Anti skate - verifisere virkemåte

[Audiophile-Arve]

Ein tangentialarm er tingen for den som frustrerast over skating og anti-skating.

Ja, det var noe...? Hvordan håndteres skating effekten på tangentialarm ? Den er jo der å?!

Nei, du slepp heile problemstillinga, og kan konsentrere deg om heilt andre problem...

 

[KJ]

Ein tangentialarm er tingen for den som frustrerast over skating og anti-skating.

Ja, det var noe...? Hvordan håndteres skating effekten på tangentialarm ? Den er jo der å?!

Skating-effekten opstår kun med radial-arme, grundet de er fast forankret.

Ikke helt ... årsaken til «skating» er offset og overheng, i kombinasjon med nåletrykk, -sliping og rillevegg (modulasjon - frekvens og nivå).

mvh
KJ

 

[nils valla]

Ein tangentialarm er tingen for den som frustrerast over skating og anti-skating.

Ja, det var noe...? Hvordan håndteres skating effekten på tangentialarm ? Den er jo der å?!

Skating-effekten opstår kun med radial-arme, grundet de er fast forankret.

Ikke helt ... årsaken til «skating» er offset og overheng, i kombinasjon med nåletrykk, -sliping og rillevegg (modulasjon - frekvens og nivå).

mvh
KJ

Der er mange ting som påvirker AS, men årsagen er den faste forankring.

 

[Dazed]

Ein tangentialarm er tingen for den som frustrerast over skating og anti-skating.

Ja, det var noe...? Hvordan håndteres skating effekten på tangentialarm ? Den er jo der å?!

Nei, der er det ingen skating.

 

[Dazed]

Skating-effekten opstår kun med radial-arme, grundet de er fast forankret.

Ikke helt ... årsaken til «skating» er offset og overheng, i kombinasjon med nåletrykk, -sliping og rillevegg (modulasjon - frekvens og nivå).

mvh
KJ

Der er mange ting som påvirker AS, men årsagen er den faste forankring.

Ikke helt. Skating-kraften skyldes at armen er opplagret slik at en linje fra lageret til nåla ikke står tangentielt på rillene, men i en noe spiss vinkel, slik at summe av kreftene på nåla fra rillene, også har en komponent innover mot spindelen, som skyver den innover.

 

[Dazed]

Friksjonskreftene fra den roterende plata virker på stiften i en retning som er tangentiell med rillene, bort fra armlageret. (Rød kraftvektor).

Siden denne ikke er parallell med en linje fra armens omdreiningspunkt til stiften, vil denne kraftvektoren ha en komponent parallell med denne linja (Blå kraftvektor) og en komponent som virker normalt på denne, mot spindelen (Grønn kraftvektor). Denne siste er det som forårsaker skating, og som må motvirkes av en like stor, motsatt kraft utover (anti skating).

...og når jeg faktisk tenker gjennom det, burde det fungere finfint å kalibrere dette med en plate uten riller, slik at stiften ca. midt på plata ikke beveger sg hverken innover eller utover. Vi ønsker jo at når stiften kjører i rillene, virker den i utgangspunktet ikke med noen krefter på hverken inner- eller ytterrillene. Dette er oppfylt når pickupen står stille på en plate uten riller. (Siden skating-kraften varierer fra ytterst til innerst på plata, er det greit å bruke ca. midten på plata for å få det riktigst mellom nullpunktene/et godt gjennomsnitt.)

 

[Gunnar_Brekke]

Hele konseptet med antiskating synes misforstått av mange.

Jeg har bl.a. hørt "teorier" om at dette er en kraft som nå legges på armen for å motvirke sentripedalkraften som
oppstår når tallerkenen snurrer. Eller også for å motvirke sentrifugalkraften. Bare tull selvfølgelig!

Skatingkraften - som vil trekke radialarmen innover platesiden - skyldes pickupens (offsett) vinkel i forhold til dens
akse (radie). Og BARE DET! Den kan enkelt beregnes med en formel; μ x W x tanθ, der μ er friksjonskoeffisienten
mellom stiften og rillen, W er stifttrykket (i mN) og θ er offsettvinkelen (i grader)...

