|
Det gjør vi. De deler selskap med HD650, for dem som kjenner dem.
Jeg har LCD-2.2b og V200 og Hegel HD 20 som DAC og diskanten er ikke akkurat fremtredende, symbalenes gruntone er dog flott men overtone shimmeret er hørt bedre andre steder.
Har ikke forsøkt Schiit Lyr, men hvis det er mer fremtredende diskant du er ute etter, så er neppe V200 ampen du er på jakt etter til LCD-2'ene dine. Merk at jeg har LCD-2 r1, og disse er enda mindre sparkly i diskanten.
Okej, takk. Da blir det ikke v200.
Vet ikke hva dere synes om dette sitatet, men det er ihvertfall viktig for meg å ikke tape noe når det kommer til bass!
Har faktisk eid HE-400! Jeg syntes HE-400 var for lys når jeg hadde den (kan hende jeg hadde likt den bedre i dag), og diskant var for kvass og vond (dog med helt annen dac og amp). Var derfor jeg oppgraderte til LCD-2.
Ser ut som det kan stemme?:
... men da bruker jeg M51 og ikke Gungnir lenger.
Kan du sammenligne LCD-2 og TH-900? Hvordan er bassen annerledes?
Jeg er egentlig ikke så fornøyd noe lenger. Jeg var ute etter mørk, varm lyd når jeg kjøpte det jeg bruker nå, og det fikk jeg.. Men så brukte jeg høyttaleren på mobilen og hørte på sanger med veldig lyse stemmer på kjøkkenet mens jeg lagde mat, og syntes det var konge! Så gledet jeg meg til å høre sangene på LCD-2, men da var de lyse stemmene så slappe og seige, og ikke så fine som på mobilhøyttaleren.Hvis du er 99% fornøyd med ditt oppsett i dag - så prøv en litt lysere DAC, og det kan være du er i mål.
Vær advart at HE-6 er en egen hobby - men treffer du med forsterker, så savner du ingenting (hvis jeg tolker det du vil ha riktig).
Det ser ut som man mister LCD-2 sin dypbass med HE-6, stemmer det?Trodde du var ute etter marginalt anderledes lyd, men tok tydeligvis feil der. Her tror jeg du vil slite en del, fordi:
- Du vil ha bassen til LCD-2
- Du vil ha de lyse tonene som enten mobiltelefonen / AD700 gir deg (her aner jeg egentlig ikke hva du hører).
Av de hodetelefoner jeg har eid selv, så er TH-900 og HE-6 de som jeg vil anbefale du sjekker ut mer på verdensveven.
PS: Vær også klar over at det ikke er et problem å få selv HE-6 til å høres mørk ut. Det er bare å lytte til noe som er mye lysere en stund - og når du da setter på HE-6, så tenker du "Jøss så mørke HE-6 er". Og omvendt...
Det er derfor det er "livsfarlig" å dømme etter andres inntrykk av en gitt hodetelefon, fordi man vet ikke hva de sammenligner med. Alt er relativt - også hodetelefoner - så man må vite hva som er det man sammeligner mot.
Okej, tusen takk every1!
Dine observasjoner passer godt med mine beskrevet i innlegget "Vi der ikke forstår Audeze" der jeg bl.a. skrev "Er Audeze laget for de diskantsky?" og "Det blir lett litt uengasjerende og stusselig".
Jeg har kun hørt HiFiMAN HE-6 av HiFiMANs modeller. Den likte jeg.
Mobiltelefonhøyttaler - Audeze LCD2: (minst) 1 - 0
En del Audio-Technica-modeller berømmes bl.a. for sin gjengivelse av stemmer. Se gjerne trådene "Audio-Technica W Series" og "Audio-Technica hodetelefoner". Jeg mener også å huske at Audio-Technica har noen bassmodeller.
Dette er pussig. Det er et velkjent fenomen at de fleste med økende alder svekker og mister hørselen i de øvre frekvenser. Da er det rart at man skal få økende diskantsensitivitet med økende alder.
Det kan virke som om noen mener at Audeze LCD2 med en diskantforsiktig hodetelefonforsterker og DAK er det riktige og dermed "normalen" for dem. Med et slikt utgangspunkt er det vel ikke overraskende at mange hodetelefoner og hodetelefonoppsett blir for lyse, hvasse osv.
og den lyse detaljelskende siden , slik at jeg slår et slag for den velbalanserte hodetelefonen som er både mørk og detaljrik, ikke hele tiden eller samtidig men når musikken krever det. Jeg er overbevist om at for mye av det lyse eller for mye av det mørke har begge sine negative sider. En balansert hodetelefon danser i grenselandet, men hopper gjerne langt over på det mørke når musikken krever det og hopper like lett og freidig over på det lyse når musikken krever det. Resultatet er en fantastisk behandling av musikkens dynamikk på både den mørke og lyse siden, som til sammen blir dynamitt.
