Akustiske instrumenters frekvensområde & høyttalergjengivelse

[vredensgnag]

Satt nettopp og lyttet til sluttsatsen på Beethovens 9nde, overført fra Mezzo, og hørte perkusjonisten på triangelet, mens kor og orkester klinte til -- så det lar seg tydeligvis gjøre å skille ut detaljer, midt i verste opptakskoket.

Men enig når det gjelder lytterom og høyttalerplassering. Utrolig hva man kan få til ved tiltak der, eller i det minste ved å være bevisst hva som skal til.

Har brukt litt tid på å lese meg gjennom denne:

http://www.ethanwiner.com/acoustics.html

 

[Voff]

Dette er utfordringen vi står overfor i vår hifi-hverdag: Instrumenters grunntoner m/overtoner skal formidles gjennom signalkilde, forsterkeri, kabler og til sist høyttalermembraner som skal forflytte luft, gjennom ofte ikke-optimale akustisk lytteforhold, og så nå helskinnet(!) frem til ørene dine for å oppleves som "riktig" eller "live". Her er det mange ledd i kjeden - og hva er det svakeste leddet (hvis men ser bort fra ørene da)?

Det svakeste leddet er opptaksleddet. Et anlegg gengir ikke musikkinstrumenter men ett opptak gjort på et eller annet digitalt eller analogt medium.
Dynamikken og trøkket fra stortromma forsvinner antageligvis i mikrofonen og/eller i miksebordet.......

 

[jane]

Dynamikken og trøkket fra stortromma forsvinner antageligvis i mikrofonen og/eller i miksebordet.......

Siden jeg har drever med disse tingene så vet jeg at signalet ikke forsvinner i verken mikrofonene eller bordet i nevneverdig grad. I gamle dager, med tape, var opptaksmediet den begrensende faktor. Tapen ble ofte presset til det ytterste og peak nivå medførte sikkert 10% THD men det opprettholdte i det minste et akseptabelt S/N.

Hvis du har noen andre førstehåndserfaringer kan du jo fortelle om det. Men hvis dette noe du kun har hørt av andre eller antar så er det langt mindre troverdig i mine ører.

Jan E Veiset

 

[Voff]

Dynamikken og trøkket fra stortromma forsvinner antageligvis i mikrofonen og/eller i miksebordet.......

Siden jeg har drever med disse tingene så vet jeg at signalet ikke forsvinner i verken mikrofonene eller bordet i nevneverdig grad. I gamle dager, med tape, var opptaksmediet den begrensende faktor. Tapen ble ofte presset til det ytterste og peak nivå medførte sikkert 10% THD men det opprettholdte i det minste et akseptabelt S/N.

Hvis du har noen andre førstehåndserfaringer kan du jo fortelle om det. Men hvis dette noe du kun har hørt av andre eller antar så er det langt mindre troverdig i mine ører.

Jan E Veiset

Jeg har aldri sagt at signalet forsvinner. Jeg har sagt at mikrofoner (og for den sags skyld hva som skjer videre med signalet i miksepulten) aldri kan gjengi den fulle fysiske dimensjonen av ei stortromme eller symfoniorkester. Det kan helle ikke en høytaler.
Poenget er at dynamikken er bergrenset i forhold til virkeligheten lenge før signalet når anlegget hjemme i stua.

 

[Vinyldust]

Kanskje noe som dette du er ute etter?

Edit: ser at bl.a piano mangler her.

Hey dude , syntes du tangente på toppen minner litt om ett piano? vh

 

[DIY_dude]

Fioliner og andre strykere er heller ikke spesielt følsomme på frekvensresponsen imo.

Det hørtes merkelig ut. Etter min erfaring er fiolin kanskje det enkeltinstrumentet som er vanskeligst å få til troverdig. Jeg tror det gjelder å ha både flat frekvensrespons og lav forvrengning i denne sammenhengen. Samtidig er dynamikken i en fiolin helt vill. Når det funker er det riktignok veldig moro.

 

[KJ]

...
Jeg har aldri sagt at signalet forsvinner. Jeg har sagt at mikrofoner (og for den sags skyld hva som skjer videre med signalet i miksepulten) aldri kan gjengi den fulle fysiske dimensjonen av ei stortromme eller symfoniorkester. Det kan helle ikke en høytaler.
Poenget er at dynamikken er bergrenset i forhold til virkeligheten lenge før signalet når anlegget hjemme i stua.

