BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[Cash 63]

Lenge siden sist jeg smakte brandy m/selters, eller tilsvarende blanding. Og for den saks skyld - finnes det fortsatt selters å få i butikken?

la oss få Pommac tilbake i hyllene

Pommac får du kjøpt i Sverige der den har sitt ursprung Champis er også en variant med litt mere søtma.

 

[Audiophile-Arve]

I gamle dagar fantest det god brus. Hansa (som leverte der eg bur) hadde svært god fruktchampanje, og ein unik appelsinbrus. Desse har ikkje vore i handelen sidan 80-talet, Oskar Sylte sin pærebrus er legendarisk. Den einaste attlevande av dei norske brus-hanane er vel Solo? Med skikkeleg fråspark og prikking i nasa når han drikast iskald rett frå snøfonna i påskeveka. Myyykje betre enn den dovne, oversøta og daffe Fan ta.

No for tida drikkast helst øl. Eller flaskevatn.....

Lurer på om Baluba opplever dette som åfftopikk?

 

[aircanada]

 

[baluba]

I gamle dagar fantest det god brus. Hansa (som leverte der eg bur) hadde svært god fruktchampanje, og ein unik appelsinbrus. Desse har ikkje vore i handelen sidan 80-talet, Oskar Sylte sin pærebrus er legendarisk. Den einaste attlevande av dei norske brus-hanane er vel Solo? Med skikkeleg fråspark og prikking i nasa når han drikast iskald rett frå snøfonna i påskeveka. Myyykje betre enn den dovne, oversøta og daffe Fan ta.

No for tida drikkast helst øl. Eller flaskevatn.....

Lurer på om Baluba opplever dette som åfftopikk?

Åfftopikk er det selvsagt, men jeg har jo deltatt selv i diskusjonen. Oskar Sylte i Molde holder fortsatt på, og her i landsbyen selges både pærebrus og ananasbrus på den lokale Spar-butikken. På Østlandet har de Roma, som er en brusfabrikk på Romerike. De lager blant annet nevnte Flux, som jeg kjøpte med meg da jeg besøkte Auditor i februar.

Selv har jeg et spesielt forhold til klassiske brussorter som gjør at jeg liker disse, og Solo vil alltid være den beste gule brusen for meg. Men den beste appelsinbrusen synes jeg fortsatt er den brune som ble laget av de små lokale brusfabrikantene fram til åttitallet. Det var faktisk min oldefar Peder Per Ørn som laget den oppskriften på slutten av attenhundretallet (!) og solgte under merkevarenavnet Ørn Mineralvann i Stavanger. Da han la ned solgte han oppskriftene sine til Viking Mineralvann, som var Rogalands største uavhengige utover mer kjente Tou Bryggerier. Rogalendinger som er litt opp i årene husker kanskje et reklameslagord fra åttitallet, "En sprudlende nittiåring"?

I dag er disse klassiske brusvariantene tilbake i bildet igjen. Tror kanskje det er en liten nasjonal oppvåkning i Norge, pluss at det nå er såpass lenge siden de var vanlige i butikkene at folk i femti- og sekstiårene har blitt skikkelig nostalgiske rundt dem. Til min store glede oppdaget jeg denne julen at lokale Berentsen har tatt opp produksjonen av den brune appelsinbrusen som brun julebrus. Det var nydelig å smake den igjen i desember, svarte absolutt til forventningene. Minner kanskje litt om Hamar-julebrus i utgangspunktet, men er ikke det samme.

Heldigvis selges den brusen kun i glassflaske, så feelingen blir den samme og det gjelder også friskheten. Flux og de andre klassiske jeg har funnet i Oslo selges på plastflaske. Her lokalt får vi blant annet følgende klassiske brussorter fra seksti- og syttitallet i glassflaske: RC Cola, Asina, Love, Pink Panter og rundt juletider brun appelsinbrus. Jeg tror alle disse egentlig var typer som ble delt av de lokale brusfabrikkene, for på sekstitallet samarbeidet de om oppskrifter for å stå imot utenlandsk press fra Coca Cola Co og Pepsi Co.

