Anti skating justering

[Helge_G]

For praktisk hifi har diskusjonen liten eller ingen betydning, da det holder med å vite at stiften trekkes innover. Konsekvenser (langtidsslitasje på riller og stift og forholdet mellom bakenden av kantilever og de stasjonære delene oppi pickupen) og "motgift" er det interessante der. Men teoretisk skjønner heller ikke jeg åssen spørsmålet er likegyldig, i den grad jeg skjønner hva dere snakker om. Stiften trekkes jo i en bestemt retning.

Jeg har aldri sett noe annet enn at skating-krafta går mot sentrum av plata (Oakley: "normal to the groove tangent"). Forskningsartikler, innlegg på nettet, hjelpeguider i å stille inn pickuper osv. osv. -- alle som har greie på det (og ikke snakker om sentrifugalkrafta eller sentripetalkrafta o.l.), sier at stiften trekkes mot sentrum. Om det er det dere diskuterer og ikke noe helt annet.

Platesentrum er det som "bestemmer" retninga på friksjonskrafta, som under stiften alltid er vinkelrett på sentrum. Trekker en ei linje fra armens omdreiningspunkt til platas omdreiningspunkt, ei linje fra armens omdreiningspunkt til stiften, og ei linje fra stiften til platas omdreiningspunkt, får en halvdelen av et parallellogram. Trekker en ei linje parallell med linja stift--armomdreining, fra rilletangenten foran stiften til platas omdreiningspunkt, får en fylt ut parallellogrammet. Jeg forstår ikke dette helt sjøl, men jeg har oppfatta det som at nøkkelen til hvorfor stiften dras akkurat mot platesentrumet, ligger der. (Rillekrumming, som så vidt jeg husker noen nevnte i forbindelse med platesentrum, har det ingenting med å gjøre, da dette også gjelder uten riller.)

 

[OldBoy]

Helt enig i at diskusjonen ikke har noen praktisk betydning. Dette er bare teori.

Hvis vi tar en rent statisk betraktning, med utgangspunkt i at rillen er helt sirkulær (det er jo ikke sant, den er "en vibrerende spiral", men det er en helt annen sak) er up's tegning velegnet til å forklare hvorfor nål og arm ikke beveger seg innover:

1. Langs tangenten trekkes nåla av den navnløse friksjonskraften i up's tegning.

2. Rillen dytter nåla utover med en kraft nøyaktig lik, men motsatt av Fs. Denne kraften er vinkelrett på rillens tangent i nålas berøringspunkt, og forlengelsen av den går altså gjennom platas senter.

3. Armens opphengspunkt trekker i nåla med en kraft nøyaktig lik, men motsatt av Fr. Denne kraften går langs aksen opphengspunkt-nål.

Vektorsummen av disse tre kreftene må bli null, ellers ville ikke nåla ha holdt seg på plass, verken i pick-up'en eller i rillen.

Figuren til up er sånn sett korrekt, og er egnet til å forklare hvilke krefter som virker på nål, rille og opphengspunkt. Figuren illustrerer også veldig godt hvordan kraftdiagrammet vil se ut hvis vi får for stort overheng, noe som kan skje hvis armen er feiljustert (for lang) eller at nåla spretter over den innerste rillen og begynner å vandre ukontrollert inn mot platens senter. Da kan det bli ganske store krefter ut av det.

Måten FZ gjør det på, med å tenke krefter vinkelrett på aksen opphengspunkt-arm, er også korrekt, men er mer egnet til å forklare og beregne hvilke dreiemomenter som oppstår og som skal motvirkes av antiskatingtiltakene våre.

 

[Gammeln]

Det er helt riktig som det er skrevet tidlligere at det ikke har noe med sentripetal- eller sentrifugalkraft å gjøre.
Jeg er også enig i at det ikke har rare praktiske betydningen.
Men jeg er ikke helt enig i forklaringene som har kommet.