Nå har det blitt slått et slag for den mørke diskantskye siden
Kanskje, men er ikke så sikker. "Allment akseptert superhodetelefon" status kan bli vanskelig å oppnå, men er et greit punkt å sikte etter. Tror det kan være mulig å lage en hodetelefon som veldig mange liker, og det krever egenskaper fra både den lyse og den mørke siden og kan etter min mening vanskelig oppnås med åpen casing. Kunne begynt å henvise til artikler med forskjellige forskere, men det tror jeg ikke alle finner like interessant som det jeg gjør, så avslutter bare med å si at NAD HP50 virker som en veldig spennende hodetelefon som jeg håper å få testet ut i nær framtid.Nå har det blitt slått et slag for den mørke diskantskye siden
Jeg vil tro at de på den mørke siden opplever sine mørke favoritter som best balansert og omvendt, så jeg har en følelse av det ikke finnes noe slikt som en allment akseptert superhodefon......
Den virkelige verden kan være lys, skarp og endog ubehagelig skarp. Dette gjelder både generelt og innen musikkens verden. Vi har vært innom dette flere ganger tidligere bl.a. i noen innlegg om at sibilans faktisk forekomer helt naturlig. Noen instrumenter og stemmer er ganske skarpe. Hvis de i tillegg spilles på i et rom som ikke demper dette særlig mye, men kanskje endog forsterker det, kan det bli skarpt og endog meget slitsomt. Stenkirker, hvelvede murrom o.l. er eksempler på slike rom. Applaus kan være meget ubehagelig, og jeg må ganske ofte stikke fingrene i ørene.Alt er som kjent relativt - så hvorfor er vi på den såkalte mørke siden omtalt som diskantsky?
Hvorfor er det ikke slik at det er de på den lyse siden som er sky for realisme. 8)
Er litt lei av å konsekvent bli omtalt som diskantsky. I mine ører så er Audeze realisme.
Når alt kommer til alt - så spiller det jo egentlig ingen rolle om man er såkalt diskantsky eller sky for realisme - hver av oss må få benytte de hodetelefonene som gir mest musikkglede der og da.
Eksempler på instrumenter som kan være skarpe:
Jeg har omtalt Audeze LCD2 som (for de) diskantsky. Om jeg har omtalt deg som diskantsky eller ei husker jeg ikke.Alt er som kjent relativt - så hvorfor er vi på den såkalte mørke siden omtalt som diskantsky?
Hvorfor er det ikke slik at det er de på den lyse siden som er sky for realisme. 8)
Er litt lei av å konsekvent bli omtalt som diskantsky. I mine ører så er Audeze realisme.
Dette utsagnet er jeg helt enig i.
For å kontre dette strålende innlegget, vil jeg komme med en brainteaser. Vurderer man lyd ut fra det man er vant med ut ifra egen persepsjon, eller etter det som er den "objektive fasiten for flat frekvensrespons?"Folk har jo forskjellig oppbygning av øyet og persiperer farge forskjellig. Det som viker fra normalen kalles fargeblindhet. Det finnes vel ikke noen objektiv sannhet av hvordan rosa ser ut, det er vel som uttrykket sier "øyet som ser", og det eneste vi har å gå på er en normal for hvordan de fleste ser det? Lurer på om noe som likner på fargeblindhet også eksisterer for øret? Er det noen øre-, nese- og halsleger her?
Hvis naturtro lydgjengivelse er det man objektivt sikter etter, så vil den naturtro opplevelsen være litt forskjellig for hver enkelt pga øreganger, ørenes plassering etc. Likevel vil jo en naturtro hodetelefon som er nøytral og lineær gi alle som lytter til den, uavhengig av individuelle forskjeller, en opplevelse av å være naturtro for dem.
Men så er jo spørsmålet om alle liker naturtro gjengivelse da? ;D
Folk liker forskjellige farger, og sånn er det nok med lyd også. Personlige preferanser stopper jo ikke ved musikkgenre, men fortsetter nok til opplevelsen av avspilling også.
Om det samme gjelder alle instrumenter og på ulike volumnivåer er jeg usikker på, og det er trolig ikke like overførbart til han som denger løs på trommesettet inne i et lite rom. En slik lyd kan jeg nok ønske lavere i volum, men fargetonen ønsker jeg nok skal være den samme.
Thumbs-up.
Kan de erstatte LCD-2.2b ifb V200? eller supplerer de hverandre.Har benyttet M51 til Burson Soloist og LCD-X i kveld til en del ulik musikk - og jeg er fortsatt imponert over LCD-X. De krever ikke "den og den" forsterkeren, men pøser musikken flott ut uten at man må være så altfor kritisk til matching.
V200 og LCD-2 har en spesiell plass i musikkhjertet mitt - så jeg må derfor gå for alternativ 2: Supplement.