Her er ei liste over Berentsens brusutvalg. Ser at julebrusen som jeg kaller brun kalles gul av dem, det er en drøy tolkning av fargekartet men den smaker like godt for det. Selv er jeg nettopp ferdig med å lytte til mitt favorittprogram på radio, Guttemusikken på Radio 102.

 

[baluba]

Ferdig med Guttemusikken og Tidsmaskinen på Radio 102 over FM, over på Tidal. Svenske Lake Heartbeat er en duo med to erfarne medlemmer fra bl.a. Brainpool, og deres debutalbum Trust In Numbers er sånn passe bra pop å møte våren med, selv om den begynner å bli noen få år gammel nå.

 

[baluba]

Inspirert av en annen herværende tråd spiller jeg et av de aller beste albumene REM gav ut etter at de forlot IRS Records og ble store.
Finnes på din favoritt strømmetjenste.

REM - Out Of Time

 

[baluba]

Kommer litt tilbake til svarthvitts ønske om opptak av akustisk gitar igjen. Og slår samtidig et slag for lokale artister, selv om de ikke bor på Karmøy lenger. Den klassiske gitaristen Roy Henning Snyen er nemlig herfra, og det er også hans produsent Arvid Wam Solvang. De er til og med i nær slekt, og sistnevnte en god og gammel venn av meg. Albumet Preludes For Guitar er gitt ut på Lawo Classics, men finnes også på Tidal. Sikkert på Spotify også, dere får søke selv.

 

[baluba]

Etter å ha påført impulse og andre som besøker hans tråd ubotelig mental skade i form av et stort bilde av Gary Busey kryper jeg skamfullt tilbake til kryptens tråd og spiller litt east coast fusion, inspirert av TTs tråd. For sikkerhets skyld har jeg laget meg en stor kopp cafe latte, så kosen er til å ta og smake på i krypten nå.

 

[impulse]

Ingen fare, min venn. "Jeg står han av", som det heter. Jeg håper og tror det som besøker min tråd ikke er så mentalt pinglete at det medfører varige skrubbsår på sjelen å bli utsatt for det usedvanlig heslige trynet til Gary Busey, selv om han som du sier er så uspiselig at han kan skremme melken ut av en caffe latte....

 

[baluba]

Lurer litt på om han er blitt så heslig med vilje, eller om det bare er personligheten som begynner å bli skikkelig tydelig på utsiden også?

 

[impulse]

Det er nok et svært ubehagelig studium verdig et professorat, skulle jeg mene.

 

[Cash 63]

Ser dere skriver om analog kamera Rollieflex vad mener du/dere om en Rolliecord vet faren min har en liggende fra -50/60t kanske en V eller en VB?

 

[baluba]

Rolleicord er husmannsversjonen av Rolleiflex. Egentlig samme bildekvalitet siden du fikk dem med akkurat samme optikk, men dårligere (mørkere) mattskive og uten den fancy sveiven til framtrekk. Mekanisk mer lik konkurrenter som Zeiss Ikoflex og lignende. Selv har jeg en Ikoflex og en Rolleiflex, samt en Yashicaflex for superslide (4x4).

Det er med andre ord et like godt kamera som Rolleiflex mht. bildekvalitet når de har samme optikk.

Her ser du en Rolleicord (Xenar=Tessar) og en Rolleiflex med Tessar 3,5. Til høyre tror jeg det er en Planar.

 

[baluba]

Det kan også være en Xenotar, men det er jo en tilsvarende konstruksjon fra Schneider. Nå er det ut og trekke litt frisk luft før jeg avlegger lillebror et besøk for å høre litt på vintage-riggen hans med Audio Innovations + Quad II som driver Sequerra Metronome 7 MkII. Er alltid en liten overgang for meg, men etter en stund så setter jeg pris på de flotte mellomtone-egenskapene.