Litt av poenget er at de færreste av oss har huslige forhold som tillater en reproduksjon av trommer uten komprimert dynamikk. Det aller fleste utgivelser av populærmusikk (dvs i praksis all musikk utenom klassisk) benytter tildels mye kompresjon og limitting spesielt på trommer og perkusjon. Slik kompresjon benyttes også for å «balansere» lydbildet i forhold til andre instrumenter, stemmer og «akustikk». Den viktigste dynamikkbegrensningen i så måte ligger ofte i miksingen (og etterfølgende prosesser) av musikken, og er resultatet av mer eller mindre «beviste» valg fra de som tar opp, mikser og produserer musikken.

mvh
KJ

 

[Vinyldust]

Hei,
denne tråden kommer i kjølvannet av andre tråder for tiden vedr hva som viktig(st) for troverdig gjengivelse og hvilken type musikk/instrumenter ulike anlegg er best til å gjengi....

Håper noen kan forklare hvilke typiske frekvensområder ulike instrumenter opererer ved og gjerne også overtonene (som er viktig for "troverdig gjengivelse" og kanskje spesielt mht holografi/rom).

Kanskje dette kan si noe om hvorfor feks gitar kan gjengis rimelig "flott og troverdig" (selv om det kan avvike mye fra lyden i studio!) mens et flygel derimot kan være svært krevende å få gjengitt realistisk? Ser også at en del "skryter på seg" (tror jeg da.. : ..hehe) at klassisk musikk nærmest gjengis med "letthet" over anlegget sitt.... Nå er det svært stor spredning i klassisk, men for mitt vedkommende kan jeg ikke si at jeg ennå har hatt gleden av å høre denne type musikk gjengitt troverdig på noe anlegg - dessverre!

Hva er så "galt" med feks mitt anlegg? Det består av Dynamic Precision A1b/C1b, Edge G CD (ikke ferdig innspilt!) og Martin Logan elektrostat-hybrider + sub'er... Anlegget kommer ut av det med æren i behold for svært mye rock, pop og jazz, mens kvaliteten virker å være betraktelig lavere for klassisk.... Jeg tror ikke dette er forårsaket av generelt dårligere innspillingskvalitet for klassisk enn annen type musikk, mens det kanskje akkurate er det som er problemet?

"Ikkje lett detta here!".... hehe

-Brum
Kanskje det er derfor mange hifi freaker ikke spiller klassisk?
Et stort symfoniorkester er ikke småtteri å få besøk av i stua. Det krever et meget stort frekvensregister på anlegget, ekstrem dynamikk, og en mende harmonier og klanger fra instrumenter som vi lett kan høre blir feil. Innspillinger er som all annen musikk både bra og dårlig. (Fordi som liker klassisk er det moro å ha sacd da det er gjort mye innspiller på det). Siden jeg har kallenavnet som jeg har er det kanskje ingen bombe at jeg spiller mest vinyl, Her en natt fikk jeg hakeslepp gåsehud og tårer i øya! he, he. Jeg testa ut en av mine nye ervervelser for den forfedelige sum av 20 kroner. (Jeg krøp under hylla i en gammel platebutikk i København). Decca SXL 2176, Rachmaninov " Rhapsody on a theme of Paganini" LPH dirrigert av Sir Adrian Boult tat opp i 1960!!!!!! Syntes du har ett flott hifi oppset, ingenting i veien med det. Kanskje du er litt uheldig i valg av innspillinger? Ellers krvers full pupp på en symfoni mere følsomme høytalere en du har. Selv med grom forsterker greier du ikke kompansere for følsomheten på høyttalerne dine. Men jeg tror du nok har veldig bra lyd på litt lavere volum enn eksrem som en symfoni kan kreve. (Også begrenset hvor høy lyd vi orker høre i en vanlig stue). Prøv igjen på litt lavere volum , litt enklere besetninger og bedre innspilinger. Kan anbefale Decca av nyere dato som heller ike er så dyre.Decca 470 631-2 Cecilia Bartoli, "The Salieri Album" er helt fantastisk om du liker musikken. Spesielt på SACD spiller men noe av det beste jeg har hørt på cd sjiktet også! vh

 

[Valentino]

Man må jo orke Cecilia Bartoli da. Jeg sliter der...

 

[SvErD]

Kanskje noe som dette du er ute etter?

