Hei!
HVis du skal måle en frekvens - så måler du i praksis alltid et frekvensspenn. La oss si at måle nivået ved 100Hz...? Da er det ikke slik at du måler nivået ved 100,0 Hz, og ikke får med noe av lyden som har 100,1Hz - eller 102Hz for den saks skyld.
Siden man kan defineres en frekvens så spesifikt man ønsker (feks 100,000004567Hz) så skjønner man at når man måler - så måler man alltid en frekvensområde. Etter vanlig kommaregler - så innebærer 100Hz - alt som som ligger mellom 99,5 og 100,4Hz. I en målemessig sammenheng så måler man alltid et mye bredre området.
Hvis man feks måler med 1 oktavs glatting - så måler man 1/2 oktav under og 1/2 oktav over. Hvis jeg ikke tar helt feil så innebærer dette for 100 Hz at man i realiteten måler fra 75Hz til 150 Hz. Utrykkket glatting skjønner man i grunn når man foretar en målesveip hvor "målefeltet" beveger seg oppover eller nedover frekvensskalaen, og resultatet blir nettopp glattet. Dette ser man typisk i grafer hvor man måler responsen til høytalere i rommet - jo mindre glatting, jo tydeligere kommer romnodene og kansleringer frem. Og glatter man nok - så blir alt flatt uansett. Jo mer glatting - jo bredere frekvensområdet inkluderer man i målingen.
NB - øret glatter også.
Gjennomsnitt som vist i kurvene fra Flagerborg er helt vanlig gjennosnitt slik vi kjenner fra matematikken.
Mvh
OMF