 

[Cash 63]

Tak for info baluba Skall ta meg en titt på den neste gang jeg reiser hjem på besøk, han var en ivrig hobby fotograf med tilgang til mørkerom/fremkalling.

 

[baluba]

Det er herlige kameraer å jobbe med, du vender deg fort til at verden er speilvendt gjennom søkeren. Og mørkerom for 6x6 er ganske kult å leke med. Det store formatet gir helt andre nyanser, spesielt gråtoner i svarthvitt er overlegent på de større formatene. Og faktisk ganske lett å jobbe med, så lykke til. Personlig aspirerer jeg til å få meg en scanner som kan gi meg overbevisende resultater, det er enklere for god flatbed å takle 6x6 enn småbildeformat.

Hvis du synes søkeren er litt mørk, så er det fullt mulig å skifte mattskive til en moderne, som med vintage vinylsnurrer så er det også de som lager slike oppgraderinger til vintage kameraer. Kanskje det allerede er byttet også, for alt jeg vet.

 

[Cash 63]

Jeg kommer nok ikke og fotografere med Rolleicord'n men en fin ting og ha som ett minne fra min far når han blir borte. Det du sier om gråtoner/nyanser i svart/vitt kan jeg nesten huske fra mye bilder han lagd, natur med dyre motiv vet jeg han fanget i søkern

 

[Hifi-girl77]

En litt kul nattalåt til krypten.

 

[baluba]

Sharon Jones liker jeg godt! Er veldig glad for at jeg fikk sett henne live, og danset foran scenen. Faktisk så danset jeg til the bitter end, og gikk derfor glipp av å møte og hilse på Charles Bradley. Men jeg fikk i alle fall sett ham også live, så det var en strålende dag for konserter.

Da har jeg vært på Discogs og kjøpt musikk. Først et par billige CD-er, men viktigst av alt er samleobjektet Tang Wa's Revy av Svein Tang Wa. Det er ei plate som det noen ganger virker som om kun jeg og et par venner av meg fanget opp da den kom ut. I et merkelig jazzlandskap gjør Tang Wa egne versjoner av låter som han blant annet har skrevet for Stavangerensemblet. Finnes ikke et eneste spor å oppdrive på hverken strømmetjenester eller YouTube. Lurer på om det er et samfunnsansvar for meg å digitalisere den for å legge ute noen godbiter på YouTube?

Uansett så gleder jeg meg stort til å høre den igjen. Det er altfor mange år siden nå, faktisk nærmere 20. Måtte bare gå inn og bestille før jeg la meg slik at ingen andre fikk kjøpt den før meg. €45 + frakt (Norge, seff) koster det meg, dyreste plate jeg har kjøpt på ei stund. God natt.

 

[ptb]

...... natur med dyre motiv vet jeg han fanget i søkern

Vet du hvor dyre motivene var?

Sorry, klarte ikke la være
Feil ord-deling kan resultere i litt av hvert i de rette settinger

 

[Cash 63]

...... natur med dyre motiv vet jeg han fanget i søkern

Vet du hvor dyre motivene var?

Sorry, klarte ikke la være
Feil ord-deling kan resultere i litt av hvert i de rette settinger

Jeg er underopplering i språket/skriften Norsk, holdt på i snart 30år nå! det går fremover

 

[baluba]

Jeg har fått en trist melding i dag om at en oppvekstkamerat som jeg ble gjenforent med i fjor høst har gått bort for egen hånd. Han hadde selv opplevd tap nylig, og taklet det dårlig, men det må ligge mer under overflaten enn det som var synlig for oss andre. Jeg må sette min analytiske hjerne i sving for å klare å ta inn over meg dette, føler jeg. Skal jeg tippe så dreier det seg om en udiagnostisert bipolar lidelse, noe som er svært farlig fordi ubehandlede bipolare har ingen forsvarsverk og innsikt bygget opp for å ikke gi etter for slike impulser som kan komme når livet butter skikkelig imot for første gang.