Jeg ser det slik:
Stiften utsettes for en kraft med retning langs stiftrøret. Denne kraften kan dekomponeres i en komponent med retning langs ei linje gjennom opplagringspunktet for armen og stiften, og en annen komponent vinkelrett på denne. Og det er denne vinkelrette komponenten som skal utlignes med antiskating.
Denne komponenten behøver altså slett ikke peke mot platesentrum, men dersom alt er korrekt justert inn vil den jo i praksis gjøre det med god tilnærming.

Dersom dere svelger denne forklaringen kommer jeg kanskje til å skrive litt om sentripetal- og sentrifulgalkraft ved en seinere anledning. Jeg har inntrykk av at det trengs litt oppklaring rundt dette.

 

[break_out]

Det som jeg håper blir utfallet av denne diskusjonen er at den går såpass langt at noen med de rette kunnskapene setter opp en modell og tester ut den variable kraften som påvirker. Tenk om vi kunne fått i stand en mer riktig antiskate kraft som var variabel i forhold til plassering av PU på avlesningsbuen.

 

[Parelius]

Hvis vi tar en rent statisk betraktning, med utgangspunkt i at rillen er helt sirkulær (det er jo ikke sant, den er "en vibrerende spiral", men det er en helt annen sak)

Men hva skjer da, når stiften suser gjennom denne "vibrerende spiralen"?

 

[OldBoy]

Da skjer nok noe helt annet enn det vi har diskutert her.



Som en del av debattantene har vært inne på allerede: I praksis snakker vi om en variabel skatingkraft. Avhengig av hvor på platen stiften befinner seg, både på grunn av variabel sporingsvinkel og endring av relativ hastighet mellom rille og stift. Avhengig av om stiften pløyer seg gjennom energisk diskant eller rolig bass. Avhengig av hvor ren rillen er, og stiften er. Sannsynligvis forskjellig skatingkraft fra plate til plate.

 

[FZ]

Det er helt riktig som det er skrevet tidlligere at det ikke har noe med sentripetal- eller sentrifugalkraft å gjøre.
Jeg er også enig i at det ikke har rare praktiske betydningen.
Men jeg er ikke helt enig i forklaringene som har kommet.

Jeg ser det slik:
Stiften utsettes for en kraft med retning langs stiftrøret. Denne kraften kan dekomponeres i en komponent med retning langs ei linje gjennom opplagringspunktet for armen og stiften, og en annen komponent vinkelrett på denne. Og det er denne vinkelrette komponenten som skal utlignes med antiskating.
Denne komponenten behøver altså slett ikke peke mot platesentrum, men dersom alt er korrekt justert inn vil den jo i praksis gjøre det med god tilnærming.

Dersom dere svelger denne forklaringen kommer jeg kanskje til å skrive litt om sentripetal- og sentrifulgalkraft ved en seinere anledning. Jeg har inntrykk av at det trengs litt oppklaring rundt dette.

Veldig lett for meg å svelge den, gammeln. Det er jo det jeg har skrevet i ørten innlegg over. Har du ikke lest dem, eller....?

 

[FZ]

Platesentrum er det som "bestemmer" retninga på friksjonskrafta, som under stiften alltid er vinkelrett på sentrum.

FEIL!!! Gidder ikke å gjenta dette lenger. Les mine tidligere innlegg hvis du vil forstå dette rett.

 

[Gammeln]

Det er helt riktig som det er skrevet tidlligere at det ikke har noe med sentripetal- eller sentrifugalkraft å gjøre.
Jeg er også enig i at det ikke har rare praktiske betydningen.
Men jeg er ikke helt enig i forklaringene som har kommet.

Jeg ser det slik:
Stiften utsettes for en kraft med retning langs stiftrøret. Denne kraften kan dekomponeres i en komponent med retning langs ei linje gjennom opplagringspunktet for armen og stiften, og en annen komponent vinkelrett på denne. Og det er denne vinkelrette komponenten som skal utlignes med antiskating.
Denne komponenten behøver altså slett ikke peke mot platesentrum, men dersom alt er korrekt justert inn vil den jo i praksis gjøre det med god tilnærming.

