.

 

[baluba]

Fin innføring i litt musikkhistorie. De kommersielle interesser utnytter for å skaffe merverdi der de kan, og går ikke av veien for å drive utbytting av andre hvis de kan. Good Business is where you find it, er det noen som pleier å si.

Takk. Kan bare henvise til signaturen min.

Jeg har i dag spilt litt Langsomt Mot Nord og Radka Toneff, men har nå vendt tilbake til en av de tre første CD-ene jeg kjøpte på mine to turer til Shabby Records på torsdag. Mingus Mingus Mingus Mingus seiler høyt opp på min Mingus-liste, den tangerer Mingus Ah Uhm akkurat nå. Men det tupper neppe Ah Uhm ned av tronen på sikt, men akkurat nå er det et uimotståelig fengende album. Finnes på strømmetjenester, tipper jeg.

 

[Aurora]

Bert Kaempfert hvar et hyppig innslag lørdager på radioen da jeg var guttunge - tror programmet het "Trafikk & Ståpikk" eller noe i nærheten

Besnærende saloon orkestermusikk med snert og ikke minst disiplin!

Det het "trafikk og Musikk" med tangokameratene Folkestad og Karlsen... Trafikk og Ståpikk er en tilnærmet umulig kombinasjon...

 

[baluba]

Bert Kaempfert hvar et hyppig innslag lørdager på radioen da jeg var guttunge - tror programmet het "Trafikk & Ståpikk" eller noe i nærheten

Besnærende saloon orkestermusikk med snert og ikke minst disiplin!

Det het "trafikk og Musikk" med tangokameratene Folkestad og Karlsen... Trafikk og Ståpikk er en tilnærmet umulig kombinasjon...

Da har du ikke kjørt riktig bil.

 

[Aurora]

Neei - kanskje ikke.... de kan ikke kjøres på veien i distriktsnoreg...

 

[baluba]

På Austre Karmøyveg er det lett å få ståpikk med riktig verktøy for jobben. Og da tenker jeg ikke på en fluffer i passasjersetet. Når jeg tenker meg om har jeg tatt en naturpause på Burmaveien (en avstikker) med en kvinnelig passasjer...

 

[WayAhead]

Fast cars, bumps boobs.....

 

[TT.]

Neida, den er bare kul. Og jeg er en svoren fan av den som opprinnelig skrev og framførte den, Dion DiMucci (uten hans Belmonts).

En fantastisk kul artist, en sabla kul låt, og et sabla godt utgangspunkt for en coverlåt som tilfører noe nytt.
Noe G-Eazy og Banks gjør i sin versjon.

det som i tillegg er artig og ikke minst imponerende, er at det er spilt inn live, foran publikum, sk one take. Kul låt som får meg til å tenke på «Høggera» fra Toten. Takk for at du delte!

 

[Bjørn.H]

Fast cars, bumps boobs.....

Tror jeg må få ny bil som vekker mer interesse for å sitte på.

 

[Hifi-girl77]

Var innom Fretex på veien hjem fra jobb i går og kom over noen brukte album til en billig penge. Et av disse var Rickie Lee Jones sin Pirates. Med fare for at musikkpolitiet kommer brasende inn dørene her, så er det nå jeg sier at hennes musikk treffer meg rett og slett ikke. Når jeg kjøpte dette albumet tenkte jeg at jeg kunne gi det en sjanse, hvis ikke har jeg en god venn med en krypt som sikkert er interessert i albumet.

Nyvasket og alt, vil du ha det? Albumet har god lyd, men har noen bruksmerker naturligvis.

 

[oct]

Rickie Lee Jones sin Pirates. Med fare for at musikkpolitiet kommer brasende inn dørene her, så er det nå jeg sier at hennes musikk treffer meg rett og slett ikke.

Enig. Har et eksemplar selv. Kun hørt én gang.


mvh

 

[tkr]

Rickie Lee Jones sin Pirates. Med fare for at musikkpolitiet kommer brasende inn dørene her, så er det nå jeg sier at hennes musikk treffer meg rett og slett ikke.