Vi trenger et samfunn som er mer bevisst på hvor alvorlig og samtidig harmløs en lett bipolar lidelse er. Omtrent ti prosent av befolkningen er bipolare, blant oss her på asylet tror jeg tallet er litt høyere slik det er i kreative yrker. Det vi forbinder diagnosen med gjennom media er den gærne advokaten i Asker som skjøt med skarpe skudd mot et asylmottak, eller den nutcasen som gav en falsk tilståelse i Jo Bennett-saken. Den store majoritet med den diagnosen er helt normale folk som bare plages av litt kraftige opp og nedturer, ikke gærne nutcases som disse to. Men medias merkelige forfølging av bipolare med deres ukritiske bruk av det ekstremt mangfoldige diagnoseuttrykket har gjort det til et unødvendig stigma, noe som vanskeliggjør livet for de som er rammet men ikke er så alvorlig rammet at de går inn i en psykotisk, manisk tilstand.

Jeg håper dere forstår at jeg nå bare forsøker å finne en mening med denne meningsløse hendelsen i min nærhet, og at det jeg skriver her ikke nødvendigvis stemmer. Han var nemlig ikke åpen om sine problemer. Jeg er nok mer preget av forbauselse enn sorg akkurat nå, men om noen dager må jeg konfrontere situasjonen og møte hans nærmeste pårørende, som er gode venner av meg. For meg vet jeg det blir en følelsesladd stund når jeg møter dem, for jeg hadde selv nettopp fått ham tilbake i livet som venn. Mine tanker nå går til de pårørende i deres tunge stund.

Jeg føler ikke på sorgen enda, men melankolien har helt klart tatt bolig i min kropp og mitt sinn. Da passer det med litt munter musikk fra den tiden vi gikk på gymnaset sammen. Vinagunner plukket The Nightfly opp av en kasse med "uinteressant" musikk i går og fant ut at den ikke var uinteressant likevel. Det har han helt rett i, det er fortsatt et vidunderlig album 35 år etter at det kom ut. Gidder ikke gå bort i CD-hyllene, Tidal får holde nå. :'(

 

[atonal]

Trist å høre, baluba, kondolerer.

 

[Hifi-girl77]

:'(

 

[Aurora]

Tilog med nokså fatale.... "Heng ham ikke vent til jeg kommer....." - hvor skal komma stå??

 

[impulse]

Dette var trist å lese. Hjemme hos oss har det vært mye Lowell George de siste dagene, og når jeg leser det følelsesladde innlegget ditt, får det meg til å tenke på en tekstlinje i Jackson Brownes hyllest til sin venn;
"Does it take a death to know what a life is worth..?"
Kondolerer, baluba.

 

[TT.]

Etter å ha påført impulse og andre som besøker hans tråd ubotelig mental skade i form av et stort bilde av Gary Busey kryper jeg skamfullt tilbake til kryptens tråd og spiller litt east coast fusion, inspirert av TTs tråd. For sikkerhets skyld har jeg laget meg en stor kopp cafe latte, så kosen er til å ta og smake på i krypten nå.

Det var da utsedvanlig hyggelig at min tråd kan bidra med noe som helst. Dessuten artig at Pommacen fikk noen runder i tråden din. Beklager at jeg sjelden bidrar med noe somhelst her, men har nesten nok med å holdemeg fast i min egen tråd.