Som navnet tilsier er det en "skøytekraft" som tilsvarer den som oppstår, når man går på skøyter. Men i motsetning
til skøyteløperen som kompanserer "takene" med det ene benet (som tilsvarer skatingkraften), kan ikke tonearmen
kompansere med motsatte "tak" med det andre benet (som ville tilsvart antiskatingkraften). Derfor påfører man i
plate spillersammenheng en konstant kraft; antiskatingkraften - som til en hver tid vil trekke armen utover platesiden.
Kraften påføres enten med et fjærsystem, et magnetsystem eller ved å benytte hengende lodd (gravitasjon).

Da antiskatingkraften er konstant, mens skatingkraften kun er tilstede så lenge stiften er på plata, vil dette innebære
en praktisk utfordring da man senker armen med armliften. Er det for lite friksjon mellom overflaten på liften og under-
siden av tonearmsrøret vil "treffpunktet" for stiften ende opp lenger ut på platesiden enn "der man siktet". Løsningen
på dette er å øke friksjonen på liftens gummi kontaktflate (eller undersiden av armrøret). Gammel gummi "stivner" og
blir "glatt", noe som lett kan fikses med litt aceton (påføres, gis virketid, for deretter å tørkes av...).

Da tangentialarmer ikke har noen offsettvinkel, vil det ikke påføres noen skatingkraft. Ei heller noe behov for en
antiskatingkraft. Men det finnes også radialarmer som unngår hele problematikken med å ha pickupen montert rett
(uten offsettvinkel) på tonearmen. Disse er skjeldne, men de finnes... Bl.a. i DJ-miljøet (ReLoop RP-8000 Straight) :

Men, den som har gjort mest tankearbeid rundt dette er Herr Koichiro Akimoto ved VIV Labs:

Han mener at det er såpass mange utfordringer med antiskating, at det er enklest å unngå hele problematikken.
Selv om dette innebærer en langt større vinkelfeil enn det man typisk finner på tonearmer som har offsetvinkel.
En "offsettarm" vil ha to punkter; HTA-1 og HTA-2 der vinkelfeilen er 0 grader. For å oppnå dette (i samsvar med
en gitt geometri) må pickupen monteres med et "overheng".
En "nulloffsettarm" vil kun ha et punkt; HTA der vinkelfeilen er 0 grader. Dette legges langt inne på platesiden
tilsvarenede HTA-2 på en "offsettarm" for å unngå kombinasjonen av vinkelfeil og lav periferihastighet. Men dette
innebærer også større vinkelfeil ytterst på platesiden. Geometrien innebærer at pickupen monteres med et "underheng".

Her er det masse nerdestoff å kose seg med: https://www.audioart.no/Home/Produkt/186

 

[Gunnar_Brekke]

Angående justering av antaskating og bruk av en "blank plateside" for å få bekreftet korrekt setting,
er dette et kontroversielt emne. Gir kontakten mellom stiften og en glatt plateside samme friksjons-
koeffisient - som kontakten mellom stiften og en modulert rille? I dont think so.

Som Herr Koichiro Akimoto påpeker i linken over vil friksjonskoeffisienten variere med hvor modulert
rilleveggene er. Jo mer modulasjon (høyere volum på innspillingen), jo høyere friksjon. Så hva tilsvarer
friksjonskoffisienten mellom stiften og en glatt plateside? Friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene
i et rolig parti - eller friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene i crecshendoer? Den kan nemlig ikke
være begge deler!

Jeg foretrekker framfor å benytte en blank plateside, å benytte en monoplate til å justere kanalbalansen.
Ved å øke eller minske antiskatingkraften, kan man flytte signalpunktkilden litt frem og tilbake i lydbildet.

Dobbeltsjekk mot samme digitale signal (fra CD eller strømmetjeneste), for å konstatere at en eventuell
kanalubalanse IKKE skyldes andre faktorer; som forskjellig avstand fra lytteposisjon til respektive høyttalere
og forskjellig akustisk forsterkning mellom de respektive høyttalerne og deres plassering i rommet...

Og skal vi "nerde" helt ut, bør en slik kanalbalansejustering med antiskatingkontrollen helst gjøres med et
signal som er medium i nivå (ikke høyt og ikke lavt), ved en av nullpunktene (HTA-1 eller HTA-2) der den
horisontale vinkelfeilen mellom stift og rille er lik 0 grader.