Enig. Har et eksemplar selv. Kun hørt én gang.


mvh

-Men det er jo et flott bilde av en sexy dame på baksiden, da. Husker at jeg kjøpte den plata fordi jeg ble så betatt av det bildet.

Ellers så er "Woody and Dutch on the slow Train to Peking" en låt som fenger. Da jeg hørte den første gang, tenkte jeg "Wow, inteligent og interessant musikk!" Resten av plata mangler høydepunkter, IMO:

Mvh

 

[oct]

-Men det er jo et flott bilde av en sexy dame på baksiden,

Skal se efter i morgen/dag.


mvh

 

[baluba]

Det er litt sakte til tider, og den skiller seg vel litt ut fra de øvrige platene til Rickie med litt deprimerende temaer. Men jeg synes det er ei flott plate, har den på CD men vil mye heller ha den på vinyl. Så den takker jeg ja til, Hifigirl-77. Får vel ta en tur til Bergen snart når stresset med nyåret er over.

Det der kan i teorien være mitt gamle eksemplar, siden det ble solgt i Bergen. Jeg velger å tro det og ønsker det velkommen hjem.

 

[Hifi-girl77]

Supert! Da står det i hyllen her og venter på sin nye eier. Ha en strålende søndag!

 

[baluba]

Starter dagen med The Beatles' 60 års-jubileumsutgave av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band i 24 bit FLAC-format. Fin utgivelse med en solid PDF-booklet som følger med. Finnes også på din favoritt strømmetjeneste, men jeg synes det er et hakk hvassere i form av ekte ukomprimert 24 bit-filer fra HDD. Den utgivelsen skiller seg fra de andre utgavene av Sgt. Peppers med å være remikset i tillegg til remastret. Lydbildet er klart mer moderne i form av et mer realistisk lydbilde, men siden platen tilhører den dedikerte studioperioden til Beatles så synes jeg det er helt ålreit å gjøre slikt, de platene var nok uansett ment å låte så realistisk men mulighetene i postproduksjon ut fra de få sporene de hadde tilgjengelige var mindre på et så tidlig tidspunkt.

Med digitale redigeringsverktøy har de klart å skille det litt mer slik at vi får mindre av den typiske Beatles-stereoen. Vi må ikke glemme at Sgt. Pepper's var produsert for mono i utgangspunktet, og fram til de to siste albumene foretrakk bandet monomiksene framfor stereomiksene. Det har også jeg vært enig i når et kommer til remasterene fra 2009, der jeg har monoboksen for å dekke alt fram til Abbey Road og Let It Be. Men nå må jeg forandre litt mening om det, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band er best i remikset stereoutgave.

Denne har jeg mest lyst på som dobbelt-LP, og jeg bør kanskje tenke på å kjappe meg litt da. God søndag, folkens!

 

[baluba]

Selvfølgelig måtte jeg prøve meg på en vittighet i Cyrus' vennetråd med en melde meg på som venn med en video av Miley Cyrus. Har jo vært litt opptatt av henne de siste dagene. Og da jeg lette opp riktig video til spøken dukket denne opp, som jeg aldri har sett. Den er fra Backyard Sessions, andre omgang fra 2015.

Har dere sett noe så herlig før? Det er nesten så en voksen mann kan utvikle furry-fetisj av mindre. Men da hagler det vel med beskyldninger om å være en gammel gris som tilpasser sin seksualitet til ungdommens subkulturer. Men siden Crusty har sviktet med sine bizarre asiatiske innslag så må jeg jo komme med noe litt kuriøst denne helgen på egenhånd.

Bittelitt googling brakte fra opplysninger om at Backyard Sessions var noe som foregikk i to omganger, en gang i 2012 og en gang i 2015. Den siste omgangen førte til en form for album som jeg ikke har funnet andre steder enn på YouTube. Det meste finnes nok som enkeltvideoer med levende bilder også, gadd ikke lete lenger at jeg satt på denne videoen som inneholder hele Sessions II-albumet.