Dersom dere svelger denne forklaringen kommer jeg kanskje til å skrive litt om sentripetal- og sentrifulgalkraft ved en seinere anledning. Jeg har inntrykk av at det trengs litt oppklaring rundt dette.

Veldig lett for meg å svelge den, gammeln. Det er jo det jeg har skrevet i ørten innlegg over. Har du ikke lest dem, eller....?

Jeg ser nå at det skjedde mye på lørdag som jeg ikke fikk med meg. Beklager det. Men det viktigste må vel være at vi er enige.

 

[FZ]

Jeg ser nå at det skjedde mye på lørdag som jeg ikke fikk med meg. Beklager det. Men det viktigste må vel være at vi er enige.

Det er det viktigste så klart. Ikke rart du ikke gadd å lese alt heller. Ble mye gjentagelser over samme tema etterhvert

 

[audiy]

Ganske interessant dette og illustrerande for kor komplekst og spennende dette med vinyl er. Som eg ser det har fleire rett her ut frå ulike utgangspunkt. FZ har rett når det gjeld kva vektor som er avgjerande når det gjeld å finne ut kor stor antiskating skal vere. up si teikning er "rett" når det gjeld å illustrere korleis skating-problemet oppstår. Ut frå eit friksjonssynspunkt er det fascinerande kor mange kraft/motkraft-kompenentar som er representerte. Det vanlege er vel å tenke eitt par normalt på friksjonsflatene og eit par i "fartsretning". I tilfellet stift er det to flater med kvar si kraft/motkraft representerte. (Men retninga ligg altså normalt på rilleveggen og altså i plan med platesentrum). Vinkelen på friksjonsflatene er kanskje ein faktor? og stiftetrykk? Dersom kraft-vektoren som den samla friksjonen representerer blei møtt av ei motkraft i motsett retning, ville dette komplekse systemet vel fungere nokonlunde i balanse. Problemet oppstår når arm-stift representerer ei motkraft som har ei anna retning. Men i sum trur eg up si teikning illustrerer skating-problemet.

Sigurd

 

[achri-d]

Først må det anmerkes at sentrifugalkraften ikke er en kraft, men virkningen vi pga treghet føler når sentriptealkraften virker innover. Videre så er ikke en kraft en skalar størrelse, men en vektor - dvs med virkning og retning.

Sentripetalkraften er ikke signifikant i sammenheng med den virkning vi ønsker å motvirke ved såkalt antiskating. Den gir et lite, men altså ikke signifikant, bidrag fordi rillen ikke er rett, men konsentrisk om spindelen.

Jeg synes Svalander forklarer antiskating godt og denne linken burde rydde av veien forvirringen som muligens har oppstått i denne tråden. Jeg har hengt med figuren hans og det er altså kraften F som gir opphavet til momentet M=FH som trekker pickupen inn mot spindelen. Antiskating A må derfor ideelt sett være A = -M = -FH for enhver posisjon innover platen. Mvh.

 

[ch]

Jeg har hengt med figuren hans og det er altså kraften F som gir opphavet til momentet M=FH som trekker pickupen inn mot spindelen. Antiskating A må derfor ideelt sett være A = -M = -FH for enhver posisjon innover platen. Mvh.

Og siden H er konstant (?), og F er konstant (? i hvert fall uavhengig av den lineære hastigheten til vinylen relativt stiften) så er skating kraften konstant over hele platen?

Men vil ikke skating kraften ut fra denne betraktningen være tangentiell til sirkelen som armen beskriver, og hvis den ikke går gjennom senter til platen, så gjør heller ikke skating kraften det?