 

[KJ]

For egen del foretrekker jeg å bruke en testplate med testspor for sporingsevne - Antiskatingen stilles inn slik at tiltagende sporingsfeil som funksjon av modulasjon opptrer omtrent likt i begge kanaler. Jeg bruker HFN/RR sin gamle testplate til det, men jf også omtalte plate fra Ortofon i dette innlegget https://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/95872-anti-skate-verifisere-virkema-te-2.html#post2914664

mvh
KJ

 

[Dazed]

Angående justering av antaskating og bruk av en "blank plateside" for å få bekreftet korrekt setting,
er dette et kontroversielt emne. Gir kontakten mellom stiften og en glatt plateside samme friksjons-
koeffisient - som kontakten mellom stiften og en modulert rille? I dont think so.

Som Herr Koichiro Akimoto påpeker i linken over vil friksjonskoeffisienten variere med hvor modulert
rilleveggene er. Jo mer modulasjon (høyere volum på innspillingen), jo høyere friksjon. Så hva tilsvarer
friksjonskoffisienten mellom stiften og en glatt plateside? Friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene
i et rolig parti - eller friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene i crecshendoer? Den kan nemlig ikke
være begge deler!

Jo, helt intuitivt ville jeg nesten tro det; at det er friksjonen av pickupens vertikale kraft mot plata som opptrer her. De sideveis bevegelsene/ujevnhetene utliknes vel av nålefaneopphenget/ettergivenheten. I alle fall til en veldig stor grad, slik at forskjellen blir liten nok. (Selvsagt vil det forsvinne bittelitt energi her, men...) Det vil jo være veldig enkelt å se når man har utliknet kreftene innover og utover med en blank plate.

Jeg har aldri eksperimentert så veldig med akkurat anti skating, men jeg har jo både HFN testplate og blanke platesider, så kanskje jeg skulle gjøre noen forsøk.

Forøvrig varierer jo skating-kraften med hvor langt inn på platesiden stiften er, så helt 100% nøyaktig får man det uansett ikke. Kun for akkurat den avstanden der man justerte for. ... og det betyr nok ikke all verden i den store sammenhengen.

 

[YesJens]

Angående justering av antaskating og bruk av en "blank plateside" for å få bekreftet korrekt setting,
er dette et kontroversielt emne. Gir kontakten mellom stiften og en glatt plateside samme friksjons-
koeffisient - som kontakten mellom stiften og en modulert rille? I dont think so.

Som Herr Koichiro Akimoto påpeker i linken over vil friksjonskoeffisienten variere med hvor modulert
rilleveggene er. Jo mer modulasjon (høyere volum på innspillingen), jo høyere friksjon. Så hva tilsvarer
friksjonskoffisienten mellom stiften og en glatt plateside? Friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene
i et rolig parti - eller friksjonskoffisienten mellom stiften og rillene i crecshendoer? Den kan nemlig ikke
være begge deler!

Jeg foretrekker framfor å benytte en blank plateside, å benytte en monoplate til å justere kanalbalansen.
Ved å øke eller minske antiskatingkraften, kan man flytte signalpunktkilden litt frem og tilbake i lydbildet.

Dobbeltsjekk mot samme digitale signal (fra CD eller strømmetjeneste), for å konstatere at en eventuell
kanalubalanse IKKE skyldes andre faktorer; som forskjellig avstand fra lytteposisjon til respektive høyttalere
og forskjellig akustisk forsterkning mellom de respektive høyttalerne og deres plassering i rommet...

Og skal vi "nerde" helt ut, bør en slik kanalbalansejustering med antiskatingkontrollen helst gjøres med et
signal som er medium i nivå (ikke høyt og ikke lavt), ved en av nullpunktene (HTA-1 eller HTA-2) der den
horisontale vinkelfeilen mellom stift og rille er lik 0 grader.

Hei Gunnar


I The Well Tempered Classic står spindel til tallerken og tonearm i silicon. Antiskating justering har ikke noen markering. Ortofon og Clearaudio sine testplater uten distortion. Sporer både 90 og 100 men da ikke distortion
Har to blanke plater fra Audio-Consult, har gitt opp de da de gir forskjellig resultat.

