Jeg skal nyansere min kommentar om The Economist litt. De er meget grundige, og har gode bakgrunnsartikler. Men de har også en agenda, og den syns i valg av stoff og lederkommentarer.
Men har man dette i bakhodet, så er bladet en god kilde. Personlig har jeg et meget godt forhold til The Economist, grunnet en eksamensopplevelse. Jeg abonnerte på bladet mens jeg studerte statsvitenskap, og på vei til eksamen plukket jeg seneste utgave ut av postkassen ved hybelen der jeg bodde. På bussen på vei til eksamen bladde jeg gjennom, og måtte nærlese en lang artikkel med komparativ analyse av ulike valgsystemer i verden -- artikkelen var motivert av at man ønsket å reformere valgsystemet i UK, og dermed kikket man på hva som var kurant rundt omkring i verden.
Jeg har god hukommelse, satte meg til rette i eksamenslokalet, åpnet oppgaven, og så: Sammenlign og kommenter ulike valgsystemer i verden.
Jens A. Christophersen kikket på meg som om jeg var en skapning fra verdensrommet da jeg kom til muntlig eksamen. Han hadde gitt stratosfærisk høy vurdering til min eksamensbesvarelse, og undret på hvordan jeg kunne gi en så systematisk, grundig og detaljert redegjørelse - "så supplerende til pensum, men likevel relevant." Jeg hadde også gjengitt de komparative diagrammene i artikkelen ...
Takker The Economist.
Har man dette med under lesingen, så er man godt rustet:
The Economist editorial stance - Wikipedia, the free encyclopedia
Men The New Statesman er bedre om man vil ha varierte innfallsvinkler.
Weekendavisen er en unik avis, fordi den dekker så bredt, den varer en hel uke hos meg.