Et par spørsmål til dem som forstår up sin tegning som riktig:
1. Hvis vinkelen mellom den umerkede kraften og Fr er 0 grader, da har vi en situasjonen for en tangential arm, og Fr = den umerkede og Fs = 0? (det vil si at der egentlig virker en kraft i retning motsatt av den umerkede med samme størrelse?)
2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

mvh

 

[OldBoy]

Jeg har hengt med figuren hans og det er altså kraften F som gir opphavet til momentet M=FH som trekker pickupen inn mot spindelen. Antiskating A må derfor ideelt sett være A = -M = -FH for enhver posisjon innover platen. Mvh.

A. Og siden H er konstant (?), og F er konstant (? i hvert fall uavhengig av den lineære hastigheten til vinylen relativt stiften) så er skating kraften konstant over hele platen?

Men vil ikke skating kraften ut fra denne betraktningen være tangentiell til sirkelen som armen beskriver, og hvis den ikke går gjennom senter til platen, så gjør heller ikke skating kraften det?

Et par spørsmål til dem som forstår up sin tegning som riktig:
1. Hvis vinkelen mellom den umerkede kraften og Fr er 0 grader, da har vi en situasjonen for en tangential arm, og Fr = den umerkede og Fs = 0? (det vil si at der egentlig virker en kraft i retning motsatt av den umerkede med samme størrelse?)
2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

mvh

Det er veldig vanskelig å kommentere når man ikke kan ta med seg figurene på en enkel måte.

1. Hvis vinkelen mellom den umerkede kraften og Fr er 0 grader, da har vi en situasjonen for en tangential arm, og Fr = den umerkede og Fs = 0?

Svar: ja. Hadde man kunnet være sikker på at vinkelen var null hele tiden, kunne man ha vridd pick-up-innfestningen slik at nålopphenget pekte i denne retningen. Noe à la det man ville ha fått med en uendelig lang arm.

2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

Svar: Dette vil oppstå når armen peker i retning senter av plata, hvis den er kortere enn avstanden til sentret, eller ligger over senter av plata, hvis den er lenger. Da vil friksjonskraften trekke armen vinkelrett sidelengs, og det vil kreves uendelig kraft fra rillen og fra Fr. I praksis er det ikke noen riller der, men hvis det hadde vært riller der, vil ikke rillen klare å overføre uendelig kraft, og stiften vil sprette over rillekanten lenge før vinkelen blir så stor. Med kraftig skurring som følge. Hvis rillen virkelig ville være i stand til å holde igjen stiften, ville kraften bli så stor at platetallerkenen ville bli holdt igjen og stoppet.

 

[achri-d]

Og siden H er konstant (?), og F er konstant (? i hvert fall uavhengig av den lineære hastigheten til vinylen relativt stiften) så er skating kraften konstant over hele platen?

Ingen har sagt noe om at F er konstant, den er en funksjon av krumningen 1/r hvor r er radien og av hastigheten i rillen.

Og siden H er konstant Et par spørsmål til dem som forstår up sin tegning som riktig:
1. Hvis vinkelen mellom den umerkede kraften og Fr er 0 grader, da har vi en situasjonen for en tangential arm, og Fr = den umerkede og Fs = 0? (det vil si at der egentlig virker en kraft i retning motsatt av den umerkede med samme størrelse?)
2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

up sin figur er ikke gal - derimot er hans anvendelse av parallogramloven, i.e. vektoriell sum av krefter gal. Fs=0 om vinkelen mellom den og F er rett. Mvh.

 

[ch]

2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

Svar: Dette vil oppstå når armen peker i retning senter av plata, hvis den er kortere enn avstanden til sentret, eller ligger over senter av plata, hvis den er lenger. Da vil friksjonskraften trekke armen vinkelrett sidelengs, og det vil kreves uendelig kraft fra rillen og fra Fr. I praksis er det ikke noen riller der, men hvis det hadde vært riller der, vil ikke rillen klare å overføre uendelig kraft, og stiften vil sprette over rillekanten lenge før vinkelen blir så stor. Med kraftig skurring som følge. Hvis rillen virkelig ville være i stand til å holde igjen stiften, ville kraften bli så stor at platetallerkenen ville bli holdt igjen og stoppet.