00:00 - Different ft. Joan Jett
03:06 - Yaw Baby (Break My Heart) Perfomed By Melanie Safka
06:18 - True Trans Soul Rebel ft. Laure Jane Grace
09:21 - Look What They've Done to My Song ft. Melanie Safka
13:01 - Don't Dream It's Over ft. Ariana Grande
16:53 - Androgynous ft. Joan Jett & Laura Jane Grace
20:08 - 50 Ways To Leave Your Lover
23:27 - Peace Will Come (According to Plan) ft. Melanie Safka
28:14 - No Freedom
31:49 - Happy Together

Merk dere denne låtrekka, Melania-fans!

Jenta er nok litt flaky og sprø, men når hun gjør slike saker som dette skaper hun begeistring hos meg. Og når hele greia er publisitet for hennes Happy Hippie Foundation så synes jeg det burde være mulig å støtte saken med å kjøpe en CD, FLAC download eller noe sort gull. På hjemmesiden kan du kun kjøpe for oss voksne ubrukelig merch som hoodie med smiley-motiv. Skjerpings, Miley. Legg ned jointen et par timer og tenk litt non profit business for din stiftelse.

 

[Zeitgeist]

Cyrus er nok ikke min greie men artig å se engasjementet ditt

Maggie Bell funker på en søndagskveld for meg

 

[Auditor]

Baluba: Jeg hadde ikke venta den fra deg. Kanskje for hennes gamle far, men Miley, da...Another GOD SAVE US from me...Hu kommer ikke innom disse fire vegger- ALDRI!!

 

[baluba]

Og hva er galt med Mileys Backyard Sessions? Synes egentlig det er litt mer gøyalt enn blues, og ytterst kompetent...
Slikt trenger en rasjonell forklaring, hva er dårlig?

Vi trenger alle litt happy hippie i livene våre, ikke bare gravalvorlig dyrking av depressive lidelser.

 

[Auditor]

Baluba: Jenta er imo litt som en blanding av Lindsay Lohan og Mariah Carey. Veit ikke helt hva hu vil, og prøver å gjøre alt for mye ut av en stemme hu ikke burde hatt lov til å bruke til annet enn tale. Men det er meg...Norah Jones og Jane Monheit gjør det samme innen jazzen. Steinsikkert band, melder ingenting. Den kombinasjonen har aldri funka for min del.

PS: Gi meg originalen av "Don´t Dream It´s Over" any day....

Har du skaffa inn Genesis-cover-skiva til Yngve Guddal enda? Ikke? Prøv den, du

 

[baluba]

Genesis coverskive? Nei, jeg er nok ikke blant dere innbitte proghuer.
Ingen snabelsko og narrehatt for meg.

Forklaringen din på hvorfor frøken Cyrus er dårlig holder ikke mål. For det første er beskrivelsen totalt fjern, du blander tabloidoppslag inn i saken (Lohan-sammenligningen) og du kan umulig ha hørt noen av de Backyard Sessions-videoene eller Maria Carey hvis du er av den oppfatningen. De er både vokalteknisk og genremessig i totalt annerledes retninger. En ting er å være tonedøv, en annen ting er å være klinisk døv. Jeg nekter å tror at du har hørt Miley Cyrus' Happy Hippie-prosjekt med slike uttalelser som er langt uti skoddeheimen. All den progrocken må ha kommet med LSD-smøring som siver gjennom huden ved berøring.

 

[baluba]

Men nå skal jeg ikke være slem med blues og prog heller, faktisk så starter jeg dagens lytting med blues. Jeg liker jo genrene selv om de ikke er min hoved-diett. Denne trådens røde tråd vil alltid være å bryte med fordommer.

Låten er fra det såkalte tapte albumet til Dion, Kickin' Child: The Lost Album 1965.

Albumet finnes i alle fall på Tidal, og som det meste av Dion kan det anbefales på det varmeste.

 

[WayAhead]

MC har aldri vært min Cup Of tea men an skal ikke "dænge" artister av den grunn. Selv har jeg blitt overrasket over en del norske artister hvis musikk og låter jeg absolutt ikke liker men noen snutter fra reharsals og liveopptredene viser at de har mye mer å fare med en det deres utgivelser/låtvalg makter å godskrive de. My 5¢

Ser ellers ut som MC dama har drive og bredde hun - ... På slutten av dette klippet får hun bla full cred av Rolling Stone.