 

[Svein Arne]

Det var trist å høre, baluba.
Som du vet like godt som jeg, kan de med bipolar lidelse leve like gode liv som andre. Diagnosen er heller på ingen måte hele personen, og diagnosen i seg selv er ikke til hinder for et fullverdig liv.
Den viktigste årsaken til selvmord er ubehandlet depresjon. Nå er kanskje ikke tiden til å dra noen brannfakler, men jeg klarer ikke holde meg; det må bli lettere å få hjelp når en sliter. Slik det er nå er det uforsvarlig og uverdig; det er altfor vanskelig og for høy terskel for å søke hjelp.
Her har Norge, verdens rikeste - og nå i det siste; lykkeligste land - en lang vei å gå. Det dør flere i selvmord enn i trafikken, og det er et tankekors.

Jeg spiller Donald Fagen til minne om vennen sin.

 

[The Gunner]

Kondolerer, baluba.

Fikk et lite støkk der. De fleste av oss kjenner noen som har den type lidelse i varierende grad. I mitt tilfelle en i den innerste kretsen av familie/venner. Takk for tankevekke!

Edit: følger mannen over og snurrer DF, jeg også.

 

[Audiophile-Arve]

Mi kondolanse. Slike ting er ekstra triste.

 

[baluba]

Takker for all oppmerksomheten, og det er neppe noen brannfakkel du sender i mine øyne, Svein Arne. Det er bare den fulle og hele sannhet. Det er ikke mange som dør i hjertekø eller andre helsekøer lenger, men i psykisk helsekø er det mange som dør. I tillegg kommer alle de som ikke fanges opp av systemet i det hele tatt, blant annet på grunn av stigmaet depresjon fortsatt er. De er redd for å oppsøke hjelp fordi de vil bli stemplet som "han har visstnok dårlige nerver" med litt medfølgende kremting.

Åpenhet om de depressive lidelsene, uansett polaritet, bør komme mer på dagsorden. Og media må få en mer edruelig og ansvarlig omgang med diagnosebegreper, for de graver mange graver med sin egentlig utilsiktede tabufisering. Jeg tror faktisk mye av det positive som bygges opp av frontpersoner rives ned av den unyanserte språkbruken i kriminalsaker, for eksempel.

 

[baluba]

Men en fin opplevelse har jeg hatt i dag. Min bror fikk orden på lyden fra Beocord 4500 i sitt anlegg, og jeg tilbrakte nærmere en time mens jeg lyttet til Chet Baker på Steeplechase, hovedsaklig instrumentalskiven No Problem. De er tapet hos meg på NAD 613. Kassetten var et Maxell UR normalbånd, og kilden var CD fra en Sony-spiller. Det hadde ikke fokusen som CD-en har i krypten, men herre min hatt for en deilig analog atmosfære og behagelig romslighet. Virkelig en analog opplevelse, selv om jeg visste at kilde var CD. Vi spilte av uten Dolby, men likevel var det ikke noe sus å høre. Crispe symbaler og fin klang på de øvrige instrumentene. Jeg var faktisk imponert, den lyden kunne mange blitt forført av.

 

[baluba]

Nytt fra postkassen i dag. ;D

Spilles med andakt nå. Tror nesten jeg må lage meg en kopp kaffe også.

 

[tkr]

Nytt fra postkassen i dag. ;D

Vis vedlegget 433659

Spilles med andakt nå. Tror nesten jeg må lage meg en kopp kaffe også.

En usedvanlig god plate, IMO.

Mvh

 

[baluba]

Et par ubetydelig sprekker i coveret, det kan jo skiftes men er slett ikke nødvendig fordi det ellers er ripefritt. 75 kroner med frakt. Godt pakket med bobleplast som beskyttet selve CD og taggene som holder den fast. Glimrende selger. Sendt onsdag ettermiddag/kveld.

 

[Harald HM]

Jeg har fått en trist melding i dag om at en oppvekstkamerat som jeg ble gjenforent med i fjor høst har gått bort for egen hånd. Han hadde selv opplevd tap nylig, og taklet det dårlig, men det må ligge mer under overflaten enn det som var synlig for oss andre. Jeg må sette min analytiske hjerne i sving for å klare å ta inn over meg dette, føler jeg. Skal jeg tippe så dreier det seg om en udiagnostisert bipolar lidelse, noe som er svært farlig fordi ubehandlede bipolare har ingen forsvarsverk og innsikt bygget opp for å ikke gi etter for slike impulser som kan komme når livet butter skikkelig imot for første gang.