Er det ikke et tankekors at du har en fysisk modell som tilsier at en normalkraft på et par gram (stiftrykket) som igjen gir opphav til den umerkede friksjonskraften, kan gi opphav til krefter som går mot uendelig når en vinkel endres?

mvh

 

[ch]

Og siden H er konstant (?), og F er konstant (? i hvert fall uavhengig av den lineære hastigheten til vinylen relativt stiften) så er skating kraften konstant over hele platen?

Ingen har sagt noe om at F er konstant, den er en funksjon av krumningen 1/r hvor r er radien og av hastigheten i rillen.

Jeg har oppfattet at kraften F har sitt opphav i friksjon. Det er riktig at friksjonkoeffisienten er en funksjon av blant annet av hastighet, men med de relativt små endringene i hastighet vi har med å gjøre her, ville nå jeg anta at en konstant verdi for koeffisienten ville være en god nok approksimasjon for denne diskusjonen.

Men hvordan får du F til å bli en funksjon av krummingen?

mvh

 

[OldBoy]

2. Hvis Fs alltid er normal på den umerkede, hva skjer med Fs og Fr (størrelse og retning) når vinkelen mellom den umerkede og Fr økes fra 0 opp mot 90 grader?

Svar: Dette vil oppstå når armen peker i retning senter av plata, hvis den er kortere enn avstanden til sentret, eller ligger over senter av plata, hvis den er lenger. Da vil friksjonskraften trekke armen vinkelrett sidelengs, og det vil kreves uendelig kraft fra rillen og fra Fr. I praksis er det ikke noen riller der, men hvis det hadde vært riller der, vil ikke rillen klare å overføre uendelig kraft, og stiften vil sprette over rillekanten lenge før vinkelen blir så stor. Med kraftig skurring som følge. Hvis rillen virkelig ville være i stand til å holde igjen stiften, ville kraften bli så stor at platetallerkenen ville bli holdt igjen og stoppet.

Er det ikke et tankekors at du har en fysisk modell som tilsier at en normalkraft på et par gram (stiftrykket) som igjen gir opphav til den umerkede friksjonskraften, kan gi opphav til krefter som går mot uendelig når en vinkel endres?

mvh

Nei, her stemmer både teori og praksis.

Alle praktiske forsøk, for eksempel ved at man spenner opp og haler og drar i snorer i forskjellige vinkler og måler de kreftene som trengs for å oppnå balanse, viser at ved veldig ugunstige vinkler, kan det bli behov for svært store krefter for å balansere selv ganske små krefter. Dette blir særlig merkbart hvis man trekker på tvers av det man egentlig prøver å oppnå. Da må man bruke enorme krefter uten egentlig å oppnå noe som helst.

Når det gjelder pick-up'er og riller, blir jo aldri kreftene så store, fordi stiften hopper heldigvis over rillekanten lenge før det blir alvor. Men altså: gitt at stiften virkelig hadde holdt seg i rillen, og gitt at vi hadde satt opp armen så idiotisk at slike vinkler som det er snakk om her, kunne oppstå i praksis, så ville det ha vært snakk om store krefter. I hvert fall så store at det ville kunne skade både rille og pick-up.

 

[Cello]

Å sette opp riktig anti skating justering vil jeg tru er umulig med det som finnes av radialarmer der en stiller inn en fast anti skating verdi vha av et lodd eller ei fjær.

Årsaken til skating er at når pickupnålen ligger ned på en roterende plate, vil det oppstå en kraft F som drar i nålen (se figur). Retningen på denne kraften ligger utenfor opplagringen til pickuparmen. Vi får en avstand H. Dette vil gi et moment som er kraft x arm, S = F x H. Dette momentet vil dra pickuparmen innover mot senter av platen.

Ved hjelp av lodd eller fjær vil en kompensere dette momentet ved å tilføre et moment A som er like stort som F x H men motsatt rettet. A = -S = -F x H, anti-skating.