 

[baluba]

Jeg er absolutt ingen fan av hennes vanlige pop-musikk, men når hun gjør slike ting som Backyard Sessions er hun i min gate. Og så er hun fryktelig søt når hun forsøker å være sint på en britisk måte i samarbeidet med Flaming Lips på denne Beatles-coveren (...she's got me fuckin' brain...).

Den videoen har alt. En god låt og nakne pupper og rumpe, burde absolutt gå rett hjem hos grisegutta på asylet. Jeg synes at vi eldre gutta egentlig burde hylle unge Miley, for hun har en oppdragende effekt på dagens ungdom som få kan vise til. I årevis har hun nå drevet på og lært sitt unge publikum om perler fra musikkhistorien, hun er en moderne artist som ser såpass mye bakover at det er umulig at det ikke kan ha en pedagogisk effekt på dagens tenåringer som hører på hennes musikk.

At hun får tabloidoverskrifter som handler om cannabisrøyking og å masturbere på scenen forandrer ikke det faktum at hun både har kontroll på livet sitt og er en teknisk god vokalist med kontroll over eget uttrykk, derfor reagerte jeg med sarkasme når Lindsey Lohan ble brakt inn i bildet. Hva er likheten mellom de to utover at begge røyker cannabis? Den ene er en av tidens mest talentfulle unge vokalister (absolutt no need for Antares) som styrer sitt unge liv og karrière med stålkontroll. Den andre er en Hollywood-starlet gone wild, uten kontroll over noe som helst og med en stemme som ikke har storhet i alle fall, med et musikalsk uttrykk som er helt uinteressant og underordnet.

Voksne folks fordommer mot ungdommens stjerner er såååå sekstitallet. Da Beatles opplevde samme type reaksjoner fra de voksne burde det ha vært siste gang, men vi ser i dag at vår egen generasjon reagerer på samme måte. Det er kun en ting å gjøre med slikt, nemlig å ta et seriøst oppgjør med seg selv og sine skylapper.

 

[WayAhead]

Starter dagen med The Beatles' 60 års-jubileumsutgave av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band i 24 bit FLAC-format. Fin utgivelse med en solid PDF-booklet som følger med. Finnes også på din favoritt strømmetjeneste, men jeg synes det er et hakk hvassere i form av ekte ukomprimert 24 bit-filer fra HDD. Den utgivelsen skiller seg fra de andre utgavene av Sgt. Peppers med å være remikset i tillegg til remastret. Lydbildet er klart mer moderne i form av et mer realistisk lydbilde, men siden platen tilhører den dedikerte studioperioden til Beatles så synes jeg det er helt ålreit å gjøre slikt, de platene var nok uansett ment å låte så realistisk men mulighetene i postproduksjon ut fra de få sporene de hadde tilgjengelige var mindre på et så tidlig tidspunkt.

Med digitale redigeringsverktøy har de klart å skille det litt mer slik at vi får mindre av den typiske Beatles-stereoen. Vi må ikke glemme at Sgt. Pepper's var produsert for mono i utgangspunktet, og fram til de to siste albumene foretrakk bandet monomiksene framfor stereomiksene. Det har også jeg vært enig i når et kommer til remasterene fra 2009, der jeg har monoboksen for å dekke alt fram til Abbey Road og Let It Be. Men nå må jeg forandre litt mening om det, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band er best i remikset stereoutgave.

Denne har jeg mest lyst på som dobbelt-LP, og jeg bør kanskje tenke på å kjappe meg litt da. God søndag, folkens!

Vil bare si meg enig i konklusjonene dine. Mitt første møte med Pepper var at jeg byttet til meg et slitt stereo vinyleksemplar som jeg fortsatt har og har aldri savnet de mono greiene av de grunner. Tror jeg var heldig med 1974/FI oppsettet mitt og ting tyder på at de detaljene som åpenbart er mer hørbare på mono versjonene også finnes på stereoversjonene om enn ikke like fremtredende. Jeg har etterhvert skaffet meg forskjellige monoversjoner på CD og foretrekker stereoversjonene.

