Arverett-enke

[Bjørk]

Per og Kari har vært gift i 30 år. De har tre barn sammen.
Så dør Per, og Kari sitter igjen som etterlatt.
Noen få år senere dør Per sine foreldre (Kari sine svigerforeldre). Har Kari noen arverett etter dem, eller er det Per og Kari sine barn som har arveretten?

Noen som vet?

 

[Audiodidakt]

Det er barna som har arveretten

De arver Per sitt lodd, delt på tre barn

 

[vredensgnag]

Vi får håpe det ikke er slik, autodidakt. Da er det mange paragrafer som må slettes i lovene som gjelder gjenlevende ektefelle.

Ekteskap inngås for å vise omverdenen hvilken relasjon de gifte har til sine slekters arveretter (Når man skiller seg viser man omverdenen at krav på annen slekts arveretter frafalles). Men her er det snakk om et langt ekteskap, der hustruen blir sittende igjen. Enken kan sitte i uskiftet bo og ha overtatt sin manns arveretter. Hun kan velge skifte mens hun lever, eller la være.

Dersom svigerforeldrene har spesifisert at barnebarna skal begunstiges, holdes dette utenfor likedelingen av ektefellenes bo innen et skifte. Har den ene ektefellen spesielt store verdier, og det foreligger avtale om særeie, kan disse holdes utenom likedelingen.
Men et tredve år langt ekteskap vil nok anses som i stand til å tilbakevise krav fra barna, om disse skulle mene at moren ikke har rett til farens arv.
Enken vil også kunne ha krav i mannens andel etter likedelingen.

Litt lesestoff om variantene, som ikke er blitt enklere i dagens "mine barn dine barn" tilstander.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd...internett/gjenlevende-ektefelle.html?id=88191

 

[Asbjørn]

Her er det arv etter svigerforeldrene, ikke arveoppgjør i Per og Karis bo. Da gjelder vel arvelovens paragraf 1:

Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

Hvis Per var i live da foreldrene døde, ville han selvsagt fått arven, og da ville ektefellen ha rett på en fjerdedel av arven etter ham igjen. Slik var det ikke her.

 

[BT]

Jeg videresendte spørsmålet til min bedre halvdel, som er jurist. Hun ville vite om barna er mindreårige?

 

[vredensgnag]

Alle variantene, og det er mange, står i linken jeg la inn. Arv er innfløkt - dette med myndighet kommer vel ikke inn i et så langt ekteskap. Blant de første punkt som nevnes i dokumentet fra dept.

Ved bruk av livsarvingsregelen skal gjenlevende ektefelle ha 25% av ektefellens arv, resten går til livsarvingene - men også her er det unntak, og Per kan ha bestemt at hans ektefelle skal disponere parets midler i sin livstid og at livsarvingene må vente med skifte av bo til begge foreldre er døde.

Striden, om det skal slåss, vil her stå om det at mannen døde før sine foreldre. Og da blir det testamentarisk vilje, om slikt finnes, som blir første rettesnor for skiftet.

 

[Bjørk]

Jeg videresendte spørsmålet til min bedre halvdel, som er jurist. Hun ville vite om barna er mindreårige?

Nei de er ikke mindreårige.
De er voksne og har fått barn selv igjen (barnebarn).

 

[Hornlyd]

Et annet spm

1) Kari har en datter med exen
2) Per har en sønn med Kari

Kari dør

Kan Pers stedatter kreve sin 1/3 umiddelbart eller kan Per bestemme at han skal sitte i uskiftet bo

 

[Audiodidakt]

Hel:

Særkullsbarn trenger ikke akseptere uskifte, og kan kreve skifte umiddelbart.

 

[Ulf-B]

Et annet spm

1) Kari har en datter med exen
2) Per har en sønn med Kari

Kari dør

Kan Pers stedatter kreve sin 1/3 umiddelbart eller kan Per bestemme at han skal sitte i uskiftet bo

Audidakt har allerede svart.

Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder bare dersom ingen av ektefellene etterlater seg særkullsbarn.

Særkullsbarn - i dette tilfellet avdøde Karis datter - kan alltid kreve skifte. Per har ingenting han skulle ha sagt her. Arvingene kan i og for seg bli enige om å utsette arveoppgjøret til også Per faller fra - men da må alle arvingene være enige. Det holder at én eneste særkullsarving krever skifte for at man må starte skifteprosessen.

 

[Audiodidakt]

Til øvrig diskusjon:

Gitt at Per døde før sine foreldre, så er det ikke "han" som arver når foreldrene hans en dag går bort. Ektefellens arverett relaterer seg til Per: dersom han ikke arver, så blir det heller ikke noe på kona.

Derimot trer Pers livsarvinger "inn i han sko", og arver hans arvelodd, ref. Asbjørns henvisning til arveloven § 1.