Så langt ser det greit ut, men problemet er at kraften F hele tiden vil variere, og det er minst to grunner til:

1. Rillehastigheten er størst ytterst på platen for så å minke til den er lavest innerst. Friksjonskraften varierer med hastigheten.

2. Pickupen kan betraktes som en strømgenerator. Ved kraftige musikksignaler vil pickupen generere mer strøm enn ved svake musikksignaler. Dette gjør seg utslag i at kraften F varierer. (Dette er forsåvidt logisk da kraftige signaler har store rilleutslag, med andre ord større friksjon).

Dette viser at å sette opp anti-skating med en fast verdi vil være et kompromiss.

Det er sikkert flere grunner til at kraften F varierer.

Problemet med skating kan reduseres ved å ha en lenger pickuparm. Dette betyr at opplagringen til pickuparmen vil stå lenger vekk ifra platetalerkenen og armen H vil bli redusert. Med andre ord mindre moment som virker på pickuparmen. Ved bruk av tagentialarm vil en bli kvitt problemet med skating da retningen på kraften F vil gå gjennom opplagringen til armen med null moment som resultat.

 

[break_out]

Jeg kom til å tenke på en artikkel jeg har lest om dette temaet i en artikkelsamling som ble gitt ut en tid tilbake. Tror blekka het ”The vinyl i back” eller noe lignende. Denne artikkelen var spekket med beregninger og høytsvevende teori om skating kraft etc. Skal prøve å finne den senere, og dersom jeg briljerer med supert innlegg i denne tråden så har jeg funnet den

 

[Goggen8]

Dette virker å være en passende tråd for mine spørsmål.


Jeg har kjøpt meg Dr Feickert Adjust + 7" test record for å få justert anti-skatingen. Platen har ulike spor til hjelp til innstillingen: Bl.a. 1khz stereosignal, 1 khz kun venstre kanal og deretter samme signal i høre kanal.


1. Sporene med kun signal i en kanal er merket med crosstalk. Noen som vet hva som menes med det? At de går i ett uten stopp?


2. Når jeg spiller av en-kanalsporene får jeg noe lyd også i motsatt kanal. Er det normalt eller skal justering av anti-skatingen innebære null lyd i motsatt kanal?


3. Det er også et spor med tale som er merket med "visual control of resonant frequency" i lateral mono kanal fra 3-15 hz. er poenget her at man kun skal "se" om det er endringer i talens plassering mellom høyttalerne når frekvensen endres?

Blir veldig glad for oppklaringer!

 

[TT.]

Crosstalk sporet er for å sjekke hvor mye signal som kommer i kanalen som ikke skal ha signal, slik har iallefall jeg forstått det

 

[Goggen8]

Crosstalk sporet er for å sjekke hvor mye signal som kommer i kanalen som ikke skal ha signal, slik har iallefall jeg forstått det

Ok. Har du noe peiling på om det skal være helt tyst i den andre høyttaleren eller om man uavhengig av skate-innstilling får litt lyd der også?

 

[TT.]

Helt tyst blir det nok neppe. De fleste pickupprodusenter oppgir crosstalk eller kanalseparasjon i db. Jo høyere db jo bedre

 

[Goggen8]

Helt tyst blir det nok neppe. De fleste pickupprodusenter oppgir crosstalk eller kanalseparasjon i db. Jo høyere db jo bedre

Jo høyere, jo bedre? Det jeg har fått oppgitt er "channel difference: less than 0,3 dB". Snodig, ville tro de formulerte det annerledes hvis det er en målsetting med høy dB her?

 

[TT.]

Ch diff er forskjellen på utnivået på pickupen ved likt signal i begge kanaler. Det skal være så lavt som mulig

 

[Goggen8]

Ch diff er forskjellen på utnivået på pickupen ved likt signal i begge kanaler. Det skal være så lavt som mulig

Skjønner. Har du noen tanker om spørsmål nr 3 i mitt innlegg kl 20.49?

 

[TT.]