Syntes Andreas Vollenweider/White Wind låt vel "nær", forsøkte en halv omdreining på antiskating hjulet. Det hele ble mere avslappet. (Har ikke tort å nevne det bortsatt fra min The Well Tempered venn.)
Har i ettertid justert overheng og Angular offset (Zenith). Har brukt Stevenson geometri Dr. Feickert Protractor.
Azimuth og VTA er tidligere justert.
Til min store overraskelse er rillestøyen borte.

 

[nils valla]

Skating-effekten opstår kun med radial-arme, grundet de er fast forankret.

Ikke helt ... årsaken til «skating» er offset og overheng, i kombinasjon med nåletrykk, -sliping og rillevegg (modulasjon - frekvens og nivå).

mvh
KJ

Der er mange ting som påvirker AS, men årsagen er den faste forankring.

Ikke helt. Skating-kraften skyldes at armen er opplagret slik at en linje fra lageret til nåla ikke står tangentielt på rillene, men i en noe spiss vinkel, slik at summe av kreftene på nåla fra rillene, også har en komponent innover mot spindelen, som skyver den innover.

Der behøves ingen nål i rillen i skæv vinkel for se skating-tendensen udfolde sig.
Skating-tendensen udfolder sig også på helt glatte plader.

Hvis du har tangent-tonearm eller mulighed for at låne en, kan du prøve justere pu for langt frem (længere frem end tangenten) og se der ikke er skating-tendens med den, selvom nålen, derude forbi tangenten, principelt er vinklet i fh til tangenten.

 

[Dazed]

Der behøves ingen nål i rillen i skæv vinkel for se skating-tendensen udfolde sig.
Skating-tendensen udfolder sig også på helt glatte plader.

Ja?

Hvis du har tangent-tonearm eller mulighed for at låne en, kan du prøve justere pu for langt frem (længere frem end tangenten) og se der ikke er skating-tendens med den, selvom nålen, derude forbi tangenten, principelt er vinklet i fh til tangenten.

Det er ikke nålas sporingsvinkelfeil jeg snakker om. Se bildet jeg la ut.

 

[Retep]

Dazed, prøv gjerne å sammenligne testplate og blank plate. Strever litt med dette selv. Hadde vert ntr å høre hva du kommer frem til.

 

[nils valla]

Dazed.

Jeg vil stadig mene:

Skating forårsages af armen grundet sin faste forankring "kæmper" imod pladetallerkenens retningsbestemte rotering og den friktion det afstedkommer på nålen, som er sat op på buen radialarmen aftegner
Radialarmen tvinger nålen i en anden retning (pga sit eget drejepunkt) end pladetallerkenen vil.
Det afstedkommer et spænd indefter hvor radial-armens sætter grænsen.

Men det er selvfølgelig bare teori.

 

[Dr Dong]

Er det så mye mer å snakke om etter Gunnar_Brekkes redegjørelse, hva angår teorie og forklaringer. Alle disse nye tillegg nå bidrar bare til forvirring.

Hva angår den beste tilnæring i praksis - som altså ikke rokker teorie - , så er det noe annet.

 

[Dazed]

Er det så mye mer å snakke om etter Gunnar_Brekkes redegjørelse

Gjelder det også innlegget over det, som kom 10-15 minutter før?

Nei, skating er godt dokumentert, men man er tydeligvis ikke helt omforent ang. justering av anti skate.

 

[nils valla]

Dr.Dong.

Jeg syntes ikke der noget galt i fordybe sig.
(du har måske været forbi disse ting mange gange før, men der kommer jo hele tiden nye til som ikke har).

F.eks refererer Gunnar til Akimoto, som skriver:
"Giver kontakten mellem nål og glat plade samme friktionskoeffisient, som kontakten mellem nålen og en moduleret plade? I dont think so".

Her mener jeg man ikke skal antiskate for mere end den skating der opstår pga afspilning med radialarm.
Moduleringer kan både accelerere/deaccelerere nålens hastighed.
Modulleringer kan både forstærke/aftage nålens bevægelser både udefter og indefter.
Det er jo i denne diversitet af nålebevægelser optagelsen ligger og skal afspilles. Og helst af en nål så tæt på skærenålen i form som muligt, uden dog blive identisk med skærenålen da man i så fald risikerer selv at skære riller i pladerne.