Dersom barna er umydig, så arver de ham likefullt, men de settes da under vergemål: dvs. at kona styrer disses arv frem til de er myndige (men arven er altså barnas, ikke konas). Dersom arv per barn overstiger en viss sum (mener det er 75.000,- så vil overformyderiet komme inn her og føre kontroll med barnas arvemidler).

Mvh Gisle

 

[BT]

Særknullsbarn står ganske sterkt, som min gamle læremester pleide å si....

 

[Hornlyd]

Et annet spm

1) Kari har en datter med exen
2) Per har en sønn med Kari

Kari dør

Kan Pers stedatter kreve sin 1/3 umiddelbart eller kan Per bestemme at han skal sitte i uskiftet bo

Audidakt har allerede svart.

Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder bare dersom ingen av ektefellene etterlater seg særkullsbarn.

Særkullsbarn - i dette tilfellet avdøde Karis datter - kan alltid kreve skifte. Per har ingenting han skulle ha sagt her. Arvingene kan i og for seg bli enige om å utsette arveoppgjøret til også Per faller fra - men da må alle arvingene være enige. Det holder at én eneste særkullsarving krever skifte for at man må starte skifteprosessen.

Kan man lage en juridisk bindende avtale med særkullsbarn (som er voksen) om at stefar sitter i uskiftet bo. Etter at avtalen er skrevet under kan ikke dette omgjøres. I "bytte" får stedatter lik arverett som bror (50/50) + arverett til arv fra besteforeldre (som i motsatt fall blir testamentert direkte til stebror)?

 

[Hornlyd]

Eller kjørt rett inn i særeie til far

 

[Hornlyd]

Mao, i dette tilfellet, 3X så stor arv dersom stedatter avtaler å ikke ta ut arv før stefar dør.

 

[Ulf-B]

Mao, i dette tilfellet, 3X så stor arv dersom stedatter avtaler å ikke ta ut arv før stefar dør.

Hvor skulle denne arven komme fra? Hun arver uansett sin mor fullt ut - og da kan jeg ikke se annet enn at dette må gå på bekostning av stefarens livsarvinger. I og for greit hvis stefar oppretter testament til fordel for stedatter - men jeg tipper at dette ikke vil gå helt upåaktet hen - og kan hende ikke uten konflikter i familien.

 

[Audiodidakt]

Det er fullt mulig for særkullsbarn å gi forhåndssamtykke til uskifte.

Jeg vil ikke anbefale noe her å innlate seg på kompliserte ordninger ala dette uten først ha konsultert advokat: trår man feil kan deler eller hele "planen" blir kjent ugyldig.

Det var dagens reklame.

Mvh Gisle (advokat) 8)

 

[Hornlyd]

Mao, i dette tilfellet, 3X så stor arv dersom stedatter avtaler å ikke ta ut arv før stefar dør.

Hvor skulle denne arven komme fra? Hun arver uansett sin mor fullt ut - og da kan jeg ikke se annet enn at dette må gå på bekostning av stefarens livsarvinger. I og for greit hvis stefar oppretter testament til fordel for stedatter - men jeg tipper at dette ikke vil gå helt upåaktet hen - og kan hende ikke uten konflikter i familien.

3x så stor arv i den forstand at hun nyter godt av arv fra ste-besteforeldre i tillegg til 50/50 kontra 1/3

 

[Ulf-B]

Hm... Det er mulig at det er litt sent på kvelden.

Vi snakker om stedatteren her - Karis datter? Når Kari dør, kan datteren - som særkullsbarn - kreve skifte av boet, for å få ut sin del av arven etter sin mor. Med mindre annet allerede er avtalt.

Den gjenlevende ektefellen - stefaren - beholder naturligvis alle sine eiendeler - det er bare morens eiendeler som skal skiftes.

Karis datter - stedatteren - er ikke i livsarvingslinjen til stefaren Per - og har ingenting å hente her. Hun er får sin farsarv av sin ekte far. Derfor er hun heller ikke i livsarvingslinjen etter stefarens foreldre - ste-besteforedrene - og er altså heller ikke arveberettiget når de faller fra. Med mindre ste-besteforeldrene har tilgodesett henne i et gyldig testament.

Men hvis ste-besteforeldrene oppretter et slikt testament til fordel for Pers stedatter, betyr det at stefarens, eller Pers livsarvinger får mindre enn det de ellers ville ha fått. De vil i utgangspunktet få alt sammen. Besteforeldrene trenger ikke å skrive testament for å sikre barnebarna arven sin - og i dette tilfellet vil et slikt testament bety at livsarvingene vil få mindre enn det de ellers ville ha fått - og da er det vanligvis duket for ganske mye misnøye.