De virkelig gode versjonene av Pepper (som denne 50n) tar jeg bare frem nå og da for i forhold til mine 1967 referanser dykker jeg inn i en annen verden/kunstart og spørsmålet (relatert til kreativitet) dukker opp: "hvorfor i helvete kunne de ikke fortsatt (som band)" når en hører hvor mye mer det kunne vært å gå på videre. For egen del balanserer jeg utmerket mellom de nyeste og eldste versjonene og etterhvert kommer 1974 platespilleren på plass igjen og jeg kommer til å benytte den fra tid til annen for å bruke 1967 versjonen som en slags 0-stilling av ørene.

Lennon fortalte i en samtale med George Martin uti 70 tallet at han ønsket å remixe samtlige innspillinger de hadde gjort - Martin ble "stone struck" og spurte hvorfor? Noe svar har jeg aldri klart å oppdrive men mulig han hadde fått innsyn i hvilke muligheter som lå i nye innspillingsteknikker og trodde det var mulig å overføre dette til de gamle opptakene. Lennon var svært lite teknisk av seg for å si det mildt.

I dag ville dette nok vært mulig og som det blir nevnt over og nok noe av dette gjort med Pepper.

Her er et par eksempler på noe som er mulig i så måte:

 

[baluba]

Vel, Lennon var jo den av de i Beatles som hadde et godt forhold til Phil Spector. Han brukte ham til og med som produsent på solomateriale. Kanskje det å jobbe med Spector på syttitallsutstyr hadde gitt ham inspirasjonen? Ofte er det slik med artister, de får presentert ny teknologi av produsenter og teknikere og blir lettere mind blown, de har ikke nødvendigvis så stor peiling selv. Og slikt kan også føre en i feil retning.

På minialbumet Create Your Lover av PVstaff står jeg kreditert som Witchdoctor istedenfor tekniker, for PV fikk helt bakoversveis av de tekniske mulighetene med HDD-redigering, automatisering og verktøy som Antares Autotune. Ikke at sistnevnte ble brukt særlig mye, men jeg brukte det til å pushe de høyeste tonene i noe koring 100 % på plass. Det imponerte stort på den tiden.

 

[baluba]

Tilbake til historien igjen, dette er et tips jeg plukket opp i en annen tråd for et par dager siden. Michelle Phillips (The Mamas & The Papas) gav i 1977 ut sitt eneste soloalbum, ei plate som ikke fikk noen suksess i det hele tatt. Albumet består av en blanding egne låter og coverlåter, spesielt den utgaven som kom ut i 2005 inneholder mye egenskrevet i bonusmaterialet.

Denne sommervibben finnes blant bonussporene, og er skrevet sammen med eksmannen John Phillips. Det hører med til historien at etter de ble skilt var hun gift i hele åtte dager med Dennis Hopper.

Denne er også et av bonussporene, skrevet av John Phillips.

Albumet med bonusspor finnes på Tidal.

 

[Zeitgeist]

Og hva er galt med Mileys Backyard Sessions? Synes egentlig det er litt mer gøyalt enn blues, og ytterst kompetent...
Slikt trenger en rasjonell forklaring, hva er dårlig?

Vi trenger alle litt happy hippie i livene våre, ikke bare gravalvorlig dyrking av depressive lidelser.

Du har helt rett, Baluba. Har sett Backyard Sessions nå og det er ikke dårlige greier. Happy hippie beskrivelsen passer bra

 

[tkr]

Selvfølgelig måtte jeg prøve meg på en vittighet i Cyrus' vennetråd med en melde meg på som venn med en video av Miley Cyrus. Har jo vært litt opptatt av henne de siste dagene. Og da jeg lette opp riktig video til spøken dukket denne opp, som jeg aldri har sett. Den er fra Backyard Sessions, andre omgang fra 2015.

