Matte, gåter og vitenskap Autisme

[Gjestemedlem]

Noen av de mest interessante menneskene jeg kjenner har et snev av autisme i seg, enten de vet det eller ikke. Det er en verden som dypt fascinerer meg.(Og nei jeg er ikke på spekteret men jeg vil gjerne arbeide med dem selv om der er helt utenfor mitt yrkesfelt.)

La meg gi noen eksempler, om dette ikke interesserer så la tråden dø. Men jeg slår et slag for autister.

og kanskje til og med

 

[Pink_Panther]

Veldig bra at du slår et slag for autister. Men, som far til en sønn med dyp autisme og PU så kan jeg underskrive på at det ikke er noe søtt over det. Facinerende at han kan få en sigarettpakke til å snurre som en snurrebass, men frustrerende at han ikke har språk. Facinerende at han har hukommelse som en elefant men frustrerende at han løper av sted uten mål og mening så fort sjansen byr seg. "Heldigvis" oppfatter han ikke hvor annerledes han er, jeg har sett nok av autister/aspire som er fullt klar over sin annerledeshet og lider sterke frustrasjoner på grunn av dette. Selv en høyst oppegående asperger har store problemer i arbeidslivet grunnet sin sosiale funksjonshemming og behov for faste rammer.
Glem også myten om at autister/aspergere er så mye glupere enn andre, de er bare ensporete og konsentrerer seg om en interesse. Siden de har problemer med fantasi så har de veldig lett for å ta ting bokstavelig. Det er derfor du aldri har sett en kunstner med lidelse innen autismespekteret.

 

[Audiophile-Arve]

Har jobba med autistar. Som andre funksjonshemma har dei i større eller mindre grad både utfordringar og sterke sider. Det er ikkje så spesielt, men det er definitivt ikkje enkelt. Temaet er enormt, og kan utdjupast i det uendelege, for som ein seier: Kjenner du ein autist, kjenner du ein autist Du kan sikkert finne noko som er felles, men det er nok lettare å finne skilnadar mellom autistar.
Asperger er ei gruppe som kan reknast til autistane, men dei får ofte til det sosiale, noko som få autistar elles greier utan vidare. Men dei kan forstå "skikk og bruk" dersom du forklarar det for dei, og dei øver på slike vanlege situasjonar som dei fleste av oss greier å ta på strak arm. Aspergerane er også desse som du Deffe sikkert vert mest fasinert av - dei som kan grave seg djupt inn i eit tema. Men unngå å diskutere abstraktar når du diskuterer, og Deffe må oppføre seg pent. Alt vert tolka bokstaveleg, og humoren kan vere svært spesiell.

 

[Gjestemedlem]

Dette er ikke et lett tema, og jeg ønsker ikke å romantisere autisme. Ikke alle er Rain Man for å si det slik, og de fleste sliter mye. Jeg ønsker å se det beste i mennesker og jeg har lyst til å lære mer om dem. De er individer mer enn gruppetilhørere, og kanskje det er det som interesserer meg mest. Flokkmentalitet kan du få gratis. På en måte er lett asbergers kanskje relatert til generell introversjon. Jeg er på tynn is nå men ..

Jeg er ikke enig med Pink når han sier at dette legger en demper på kunst og kreativitet. Jeg tror det er mange autister blant kunstnere, rett og slett fordi dette kan være en måte å uttrykke seg utenom den vanlige sosialiseringen. ..og kanskje også i det militære.

---

Could It Be Aspergers?

 

[Audiophile-Arve]

Du romantiserer einstøingstilstanden, Deffe. Mennesket er ein svært sosial skapning. Det å vere så superindividualistisk at du ikkje klarer samspelet med andre, er ein trist tilstand. Sjølv om Ibsen i "En folkefiende" skreiv "«den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

 

[Valentino]

En kar jeg kjenner fra sykkelmiljøet er særdeles god med Excel og økonomi og denslags, er veldig glad i å sette opp "umulige" dilemmaer (Om du kunne velge mellom å ligge med Trine Skei Grande og dele seng med Rune Rudberg, hva hadde du valgt?), og har forøvrig sterke meninger om mye og mangt, er flink til å sette seg hårete mål og nå dem. Fin fyr.
Han fortalte om en autismespektertest han hadde tatt på nettet for gøy og der hadde han havnet midt i Asberger-sweetspoten.