Mulig jeg er på tynn is her, men det sporet er vel til å finne ut hvor resonansen i pickupen opptrer mellom 3-15Hz. Dette skal kunne sees på høyttalermembranene etter det jeg kan skjønne. Når membranene svinger som mest er der resonansen opptrer. Mulig jeg er helt på jordet. Er sikkert vinylfantaster her inne som kan forklare dette bedre.

 

[Goggen8]

Kanskje, jeg aner i hvert fall ikke...

 

[TT.]

Ch diff er forskjellen på utnivået på pickupen ved likt signal i begge kanaler. Det skal være så lavt som mulig

Skjønner. Har du noen tanker om spørsmål nr 3 i mitt innlegg kl 20.49?

pussig at det ikke fulgte med mer instruksjoner med platen

 

[niels]

Det er et helvete å begynne på justering av pickup. Om du vil nermest mål kjøper du hele pakken, med software, da får du umiddelbar beskjed på skjermen hva f.eks. Kanalseparasjonen høyre og venstre er.
Vitsen med crosstalk sporene er denne: du spille venstre kanal og måler antall db fra venstre kanal på riaa'en, eller ut fra Tape på forsterker f.eks. Da måler du høyre kanal ( mens du fortsatt spiller venstre kanal sporet), da måler du den kanal. De to resultater trekker du fra hverandre, da har du kanalseparasjonen for venstre kanal.
Da spiller du høyre kanal og måler høyre kanal, noter antall db. Spill da fortsatt høyre kanal og mål venstre kanal, trekk de to resultater fra hverandre, nå har du kanalseparasjonen for høyre kanal, og har du flaks er de ganske like. Er de ikke det har du et problem med justeringen av pickuppen.
Spørsmål 3 : spiller du dette sporet må du holde øye med pickuppen, når den nermer seg resonansen din pickup/ arm har vil cantileveren begynne å vibrere, når resonansen nås vil den vibrer ganske voldsomt, dette er da resonansen for din pickup/arm.
Dette er fra mitt innlegg på vinylengine:

I am going to test my cartridge a bit further when I get an analyzer app on my Ipad, external soundcard is also on its way, along with camera connection kit.
Preliminary I have done one measurement, to check crosstalk, and it didnt go very well I think.
I played a 1khz tone in the left channel only, and a track of 1 khz in the right channel only. I also made a channel balance test.
The 1 khz tone test results for left channel was :
Left : -7,4 db peak volume
Right : -22,6 db peak. Diff 15,2 db
This is 15,2 db separation
The 1 khz tone test for right channel was :
Right : -6,5 db peak
Left : - 35,5 db peak Diff 29 db
This is 29 db separation
This is not too good….

The stereo balance look ok I think :




But the crosstalk looks like this:

 

[Goggen8]

Takk for svar! Hvis jeg kjøper "hele pakka" må jeg da også ha oscillometer, fozgometer og annet utstyr? Eller klarer jeg meg med software-programmet til Dr. Feickert?

 

[niels]

Du trenger ikke annet enn software pakken, den fungerer som alle de andre apparater i et. Med f.eks. Innstilling av azimuth kjører du en test og programmet vil anbefale tilt på pickup....
vet ikke hvor mye man kan stole på denne 7" plate, har hørt noen ikke er sentrert perfekt, da blir wow målinger verdiløse, og alle spor er jo innerst så....men du kan bruke andre plater der har 3150 test toner på seg...
Du kan se på hjemmesiden til Feickert, der er anvisninger og eksempler. Har du lastet ned Platterapp?
Feickert softwaren virker vel bare på pc så om du har Mac må du bjøre Bootcamp eller noe sånt.
Om du har Mac kan du laste ned prøveversjon av Faber SignalscopePro, da kan du i realtime se hva der skjer, som på mitt skjermbilde.

 

[nils valla]

hej Goggen8.
Nej, du får det ikke helt tyst i den ene (modsatte) kanal.
Meningen er , at du skal få begge kanaler så ens som muligt. Altså med lige lav crossover i både kanalerne.
I virkeligheden mye lettere at indstille med ørerne.