Har dere sett noe så herlig før? Det er nesten så en voksen mann kan utvikle furry-fetisj av mindre. Men da hagler det vel med beskyldninger om å være en gammel gris som tilpasser sin seksualitet til ungdommens subkulturer. Men siden Crusty har sviktet med sine bizarre asiatiske innslag så må jeg jo komme med noe litt kuriøst denne helgen på egenhånd.

Bittelitt googling brakte fra opplysninger om at Backyard Sessions var noe som foregikk i to omganger, en gang i 2012 og en gang i 2015. Den siste omgangen førte til en form for album som jeg ikke har funnet andre steder enn på YouTube. Det meste finnes nok som enkeltvideoer med levende bilder også, gadd ikke lete lenger at jeg satt på denne videoen som inneholder hele Sessions II-albumet.

00:00 - Different ft. Joan Jett
03:06 - Yaw Baby (Break My Heart) Perfomed By Melanie Safka
06:18 - True Trans Soul Rebel ft. Laure Jane Grace
09:21 - Look What They've Done to My Song ft. Melanie Safka
13:01 - Don't Dream It's Over ft. Ariana Grande
16:53 - Androgynous ft. Joan Jett & Laura Jane Grace
20:08 - 50 Ways To Leave Your Lover
23:27 - Peace Will Come (According to Plan) ft. Melanie Safka
28:14 - No Freedom
31:49 - Happy Together

Merk dere denne låtrekka, Melania-fans!

Jenta er nok litt flaky og sprø, men når hun gjør slike saker som dette skaper hun begeistring hos meg. Og når hele greia er publisitet for hennes Happy Hippie Foundation så synes jeg det burde være mulig å støtte saken med å kjøpe en CD, FLAC download eller noe sort gull. På hjemmesiden kan du kun kjøpe for oss voksne ubrukelig merch som hoodie med smiley-motiv. Skjerpings, Miley. Legg ned jointen et par timer og tenk litt non profit business for din stiftelse.

Jeg synes at "Dont`t dream it`s over" er en av de vakreste sangene noensinne skrevet, og jeg synes at Miley og Ariana Grande kom svært godt ut av den fremførelsen.
Mye rar EQ og romklang på noe som skal se ut som et live-opptak, IMO, men som det heter:"Andere Zeiten, andere Sitten" Skal fyre opp YouTube litt senere.

Mvh

 

[baluba]

Ta med i betraktning at alt dette er spilt inn utendørs, uten noen vegger som kan lage naturlig ambiens. Derfor er alt som er av klang (og eq) lagt på i etterkant, og jeg tror ikke de har brukt all verdens tid på postproduksjon. Dette er jo ment å være litt upretensiøst.

Det er en utrolig vakker sang, og på tross av Mileys goofy flørt med verdens søteste mus som får hele greia ut av balanse en periode så er det noe vakkert over den framførelsen. Kanskje fordi den minner meg om Ariana Grandes stjernespekkede støttekonsert til inntekt for terrorofrene i Manchester? Der framfører nemlig disse to jentene denne låten, svært passende tekst men det er vel det rørende faktum at unge frøken Grande er så emosjonell at hun ikke helt har kontrollen over stemmen og følelsene sine, men den superproffe venninna Miley redder øyeblikket for henne, som gjør det til noe spesielt. Det var et av de mest rørende TV-øyeblikkene i fjor, Ariana Grande som smiler tappert men er i oppløsning innvendig, Miley Cyrus som viser stor empati og en entertainer-profesjonalitet hun fortjener stor respekt for. Skjønne jenter, selv om det de driver med til vanlig ikke er beregnet på meg. Men innimellom så får de en gammel, og heldigvis ikke altfor gretten baluba til å åpne ørene.

Men det er på tide å finne sengen snart, men ikke før jeg har fått litt passende musikk over høyttalerne. Debussy i Charles Munch og Boston Symphony Orchestras tolkning synes jeg alltid er passende, og lyden til disse tidlige stereoinnspillingene av RCA er jo som kjent absolutt godkjent. Det var faktisk Charles Munch og BSO som spilte inn den første kommersielle stereoinnspillingen for RCA i 1954, Faust fordømmelse av Berlioz. Den ble gitt ut på spolebånd i 1955, stereo-LP kom jo ikke før tre år senere. Denne Debussy-innspillingen tror jeg ble gjort i 1956.