 

[Gjestemedlem]

Du romantiserer einstøingstilstanden, Deffe. Mennesket er ein svært sosial skapning. Det å vere så superindividualistisk at du ikkje klarer samspelet med andre, er ein trist tilstand. Sjølv om Ibsen i "En folkefiende" skreiv "«den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

Artig at du nevner det stykket. Jeg har spilt Peter Stockmann for 1500 entusiastiske dansker. (I min tid der jeg var involvert i Den reisende folkehøyskole og Tvind). Jeg hadde en konflikt med gruppelederen, en svensk kommunist som ønsket at han var en gruvearbeider omkring akkurat den endingen. Han ville endre den avslutningen til noe mer sosialt, men jeg satt meg på bakbeina og nektet å fremføre stykket med mindre det var tro til Ibsen. Jeg fikk viljen min og vi vant ikke konkurransen men dommerne hadde oss på førsteplass. Tror det handler mye om at dansker er svake på norsk.

 

[Pink_Panther]

"Rain man" har ødelagt mye når det gjelder folks forståelse av autisme. En autist har f.eks. ikke magisk forståelse av tall. Det som kan oppfattes som genialitet er i så fall på tross av autisme og ikke på grunn av, utover en ensporet interesse. Fraværet av fantasi gjør at en Asberger/autist ikke kan bli kunstner. Selvfølgelig kan mange av dem male et bilde eller komponere en låt, men de er tvunget til å følge en oppsatt mal, det ligger i deres natur.

 

[Gjestemedlem]

En kar jeg kjenner fra sykkelmiljøet er særdeles god med Excel og økonomi og denslags, er veldig glad i å sette opp "umulige" dilemmaer (Om du kunne velge mellom å ligge med Trine Skei Grande og dele seng med Rune Rudberg, hva hadde du valgt?), og har forøvrig sterke meninger om mye og mangt, er flink til å sette seg hårete mål og nå dem. Fin fyr.
Han fortalte om en autismespektertest han hadde tatt på nettet for gøy og der hadde han havnet midt i Asperger-sweetspoten.

Jeg har sett den leken på hyttetur med buddies og det er jo en utfordring, men jeg tror du er spot on her fordi mange aspier ønsker å forstå utifra analyse, og hva er vel bedre da enn å presentere dilemmaer.

 

[Gjestemedlem]

"Rain man" har ødelagt mye når det gjelder folks forståelse av autisme. En autist har f.eks. ikke magisk forståelse av tall. Det som kan oppfattes som genialitet er i så fall på tross av autisme og ikke på grunn av, utover en ensporet interesse. Fraværet av fantasi gjør at en Asberger/autist ikke kan bli kunstner. Selvfølgelig kan mange av dem male et bilde eller komponere en låt, men de er tvunget til å følge en oppsatt mal, det ligger i deres natur.

Kunst handler for meg om uttrykksform. Fravær av fantasi er bare en annen måte å forklare fokus. Evnen til å stenge ute impulser og distraksjoner.

Ok, se på denne.

 

[Pink_Panther]

Gi en Asberger en abstrakt oppgave så skal du få se en frustrert person.

 

[Proffen]

I alle fall hvis oppgaven er i overkant abstrakt, PP...

Interessant vinkling i tråden og fra ts - selv om autisme er et stort fagfelt. Det er riktig at man gjerne snakker om autismespekterforstyrrelser, som er "en sak for seg". Men så glemmer man gjerne lett at der sammen med autismespekterforstyrrelser ofte følger med andre utfordringer, f x tourettes, adhd og/eller pu.
Da ender man gjerne opp med alt fra dyp autisme til lett aspberger med "god" sosial fungering. Avstanden mellom disse to er imidlertid enorm!

mvh
Proffen

 

[Pink_Panther]

"Rain man" har ødelagt mye når det gjelder folks forståelse av autisme. En autist har f.eks. ikke magisk forståelse av tall. Det som kan oppfattes som genialitet er i så fall på tross av autisme og ikke på grunn av, utover en ensporet interesse. Fraværet av fantasi gjør at en Asberger/autist ikke kan bli kunstner. Selvfølgelig kan mange av dem male et bilde eller komponere en låt, men de er tvunget til å følge en oppsatt mal, det ligger i deres natur.

Kunst handler for meg om uttrykksform. Fravær av fantasi er bare en annen måte å forklare fokus. Evnen til å stenge ute impulser og distraksjoner.

Ok, se på denne.

Søtt. Her har du 10 til, alle savant.