Vi trenger et samfunn som er mer bevisst på hvor alvorlig og samtidig harmløs en lett bipolar lidelse er. Omtrent ti prosent av befolkningen er bipolare, blant oss her på asylet tror jeg tallet er litt høyere slik det er i kreative yrker. Det vi forbinder diagnosen med gjennom media er dengærne advokaten i Asker som skjøt med skarpe skudd mot et asylmottak, eller den nutcasen som gav en falsk tilståelse i Jo Bennett-saken. Den store majoritet med den diagnosen er helt normale folk som bare plages av litt kraftige opp og nedturer, ikke gærne nutcases som disse to. Men medias merkelige forfølging av bipolare med deres ukritiske bruk av det ekstremt mangfoldige diagnoseuttrykket har gjort det til et unødvendig stigma, noe som vanskeliggjør livet for de som er rammet men ikke er så alvorlig rammet at de går inn i en psykotisk, manisk tilstand.

Jeg håper dere forstår at jeg nå bare forsøker å finne en mening med denne meningsløse hendelsen i min nærhet, og at det jeg skriver her ikke nødvendigvis stemmer. Han var nemlig ikke åpen om sine problemer. Jeg er nok mer preget av forbauselse enn sorg akkurat nå, men om noen dager må jeg konfrontere situasjonen og møte hans nærmeste pårørende, som er gode venner av meg. For meg vet jeg det blir en følelsesladd stund når jeg møter dem, for jeg hadde selv nettopp fått ham tilbake i livet som venn. Mine tanker nå går til de pårørende i deres tunge stund.

Jeg føler ikke på sorgen enda, men melankolien har helt klart tatt bolig i min kropp og mitt sinn. Da passer det med litt munter musikk fra den tiden vi gikk på gymnaset sammen. Vinagunner plukket The Nightfly opp av en kasse med "uinteressant" musikk i går og fant ut at den ikke var uinteressant likevel. Det har han helt rett i, det er fortsatt et vidunderlig album 35 år etter at det kom ut.

Hva skal man si, baluba? Mange av oss har opplevd liknende. Det verste er når det råker ungdommen, imo.

Et post-moderne fenomen, eller noe som alltid har vært der? Ikke godt å si. Historie gir ikke nødvendigvis noen trøst. Likevel. Kanskje Durkheim har noe å lære oss.

Når det gjelder sinnslidelser hos noen og enhver. Er det omgivelsene som må stille opp.

Durkheim pekte på forskjellene mellom katolikker og protestantene. Den gang. Kanskje finnes tilsvarende forklaringer også i dag. På den annen side; vitenskapen har kanskje kommet lenger og peker på "bipolare" lidelser. Hva nå der måtte være, sett i forhold til 1800-tallets fysiske og religiøse utfordringer

Når det kommer til stykket handler det kanskje om å være medmenneske. Men rekker vi det i hverdagen...?

 

[baluba]

Ja ja, det passet godt å få denne i posten i dag. Legger meg nedpå og minnes, med tente stearinlys.

 

[Auditor]

Baluba: Den der har jeg sett lenge etter...

 

[baluba]

Baluba: Den der har jeg sett lenge etter...

Du må komme deg på internet, der finnes nesten alt. Den er fortsatt i vanlig salg, men er solgt i så mange eksemplarer at det finnes endel på Discogs også. Både på CD og vinyl, til småpenger i forhold til nypris.

 

[baluba]

Det har vært en rolig lørdag ettermiddag. Alt som trengs er i hus, så jeg tar alt med ro og snurrer Susanna og Jenny Hvals Meshes of Voice.