Finnes på din favoritt strømmetjeneste.

 

[Auditor]

Baluba: Fjern? Neppe... Jenta passer imo bedre til rubrikken "syngedame", de melder ikke bestandig så jeg kan like det. Må være noe mer der før jeg "flipper " på det. Som både Dolores O´Riordan og Amy McDonald, feks..Og den skrikinga frøken MC2 bedriver....øretrettende er en MILD underdrivelse. Tåler ikke engang "All I Want For Christmas", og det burde si sitt.

 

[baluba]

Hvorfor blander du inn Maria Carey igjen? Hun har absolutt ingen likheter med noen av disse to. Hvis du kaller Ariana Grandes synging for skriking og faktisk minimerer henne som Maria Carey 2 er du utrolig respektløs både overfor en talentfull artist og oss musikklyttere som ikke har like digre skylapper og tanker om tidligere (egne) generasjoners fortreffelighet.

Jeg har bare en regel, og det er å ikke vise forakt overfor den musikken som både jeg og andre serverer i denne tråden. Det skal være en feelgood-tråd der musikk av alle mulige varianter får plass. Det er greit å skrive at noe ikke treffer en, men å rakke ned på artister med foraktelige beskrivelser er ikke ok, begrepet syngedame har aldri vært positivt ment, heller svært nedgraderende både som kvinne og artist. Og jeg kommer alltid til å forsvare artister jeg presenterer her med nebb og klør hvis noen forsøker å minimere deres kvaliteter. Da tar jeg pause fra feelgood til hele poenget med feelgood er demonstrert igjen. Sorry, ass.

 

[HeyHo]

Jeg får hørt mye av de så kalte syngedamene via mine døttre og det er slettes ikke dårlig musikk.
Taylor Swift sitt siste album ble kjøpt på LP og det er ikke noe som bare er rasket sammen i en fei,tekstene er ikke for oss på feil side av 50 men musikken er for alle.
Flere av disse damene utgir også albumene i et begrenset opplag på kassett!
Er bare glad for at både jeg og jentene har et åpent sinn når det kommer til musikk,det er veldig samlende og gir et rikt musikk liv.

 

[baluba]

Det er mye kvalitet å finne også i moderne popmusikk, enten det er crossover slik som Taylor Swift eller mer rendyrket. Faktisk så står det bedre til i dag enn de tidene da Aqua herjet hitlistene. Men det er ikke laget for meg, og det hører da med til sjeldenhetene at det treffer meg såpass godt at jeg spiller det av egen vilje. Men jeg har tillatt meg dypdykk i albumene til moderne stjerner for å finne ut hva det er.

Et eksempel på ei plate som jeg ikke har presentert, og som neppe blir presentert heller, er Justin Biebers overgang til voksen artist med albumet Purpose. Det er fordi det på de aller fleste måter ikke treffer meg, ei heller er det beregnet på å treffe femtiåringer, tekstene er tross alt myntet på jenter på opp mot hans egen alder. Derfor får det ingen spilletid. Men jeg har gått gjennom det flere ganger, og må ta av meg hatten for en utrolig talentfull artist. Jeg regner det som sannsynlig at han kommer med et album om en stund som treffer både meg og andre fordomsfrie noenogfemtiåringer bedre, det kommer jo en dag da selv han innser at sytten år gamle jenter ikke er så gjevt lenger. Med Bieber har vi sett en spesielt talentfull ung mann utvikle seg fra fjortisidol til nesten voksen artist, og jeg gleder meg til han blir helt voksen. Da er det fullt mulig at også han får sin fortjente plass i Kryptens krønike.

Starter opp dagen med Anne Bissons "hifiplate" Portrait & Perfumes (ikke live). Den passer så godt til dagens første kaffekopp.

Finnes på din favoritt strømmetjeneste.

 

[TT.]

Helt enig med hva du skriver ang å rakke ned på andres musikksmak. Regner med du fikk med deg mitt «sinnesutbrudd» nylig. Gir deg en high five kompis!

 

[baluba]