 

[Stein 99]

Min datter er høyt fungerende autist, Asperger, tror jeg.Vet ikke sikkert men veldig mistenkelig. Hun har fullført lege-utdanning men jeg er i tvil om hun kan fullføre turnus i distrikt. Kan bli krevende for henne.
Alene lege på vakt og mange krevende avgjørelser.
De liker ikke folk vet du. Isolerer seg.Store sosiale/ mellomfolkelige problemer. Jeg ser at etter en arbeidsdag er hun veldig sliten av å ha forsøkt å være normal og vil være alene og hvile.
Merkelige greier. Stor variasjon av Asperger, noen er veldig borte og har ikke språk engang. (lavt fungerende asperger)

Det er vel ingen behandling for dette heller. Må bare leve som det blir

 

[Pink_Panther]

^Vet ikke sikkert, sier du? Er hun ikke diagnostisert? Det er riktig som du sier at lidelsen ikke kan kureres, men forutsigbare rammer er essensielt. Behandlingen kan være opplæring i å legge disse rammene.

 

[Stein 99]

Nei, hun er ikke diagnostisert, Aldri vært hos lege eller helsevesen. Fungerer bra p.g.a sterk arbeidende familie som aldri ber om hjelp eller råd utenfra.
Betaler alt selv, uten Nav

 

[Handsoer]

Ikke lett å diagnostistere.
Allmennpraktikere har ikke kompetansen ( - og det er ikke forventet), og henvisning til spesialisthelsetjenesten kan være vanskelig å få frem.
Mild Asperger, som Stein beskriver, er tilnærmet umulig å få spesialisthelsetjenesten interessert i - jeg snakker av egen erfaring.
Dessuten - hva kan de gjøre?
Ja, gode råd er å ta hensyn til hvordan man opplever samkvem med andre mennesker, og ta disse opplevelsene alvorlig.
Og - ja; hvile og muligheten til å trekke seg tilbake uten at de nærmeste reagerer på det og presser på med krav om sosial omgang.
For noen er sosial omgang med andre god avkobling, for oss er det ren tortur.
Håper at datteren din kommer seg gjennom turnus, Stein, så ser hun vel selv etter hvert at hun bør komme seg inn på et laboratorium eller lignende.

mvh Hans

 

[Terje-A]

Opplever det samme her, har en stesønn som kom til Norge som 14 åring, spesialskole, bup, vil ikke diagnostiseres, går nå på videregående for andre gang. Forstår selv at han ikke er som alle andre, ingen venner, bor hjemme, har tvangshandlinger, takler nærhet veldig dårlig. Klønete, kjenner ikke forskjell på kaldt og varmt. Ikke så enkelt det her. For frisk til å få hjelp- for syk til å sannsynligvis fungere greit i samfunnet.

 

[Handsoer]

Hei igjen
Er hun klar over dette selv?
Det er nok et poeng at hun vet om dette selv, slik at hun forstår hvorfor hun er så sliten, og hvorfor hun trenger mer tid for seg selv.
Og fra min egen erfaring kan jeg tilføye at det er godt å vite hvorfor man alltid føler seg litt annerledes (utenfor), og lever et liv som ikke helt
får med seg det alle andre virker å få med seg. Og hvorfor man ikke kan delta i de store emosjonelle svingningene som de andre tydeligvis opplever.
Og hvorfor andre mennesker - på generell basis - er slitsomme å omgås. Også de man liker.
Kan ta tid å innse at det er det normale for en selv, men - det er viktig at man forstår, og tar hensyn til dette.

mvh Hans

 

[Lancaster]

Nei, hun er ikke diagnostisert, Aldri vært hos lege eller helsevesen. Fungerer bra p.g.a sterk arbeidende familie som aldri ber om hjelp eller råd utenfra.
Betaler alt selv, uten Nav

Om dere skulle ønske en utredning, kan dere be fastlegen om en henvisning til en DPS (distriktspsykiatrisk poliklinikk), eventuelt privatpraktiserende nevropsykolog eller nevrolog, så vil hun kunne gjennomgå en fullverdig utredning som i utgangspunktet skal kunne ta stilling til om hun er innenfor autismespekteret, eventuelt hvor i spekteret hun er. Hvis det vil gjøre en forskjell for henne i hverdagen vel og merke, og om hun ønsker å vite dette mer konkret selv. Viktig med god støtte og oppfølging fra familien enten diagnostisk forståelse er der eller ikke. En diagnose vil ikke forandre henne på noen måte, dog vil hun kanskje kunne ha krav på noe støtte/tilrettelegginger om hun får behov for det i fremtiden.