Jeg syntes ikke altid den praktiske virkelighed passer helt med teorierne, og læser da gerne indlæg fra andre om hvordan de kom i mål. Om de samme ting, igen og igen.
(bevares jeg læser også andet, ha-ha)

 

[komfort]

Har lært mye i denne tråden. Vi kan skille mellom hvor nøye man vil gå til verks for å oppnå riktig anti skate.
1. Rega sier bare "denne innstillingen er ikke så viktig, men sett AS på samme som bias på tonearm"
2. Få PU til å stå stille på Blank plate.
3. Lytte på test plate, justere deretter
4. Kople til instrumentet og måle THD fra test plate og få samme resultat i begge kanaler.

 

[nils valla]

Jamen du er kommet langt.
Rega har ret i AS er en af de mindre betydende af justerings-parametrene.

Hurdlen ved at justere AS efter specifik skæring, som eksembelvis ligger som 3. skæring bliver, du lige-præcis her på 3. skæring får en optimal ballance så langt AS har haft betydning.
Men moduleringer er så forskellige, plade for plade, skæring for skæring. at du aldrig finder den helt optimale justering for dem alle.
Du bør derfor "nøjes" med bare indstille AS til "one size fits all" på det glatte stykke rundt udløbsrillen, hvor skatingtendensen er mindst, da for meget AS er mere ødelæggende både for vinyl, nål og lyd.
AS er udelukkende for at modvirke skating, og størrelsen man har brug for at finde, kan sagtens findes derinde på det glatte stykke vinyl omkring udløbsrillen.

 

[Dazed]

Men, men... Jeg er jo av prinsipp uenig med Roy Gandy.

 

[komfort]

Jamen du er kommet langt.
Rega har ret i AS er en af de mindre betydende af justerings-parametrene.

Hurdlen ved at justere AS efter specifik skæring, som eksembelvis ligger som 3. skæring bliver, du lige-præcis her på 3. skæring får en optimal ballance så langt AS har haft betydning.
Men moduleringer er så forskellige, plade for plade, skæring for skæring. at du aldrig finder den helt optimale justering for dem alle.
Du bør derfor "nøjes" med bare indstille AS til "one size fits all" på det glatte stykke rundt udløbsrillen, hvor skatingtendensen er mindst, da for meget AS er mere ødelæggende både for vinyl, nål og lyd.
AS er udelukkende for at modvirke skating, og størrelsen man har brug for at finde, kan sagtens findes derinde på det glatte stykke vinyl omkring udløbsrillen.

Da er det punktet på plata som jeg har krysset i rødt du refererer til? ca 3,3-3.7 tommer inn på skiva fra senter.

 

[YesJens]

Jamen du er kommet langt.
Rega har ret i AS er en af de mindre betydende af justerings-parametrene.

Hurdlen ved at justere AS efter specifik skæring, som eksembelvis ligger som 3. skæring bliver, du lige-præcis her på 3. skæring får en optimal ballance så langt AS har haft betydning.
Men moduleringer er så forskellige, plade for plade, skæring for skæring. at du aldrig finder den helt optimale justering for dem alle.
Du bør derfor "nøjes" med bare indstille AS til "one size fits all" på det glatte stykke rundt udløbsrillen, hvor skatingtendensen er mindst, da for meget AS er mere ødelæggende både for vinyl, nål og lyd.
AS er udelukkende for at modvirke skating, og størrelsen man har brug for at finde, kan sagtens findes derinde på det glatte stykke vinyl omkring udløbsrillen.

Da er det punktet på plata som jeg har krysset i rødt du refererer til? ca 3,3-3.7 tommer inn på skiva fra senter.

Hei
Har du en mulighet å utdype dette. Er det et dataprogram du bruker.
Dersom du har Jan Garbarek/Dansere kan du sjekke cymbalene på side 1.

Hilsen

Jens

 

[komfort]

Jamen du er kommet langt.
Rega har ret i AS er en af de mindre betydende af justerings-parametrene.

Hurdlen ved at justere AS efter specifik skæring, som eksembelvis ligger som 3. skæring bliver, du lige-præcis her på 3. skæring får en optimal ballance så langt AS har haft betydning.
Men moduleringer er så forskellige, plade for plade, skæring for skæring. at du aldrig finder den helt optimale justering for dem alle.
Du bør derfor "nøjes" med bare indstille AS til "one size fits all" på det glatte stykke rundt udløbsrillen, hvor skatingtendensen er mindst, da for meget AS er mere ødelæggende både for vinyl, nål og lyd.
AS er udelukkende for at modvirke skating, og størrelsen man har brug for at finde, kan sagtens findes derinde på det glatte stykke vinyl omkring udløbsrillen.