 

[Goggen8]

Du trenger ikke annet enn software pakken, den fungerer som alle de andre apparater i et. Med f.eks. Innstilling av azimuth kjører du en test og programmet vil anbefale tilt på pickup....
vet ikke hvor mye man kan stole på denne 7" plate, har hørt noen ikke er sentrert perfekt, da blir wow målinger verdiløse, og alle spor er jo innerst så....men du kan bruke andre plater der har 3150 test toner på seg...
Du kan se på hjemmesiden til Feickert, der er anvisninger og eksempler. Har du lastet ned Platterapp?
Feickert softwaren virker vel bare på pc så om du har Mac må du bjøre Bootcamp eller noe sånt.
Om du har Mac kan du laste ned prøveversjon av Faber SignalscopePro, da kan du i realtime se hva der skjer, som på mitt skjermbilde.

Ok. Platen var ikke helt flat, vil det ha noe betydning for crosstalk-justeringer? Lastet ned Platterapp, men den går vel mest på rotasjonshastighet så jeg fikk ikke mye utbytte av den. Appen nevner også wow-målinger, men uten å forklare hva det er for noe så jeg har ikke kjøpt utvidelsespakken med appen.

 

[Goggen8]

hej Goggen8.
Nej, du får det ikke helt tyst i den ene (modsatte) kanal.
Meningen er , at du skal få begge kanaler så ens som muligt. Altså med lige lav crossover i både kanalerne.
I virkeligheden mye lettere at indstille med ørerne.

Skjønner.

Når jeg innstiller med ørene bør jeg da skru balance-justeringen på forsterkeren min over på høyttaleren som "egentlig" ikke skal ha lyd? Bør jeg også sette forsterkeren min på mono-avspilling? Eller bør jeg gjøre begge deler?

 

[niels]

Om du har et spor der er "vertical" (ute av fase) , og du slår på mono, da skal output bli minimum.
På sporet med Crosstalk spiller du venstre kanal og setter balansen over til høyre kanal, da hører du hvor mye lekkasje der er. Samme med andre kanal.

 

[nils valla]

hej Goggen8.
En anden måde at gøre det på, er med multimeter.
Først vender du fasen på pu. (hvis ikke du er tryg ved at vende det ene sæt wire på pu, kan du i stedet købe en billig forlængerledning til dit tonearmskabel. På den klipper du den ene kanal over og forbinder fasen modsat.)
Samtidig må du stille forstærker i mono-mode.
Herefter kan du på udgangen af pre-forstærker (evt. på kabel), måle til bedste resultat med multimeter. En kanal ad gangen.
Hurdlen er imidlertid, det kan være svært helt præcist at aflæse forskellige måleresultater præcist med multimeter, med noget så fintfølende som azimuth-justeringer, og efterfølgende vende tilbage igen til den bedst målte position for azimuth.
For du må jo foretage flere målinger i hver kanal, og når målingerne bliver dårligere, ved du først at en af de foregående målinger var bedst.
Men hvordan kommer du helt præcist tilbage til det bedste sted igen? Omstændigt. Det tager tid.

Lidt den samme hurdel er der med Feickert+
Her justerer du azimuth-position ud fra en mini-libelle, og en sådan er ikke særlig præcis.
Først foretager du målinger på den ene side af lodret, derefter den anden side.
Når du så har fundet bedste måling, vender du tilbage til den position.
Men hvor præcist tror du at kunne ramme samme punkt igen, uden en masse forsøg?

Jeg syntes at legetøj til vinyl er veldig bra, og du bør købe alt du orker, men mon ikke hurtigste vej til bedste azimuth, er med ørernes hjælp.

 

[Goggen8]

Hmmm....

Stoler ikke helt på ørene mine på slike mikroinnstillinger. Får gå litt i tenkeboksen. Men anti-skatingen tror jeg er relativt bra nå i hvert fall.