Da må jeg takke så mye for stemmene.
Vil bare si at den tekniske infoen du kommer ut med der Kompo, ikke er helt i "vater", og ikke å stole på.
Eksponeringen er uten blitz. Blenderprioritert program, f13,0 /, 1/13 sek , 800iso. Siden jeg kjørte halvprogram og vurderte forholdene dit hen, at jeg stilte kamera til å undereksponere 1/3 blender.
Når det gjelder håret, så var jeg ganske fin. Hadde klipt meg dagen før hos min faste jødiske frisør Jay ved East Village.
Har holdt meg litt unna konkurransen, og ikke minst innlegg, etter at jeg la inn bildene. Så jeg skapte litt debatt rundt min kritikk av mangelen på mennesker. Den kritikken står jeg ved. Mennesker i bildet, skaper automatisk mer liv, og er ofte viktig referansepunkt(er) i et bilde. Tenk komposisjon og driv, evt. statisitet. Selvsagt er det kanskje lettere for meg som har en viss erfaring og ikke minst selvtillit til å gå inn i situasjoner med mennesker,
men jeg vil at dere skal være klar over et par ting.
Denne type fotografering skal ikke oppfattes som ubehagelig av objektet. Sant og si så tror jeg objektet i mange tilfeller ikke oppfatter at de blir fotografert, eller i det minste at de er hovedelementet.
På denne type fotografering jobber jeg med nedstrippet utstyr. EOS 5D uten grep og en fast 24mm f1.4 (sylskarp kvalitetsoptikk) Ikke noe prangende utstyrsjuletre, og kan egentlig være hvem som helst (og det er jeg jo også). Fotografi handler veldig mye om planlegging og det å "lese" motiv og situasjon. Selv tilsynelatende (gode) øyeblikksbilder blir ofte til, fordi fotografen er våken og på hugget, og gjerne prøver å se hva som kan komme til og skje.
Vinnerbildet mitt er egentlig veldig enkelt. Valgte en relativ liten blender for å få lang nok lukkertid til og oppnå fartseffekten på vognsettet. Liten blender gir meg også en stor fordel til, og det er økt dybdeskarphet. Rent ideelt fokuserer en jo skarpt på pupillen til personen, men da ville det jo være klart hva jeg drev med, og bildets naturlighet ville bli drept av en anspenthet. Stiller meg i forhold til hvor banen kommer ifra, og hva som vil være naturlig titteretning. På ca 1 meters avstand later som jeg tar et bilde ut mot skinnegangen. Det jeg faktisk gjør er å stille skarpheten ved perrongkanten på linje ca. med hodet til den fremste damen. Her kommer den økte dybdeskarpeten inn og gir meg litt ekstra og gå på. Selv om det gir relativ lang lukkertid, vet jeg av erfaring og trening, at jeg fint holder det skarpt så lenge motivet er i ro. I det vognsettet suser inn, snur jeg meg nittigrader, med litt svikt i knea og tar en eksponering.
Tror dere jeg er like anonym på ti meter med en liten tele, som jeg er på en meter med en moderat vidvinkel?
Og så over til neste konkurranse:
Stikkordet er "Perspektiv"