Jeg har flere kollegaer på sykehuset som er leger og har en kjent autismediagnose, som oftest høytfungerende/det som blir kalt Asperger (den forsvinner nå i det nye diagnosesystemet DSM V), de jobber primært på labratorier, et patologer, farmakologer eller forskere. De er rasende dyktig i faget, men strever i større eller mindre grad med mellommenneskelige relasjoner. Det betyr ikke at de kan bli/være gode medisinere, men de sliter seg ofte ut og blir deprimerte fordi de ikke opplever å få til det som er forventet av dem i slike situasjoner. Jeg har også et par kollegaer som er psykiatere og har spesialisert seg på nettopp utredning og diagnostisering av autismespekterlidelser, de fungerer også utmerket i møte med pasientene som har samme type utfordringer.

 

[Handsoer]

Hei Terje
Ikke lett. En diagnose er ikke så interessant.
Ikke syk - men (litt) forstyrret. Mitt råd er å kontakte helsevesenet, det fins spesialister som kan hjelpe.

mvh Hans

 

[Terje-A]

Hei Terje
Ikke lett. En diagnose er ikke så interessant.
Ikke syk - men (litt) forstyrret. Mitt råd er å kontakte helsevesenet, det fins spesialister som kan hjelpe.

mvh Hans

Problemet er at han ikke vil og at mor feier problematikken under teppet. Men det går jo på et vis. Han bestemmer helt selv hvor sosial han vil være, og det er ikke stort for å si det sånn. Alt skjer på gutterommet. Jeg tror ikke jeg oppnår stort med å kontakte helsevesenet så lenge guttungen(han er 25) og mor ikke ønsker å følge det opp. Og hva kan helsemyndighetene gjøre? Jeg tror jeg avventer litt. Men takk for råd.

 

[Handsoer]

Vel, ja.

Du kan snakke med fastlegen din for å få råd om hvordan du skal takle situasjonen.
Føler du at situasjonen er problematisk er det helt innafor å be om råd - om hvordan du best skal takle den.
Kan godt hende at det gir resultater, men uansett vil det kunne hjelpe deg.
Dessuten er det greit å snakke med noen i en slik situasjon.

mvh Hans

 

[Handsoer]

Og , vel - vi syns ikke at det er problematisk.
Vi syns det er helt greit.
Selv om vi ser at det er litt annerledes.
- og; vi liker ikke at de andre lager så mye styr om hva vi gjør (og ikke gjør).

mvh Hans

 

[Trondmeg]

Interessant at Gjestemedlem romantiserer autismen i denne tråden etter å ha skjelt ut Greta Thunberg (som har en autismediagnose) og omtalt henne som et stakkarslig sykt menneske skjøvet foran seg av sin mor og hennes pappenheimere. Det er veldig mye identitetspolitikk og dydsposering i dette.

 

[Stein 99]

Til Handsoer: Jeg tror sikkert at hun ser seg selv som noget spesiell, ja, men hun tror vel eller vet at det er lite å gjøre m.t.p behandling og bedring av tilstanden.

 

[Stein 99]

Nei, hun er ikke diagnostisert, Aldri vært hos lege eller helsevesen. Fungerer bra p.g.a sterk arbeidende familie som aldri ber om hjelp eller råd utenfra.
Betaler alt selv, uten Nav

Om dere skulle ønske en utredning, kan dere be fastlegen om en henvisning til en DPS (distriktspsykiatrisk poliklinikk), eventuelt privatpraktiserende nevropsykolog eller nevrolog, så vil hun kunne gjennomgå en fullverdig utredning som i utgangspunktet skal kunne ta stilling til om hun er innenfor autismespekteret, eventuelt hvor i spekteret hun er. Hvis det vil gjøre en forskjell for henne i hverdagen vel og merke, og om hun ønsker å vite dette mer konkret selv. Viktig med god støtte og oppfølging fra familien enten diagnostisk forståelse er der eller ikke. En diagnose vil ikke forandre henne på noen måte, dog vil hun kanskje kunne ha krav på noe støtte/tilrettelegginger om hun får behov for det i fremtiden.