Edit: ser at bl.a piano mangler her.

Hey dude , syntes du tangente på toppen minner litt om ett piano? vh

hehe... ja, og det lo vi av for 1 1/2 år siden 8) velkommen etter

 

[vredensgnag]

Man må jo orke Cecilia Bartoli da. Jeg sliter der...

Utsolgt til konserten hennes. Men jeg har både Opera Proibita og hennes Salieri innspilling, og valgte å stå over å gå i operaen når hun smeller løs.

 

[Valentino]

Det var hos en kompis over noen øl og scotch og den Portrait-platen hennes at jeg kom til erkjennelsen for en tid tilbake. Hun er flink, men man hører så alt for godt at det er det hun er. Gi meg heller Popp eller Piau.

 

[ottone]

Min Cecilia!

Jeg reiser ens ærend på tvers av kongeriket for henne.
Vivaldi-albumet er det som skal til for sånne som dere.

Og for N'te gang: laveste tonen på et vanlig piano er 27.5Hz
Det er til gjengjeld alt jeg vet
om smørebrød og kjærlighet.

 

[Valentino]

Ja, jeg vet, Jøgga. Jeg synes nok rett og slett at hennes koloratur er for kolorert. Men pytt. Det er bare meg og min smak.

 

[utgatt60135]

Hva er så "galt" med feks mitt anlegg? Det består av Dynamic Precision A1b/C1b, Edge G CD (ikke ferdig innspilt!) og Martin Logan elektrostat-hybrider + sub'er... Anlegget kommer ut av det med æren i behold for svært mye rock, pop og jazz, mens kvaliteten virker å være betraktelig lavere for klassisk.... Jeg tror ikke dette er forårsaket av generelt dårligere innspillingskvalitet for klassisk enn annen type musikk, mens det kanskje akkurate er det som er problemet?

Ble du noe klokere etterpå Brum? Fant du ut noe av "problemet" med ditt eget anlegg?

 

[Brum]

Hei,
Lyngen spør om jeg fant ut av "problemet med anlegget mitt"....

La meg si det slik, at så mye grunker og tid jeg har lagt ned i denne hobbyen i løpet av årenes løp, så er ved vel heller slik man en dag bør stikke finger'n i jorda og si til seg selv: "Nå er det ikke fornuftig å fortsette - jeg har brukt nok penger på dette!". Dette har jeg forøvrig "erkjent" mange ganger .... mange "kraftige tilbakefall"

I dette ligger også erkjennelsen om at oppgraderinger med "bedre" lyd ofte egentlig også kan være en heller "annerledes lyd". På sikt, evt ikke så mange dager/uker, så "venner man seg til" den "nye lyden", og så havner man på "kjøret igjen"....

Noen andre som kjenner seg igjen??? :

Så til poenget - jeg tror vel at det ikke er noe "galt" med anlegget mitt, nei, slett ikke, MEN jeg tror plassering og akustiske tiltak kan gi bedre "løft" for grunkene fremfor nytt utstyr... (Selv om jeg hjernen min stadig prøve å overbevise meg om at jeg må kontakte Audiofil for å sjekke ut et par Respons Grand høyttalere...au-au-au!!!!)

Vedr "live" feeling, så er det vel slik at dynamikken er avgjørende, samtidig må det være dyp bass, ellers "kuttes opplevelsen ved knærne".... Mangel på forvrengning, og formidling av overtonene er også et "must", tror jeg da, men dilemmaet her er at man for enkelte, kanskje spesielt eldre innspillinger (50-60 talls?) så mangler de fleste av slike "betingelser", og likevel kan man oppnå en meget god "live følelse".

Enkelte ganger virker det som om jeg har et "ekte band" hjemme, men det spiller som om det var plassert bak en tynn trevegg og gjerne plassert inni et trangt ullent rom - høres jo ikke særlig bra ut - men "live-feelingen" er der likvel - dette er "close to the real thing" bak "veggen der"....

Rart dette her, og kanskje det bare er mine ører som har en spesiell kobling, eller "god-filter" mot hjernen som "lurer meg"?? JEg velger å tro at dette er slik fordi jeg har et "godt" anlegg, det har noen kvaliteter som gjør at musikk formidles "ekte", selv om innspillingene kan være "tvilsomme". Når det er sagt, så er det også svært mange innspillinger som IKKE gir meg denne "feeling" selv om de kanskje er mer "perfekte" teknisk sett.