Da er det punktet på plata som jeg har krysset i rødt du refererer til? ca 3,3-3.7 tommer inn på skiva fra senter.

Hei
Har du en mulighet å utdype dette. Er det et dataprogram du bruker.
Dersom du har Jan Garbarek/Dansere kan du sjekke cymbalene på side 1.

Hilsen

Jens

Jeg har ikke laget den. Kurven viser skating kreftene vs hvor du er på plata. Det er kurve laget ut fra mange tester. Greit å tenke på ved fin justering.

 

[komfort]

Endelig fikk jeg den blanke plata. Var så lang leveringstid at jeg fikk kjøpt ny arm i ventetiden. Har prøvd å justere opp AS og opplever at jeg må opp på ca 2,4 i AS for at armen skal stå i ro på den blanke plata. Kjører 1,8g på pu. Er dette vanlig?

 

[nils valla]

Komfort.

Armen skal ikke nødvendigvis stå i ro.

Eneste reelle måde at checke om rette mængde AS er tilført er ved at lytte:

sæt en plade på med klassisk orkester:
Hører du forvrængning fra violinerne i venstre side, er der for meget as.
Hører du forvrængning fra cello/kontrabasserne i højre side, er der for lidt as.

 

[Audiophile-Arve]

Vanskeleg øving, dette her. Legg merke til at ting endrar seg i takt med vandringa pickupen gjer innover platerilla. Ein må berre jobbe seg fram, til ting verkar tilfredsstillande. Eller kvitte seg med heile problemet ved å skaffe seg ein tangentialarm (og få andre problem i staden....)

 

[komfort]

Men hvor mye AS ender man opp med som regel? Mer eller mindre eller samme som vekta på pu?

 

[Audiophile-Arve]

Det kjem heilt an på pickupen.

 

[WayAhead]

Her er en bra gjennomgang av problemstillingene. På slutten av Del 2 forklarer han den «ideelle» justeringen av antiskating.

Antiskating Del 2

Antiskating Del 1

 

[komfort]

Her er en bra gjennomgang av problemstillingene. På slutten av Del 2 forklarer han den «ideelle» justeringen av antiskating.

Godt forklart ja !! Tror jeg faktisk skjønner hvordan og hvorfor S/AS oppstår! Jeg har dratt på litt for mye AS som nils valla nevner over. Armen skal gå sakte innover i de innerste rillene, skal justere opp dette i kveld. Da dukker nytt spørsmål opp selvfølgelig
1. Hvordan fungrerer AS mekanismen reint mekanisk? Den skal jo i praksis være en brems for TA`s horisontale bevegelse...så klarer den å føre armen utover i plata ved max pådrag av AS...så det må være en fjær innvolvert???
2. Hvor sake er sakte? huff, ser at AS ikke passer inn i min perfeksjonist hjerne....
3. Hvilke andre problemer er det snakk om med tangetialarm?

 

[nils valla]

hej Komfort.

1. Der findes forskellige typer af as-mekanismer.

2. I stedet for lade nålen glide sagte ud på det glatte stykke vinyl inderst på pladen, syntes jeg det bedre give tilpas meget as til nålen bliver på samme sted. Når rillen kommer forbi, løfter du nålen op forbi rillen, sætter den ned igen, og nålen skal stadig blive på samme sted.
Hvis der ingen "side-forvrængning" kommer, er du i mål.

(Bedre med for lidt end for meget AS.)

ps. Kommer der forvrængning fra begge sider er nåletrykket for lavt. Kommer forvrængningen blot fra en af siderne er det skating/anti-s.

3. Tangentarmens største "problem" er, den ikke er fast forankret.
Når moduleringer vibrerer nålen, vil nålen også trække i armen. Og da tangentarmen ikke er fast forankret, vil den kun få dæmpet sine bevægelser mod siderne af nålen,
hvilket er en påvirkning der begrænser nålens "bevægelses-frihed" (som selvfølgelig afhænger af moduleringerne).

 

[nils valla]

ps Komfort.

Det muligt få helt igennem bra lyd, med både radial- og tangentarm.