Jeg har flere kollegaer på sykehuset som er leger og har en kjent autismediagnose, som oftest høytfungerende/det som blir kalt Asperger (den forsvinner nå i det nye diagnosesystemet DSM V), de jobber primært på labratorier, et patologer, farmakologer eller forskere. De er rasende dyktig i faget, men strever i større eller mindre grad med mellommenneskelige relasjoner. Det betyr ikke at de kan bli/være gode medisinere, men de sliter seg ofte ut og blir deprimerte fordi de ikke opplever å få til det som er forventet av dem i slike situasjoner. Jeg har også et par kollegaer som er psykiatere og har spesialisert seg på nettopp utredning og diagnostisering av autismespekterlidelser, de fungerer også utmerket i møte med pasientene som har samme type utfordringer.

Takk for velmenede og gode råd.
Jeg har tenkt det samme at vel finnes lege-jobber som hun kan takle. Rtg, lab etc.

Hun er ikke slem eller ubehagelig, heller snill og omtenksom og viser omtanke for andre. Lager mat til meg men når jeg kommer og setter meg til bords, da går hun.
Det som dominerer er at hun vil ikke ha venner eller være sammen med folk. Være alene med for-trukne gardiner."Folkestygg" var et ord som ble brukt før i tida.
I pausen på jobben hennes, når de sitter ned og kan snakke, da går hun og jobber.
Ikke lett for meg å få snakket med henne for hun viker unna situasjoner hvor det kan bli samtale. I bil spiller hun musikk slik at hun slipper å snakke med sin yngre søster.
Kona / hennes mor døde for 14 år siden så hun har bare meg, egentlig, og jeg har vært forsiktig og skånsom, ikke konfrontert noe som helst.
Hadde moren levd så er jeg sikker på at hun hadde tatt tak i dette for lenge siden.
Datter sa engang at hun hadde stor respekt for meg og veldig glad i meg, så hun bærer vel også på en angst for at jeg skal bli skuffet over henne.
Jeg begynner å dra på åra og jeg vil sannsynligvis forfordele henne noe i forhold til arv. (en landeiendom som hun elsker og skal få)
Noe bekymring er jo knyttet til fremtidig helse og arbeidsevne og inntekt for hennes del, men får håpe det beste.

 

[Terje-A]

Godt å dele litt om temaet, takk til alle sammen. Det vil helst gå bra. Og ikke minst, veldig hyggelige og inkluderende innlegg.

 

[Pink_Panther]

Ikke vær så redde for å oppsøke det offentlige. Det er mye hjelp å få, det er i allefall vår erfaring. Med en gang gutten vår fikk en diagnose så sto hjelpeapparatet klart.

 

[Pink_Panther]

Interessant at Gjestemedlem romantiserer autismen i denne tråden etter å ha skjelt ut Greta Thunberg (som har en autismediagnose) og omtalt henne som et stakkarslig sykt menneske skjøvet foran seg av sin mor og hennes pappenheimere. Det er veldig mye identitetspolitikk og dydsposering i dette.

Deffe er en håpløs romantiker, men til tider litt ustabil.

 

[Ingeniøren]

Men må alle på død å live være så sosiale ? Så lenge ting er så på plass at man kan bli lege, mener jeg.

 

[Pink_Panther]

Men må alle på død å live være så sosiale ? Så lenge ting er så på plass at man kan bli lege, mener jeg.

Et godt spørsmål. Det er nærmest et krav at du skal ha haugevis med venner som du henger med til enhver tid. Å holde seg for seg selv er visst en sykdom i seg selv.

 

[Audiophile-Arve]

Normalitet kan vere kjedeleg, men det opplevast ofte som trygt. Så det er heilt greitt å trivast i eige selskap. I kva grad ein skal uroe seg, må vel vere ut frå eiga magekjensle?
Når det gjeld yrkesval, er det alltid ein jobb som kan passe dei mange ulike personane med ulike interesser og eigenskapar. Du kan sikkert ramse opp jobbar du aldri kunne tenke deg å ha, men sikkert også ønskejobben.

 

[Proffen]

Men må alle på død å live være så sosiale ? Så lenge ting er så på plass at man kan bli lege, mener jeg.

Et godt spørsmål. Det er nærmest et krav at du skal ha haugevis med venner som du henger med til enhver tid. Å holde seg for seg selv er visst en sykdom i seg selv.

Da må nesten hver og en gå i seg selv og besvare spørsmålet: Hva er et godt liv?

mvh
Proffen

 

[noruego]

Men må alle på død å live være så sosiale ? Så lenge ting er så på plass at man kan bli lege, mener jeg.

Et godt spørsmål. Det er nærmest et krav at du skal ha haugevis med venner som du henger med til enhver tid. Å holde seg for seg selv er visst en sykdom i seg selv.

Jeg har ingen personlig erfaring på området, derav spørsmål. Om autister trives best i eget selskap, er da deres livsglede også betinget av i hvilken grad de trives i eget selskap?

Spør fordi jeg trives godt i eget selskap og jobb men er i en hyper-sosial jobb hvor jeg har introverte kolleger som samtidig føler sterkt på ensomhet.

 

[Pink_Panther]

At autister er folkesky er en sannhet med modifikasjoner i og med at de er så veldig forskjellige. Poden liker godt å være omgitt av mennesker, men han har en grense. Når grensen er nådd så trekker han seg tilbake. Han misliker sterkt småbarn opp til to-års alder, hater lyden av barnegråt. Han stortrives i selskap med ung, blonde kvinner. (Hvem gjør ikke det? )
Han har som sagt ikke språk, men forstår likevel en del. "Skal vi kjøre bil? " medfører som oftest stor begeistring, men da må bilen stå slik at vi slipper å rygge før kjøreturen. Enhver tulling må da vite at en bil skal bevege seg forover, ikke bakover. Garasjeporter er ent stort interesseområde for ham, heise opp og senke ned. De gjorde store øyne hos en portleverandør da jeg måtte ha nye trinsehjul, de skulle tåle 10000+ opp og ned.
Heldigvis er han en gutt med stor livskvalitet, han lever et godt liv i sin verden.

 

[Proffen]

Men må alle på død å live være så sosiale ? Så lenge ting er så på plass at man kan bli lege, mener jeg.

Et godt spørsmål. Det er nærmest et krav at du skal ha haugevis med venner som du henger med til enhver tid. Å holde seg for seg selv er visst en sykdom i seg selv.

Jeg har ingen personlig erfaring på området, derav spørsmål. Om autister trives best i eget selskap, er da deres livsglede også betinget av i hvilken grad de trives i eget selskap?

Spør fordi jeg trives godt i eget selskap og jobb men er i en hyper-sosial jobb hvor jeg har introverte kolleger som samtidig føler sterkt på ensomhet.

Mange mennesker liker å ha fullt med folk rundt seg, gjerne hele tiden.
Mange mennesker, både med og uten diagnose, trives i eget selskap - eller alene. Og det er helt greit.
Noen mennesker er ensomme - det er ikke like greit. I slike tilfeller oppstår det gjerne en tomhet og et savn.
Hvorvidt mennesker med autismespekterforstyrrelser påvirkes på samme måte, skal jeg ikke si noe sikkert om. Men kanskje det går an å føre en samtale/diskusjon rundt temaet. Og hvis det nå er slik at å skulle måtte omgås folk fører til at tilværelsen deres blir "verre" enn det å være alene og/eller ensom, ja da er det gjerne slik at de velger det de aller fleste ville valgt; det som innebærer minst mulig negative opplevelser.

mvh
Proffen

 

[Pink_Panther]

Noe av problemet for autister er å sortere inntrykk. En autist har også store problemer med å avvike fra det forventede. "Nå skal vi kjøre til bestemor" betyr akkurat det, da kan man ikke ta en omvei for å gjøre et lite ærend på butikken. På et landsmøte i Autismeforeningen i Norge kom jeg engang i prat med en med Asperger, høyst oppegående og smart fyr. Han hadde vært bussjåfør men måtte gi opp det. Dersom han ble forsinket på ruten gikk det helt i ball, han hadde jo en rute å holde.
En med Asperger er også forbasket ærlig, det påståes at de ikke kan lyve. Ironi? Glem det, mangelen på fantasi setter stopper for det. Dette er det generelle, unntakene er mange. Autister er som oftest svake på det abstrakte, men kan være sylskarpe på konkrete ting. Kanskje derfor matematikk ofte er deres sterke side.

 

[noruego]

Takk, PP, for at du deler av din erfaring og kompetanse på området.

 

[Gjestemedlem]

Vet ikke helt om denne passer her, men min autismeradar blinker litt.

Uansett et helt glimrende innblikk i fokusert intelligens.

hmm.. tror Spiralis vil like denne. Om jeg kjenner ham rett, sånn helt uavhengig av tema.