Den lydmæssige forskel på de to principper, plejer jeg gerne høre som:

Når jeg kommer fra setup med radial til tangentialarm, hører jeg nu et mere ubeskåret lydbilled. Lidt ligesom se billeder der ikke mere har fået skåret sine to øverste hjørner af.
Det finurlige er, jeg var ikke klar over hjørnerne var afskåret imens jeg lyttede på radialarmen. Det var først da jeg lyttede på tangentarmen jeg lagde mærke til det.
Og det skyldes tangentarmen afspiller rillen i den rigtige vinkel. (hvilket radialarmen kun gør to steder)

Når jeg kommer fra tangent- til radialarm er det første jeg nu lægger mærke til, en dybere og kraftigere/fyldigere bas med radialarmen. Og det skyldes, nålen med en radialarm, er mere i ro over rillen og kommer bedre i kontakt med bassen som jo ligger dybest i rillen. (på det område er det netop tangentarmen bliver straffet. Men bliv nu ikke urolig for prøve tangentarme. De kan sagtens spille bas og i mængder der måske er rigeligt til dit behov.

 

[WayAhead]

Det er store forskjeller på tangentialarmdesign. De som er elektronisk kontrollert takler dette og leverer det beste fra begge verdner.

 

[komfort]

Sååååå, jeg forstår det er den innerste delen man bør bruke fordi dette blir punktet på plata der skate effekten representerer en middelverdi?!. Hvis jeg da skal bruke min blanke plate kan jeg også bruke det andre punktet som representerer middelverdi ca 130mm(se bilde). Bruker Ortofon protractor = Baerwald.

 

[komfort]

Sååååå, jeg forstår det er den innerste delen man bør bruke fordi dette blir punktet på plata der skate effekten representerer en middelverdi?!. Hvis jeg da skal bruke min blanke plate kan jeg også bruke det andre punktet som representerer middelverdi ca 130mm(se bilde). Bruker Ortofon protractor = Baerwald.

Dette fungerer ikke i praksis....det er mye mer Skating på 130mm enn på 60mm på en blank plate. Disse kurvene gjelder nok bare når stiften er i rilla si.

 

[nils valla]

Skatingeffekten varierer alt efter armlængden/ overhang, moduleringernes kraft, offset-vinkel, mm

Generelt bliver skatingeffekten mindre jo længere ind på pladen armen kommer.

 

[WayAhead]

Gjorde et litet eksperiment basert på Ledermanns forslag til "ideell" setting for AS. Benyttet Sony/Satin PUen. Må først repetere at min arm er lagret med doble friksjonsløse kulelagre så den er like lealaus som en rømt bom som slår på en seilbåt... Vel, stifttrykk 2g. initial AS setting 2g - da stod PU helt stille på det indre rilleløse feltet. Minsket så AS til 1,5g og da sporet den svakt innover på det rillefrie feltet - i tråd med slik Ledermannn foreslår.

Sony/Satin/DONKYO PUen er fantastisk god til å unngå artifacts ifm sporing og/eller plateslittasje men vha ørefafaktoren ble ting nok noe bedre selv om det var hinsides bra på 2g AS også.

​

 

[Dazed]

Dette fungerer ikke i praksis....det er mye mer Skating på 130mm enn på 60mm på en blank plate. Disse kurvene gjelder nok bare når stiften er i rilla si.

Skating-kraften skapes av friksjon mellom stift og vinyl... Jeg tror blank plate funker fint. Rillene lager i teorien en mikroskopisk ekstra kraft, men siden pickupens ettergivenhet lar nåla følge rillene uten særlig motstand, tenker jeg denne ekstra kraften er neglisjerbar.

Ja, siden skating skapes av sporingsvinkelfeil og offset-vinkel, vil den variere fra ytterst til innerst på plata. Noen mener at man bær ha nok AS til at armen dras saaakte innover sånn ca. midt på plata.

Sånn ca. er bra nok.

Jeg tegnet denne forleden for å forklare det i et annet forum:

 

[rotecop]

Er ikke sikkert at det har så mye å si i praksis om du benytter en glatt plate eller riller. Men for en liten Pickup er det ganske store forskjeller i krefter det dreier seg om. Har du sett Dazed hvor mye PUen trekkes ned mot plate nå den går i en rille?