Så "god innspillingskvalitet" kan altså være så mangt.... og "perfekt innspilling" kan også bli "kjedelig innspilling" (og her hjelper kanskje rør-utstyr for å "pynte" på innspillingene, men prisen er kanskje at alle ulike innspillinger låter mer likt og skiller produksjonene mindre, kanskje?).

Håper jeg med dette har klart å formidle mine tenker om denne saken.... For meg tror jeg det er mest å hente mht lytterommet....og vil da "dårlige innspillinger" kunne gi enda bedre lyd i stua, men kan jeg faktisk også risikere det motsatte!! ?? Det er jo tross alt "summen" av hele "kjeden" som er avgjørende.

- Brum

 

[baluba]

Hvis du opplever at orkesteret sitter i et lite rom bak en tynn vegg, så har du et problem et sted i kjeden. Eller et veldig dårlig rom. Det er også mulig at du er mye mer kresen enn meg, for jeg opplever det ikke slik hjemme hos meg. Og jeg har vel ikke for mer enn 15-20k i utstyr, inkludert kabler, men uten å regne med DAT-spiller og annet som ikke er i bruk lenger. Jeg har fremdeles endel å gå på for å være helt fornøyd med størrelsen på rommet, men det er ikke spesielt lite, og det foregår i alle fall ikke bak noen vegg eller teppe.

Med stat-er skal du ikke oppleve slik, så kanskje det er noe med kombinasjonen av komponenter? Hva vet vel jeg, for jeg har ikke hørt ditt anlegg. Kanskje jeg ville syntes at det låter helt fortreffelig, hvis jeg hadde hørt det?

Men uansett er du ikke fornøyd, for det er tydelig. Noe som er trist, med tanke på prisen du har betalt for gildet. Jeg føler meg heldig, som kan være fornøyd med min kombinasjon. Eller kanskje jeg har vært heldig i sammensettingen av mitt system? Jeg har hatt kombinasjoner som har vært ganske mye dyrere enn den jeg spiller på nå, men har vært langtfra like fornøyd. Så kanskje jeg kjenner meg igjen i det du skriver, for det finnes et før og etter hos meg. Hvor skillet gikk husker jeg ikke, men jeg tror det har noe med kombinasjonen jeg spilte på for 14 år siden å gjøre. Da følte jeg for første gang at jeg var nesten i havn, med å bytte til en rimeligere forsterker. Nå når jeg har skiftet til enda rimeligere utstyr så føler jeg meg enda nærmere målet enn noen gang. Det kan også ha noe med større innsikt i hva jeg er på jakt etter som gjør det slik, i og med at jeg de siste 11 årene har tilbrakt mye tid i studio. Uansett koser jeg meg stort med tanken på at dess rimeligere kombinasjon jeg har, dess mer fornøyd blir jeg.

Også jeg har hatt den opplevelsen av at annerledes er bedre, og det er bare et par uker siden jeg hadde slike tanker sist. Da slo jeg dem tilbake med å bestemme meg for å trekke i en retning. Det klokeste er nok å tweake på den lydfilosofien jeg har valgt å gå etter i fremtiden også. Skifte av filosofi betyr at det aldri tar slutt, og på et punkt vil jeg gjerne se at det er et mål som kan nås, ikke bare en endeløs rekke av forskjellige måter å gjengi musikk på. Faren for skifte av lydfilosofi er fremdeles overhengende, men jeg har tenkt å ringe til min terapeut og be om en samtale om denne usunne ambivalensen :

 

[Valentino]

Å, det skal visst være dipoler i år, baluba. ;D

 

[baluba]

Å, det skal visst være dipoler i år, baluba. ;D

I see. Jeg kom litt sent med i år, skjønner du

 

[utgatt60135]

La meg si det slik, at så mye grunker og tid jeg har lagt ned i denne hobbyen i løpet av årenes løp, så er ved vel heller slik man en dag bør stikke finger'n i jorda og si til seg selv: "Nå er det ikke fornuftig å fortsette - jeg har brukt nok penger på dette!".

En meget fornuftig tanke ...

I dette ligger også erkjennelsen om at oppgraderinger med "bedre" lyd ofte egentlig også kan være en heller "annerledes lyd". På sikt, evt ikke så mange dager/uker, så "venner man seg til" den "nye lyden", og så havner man på "kjøret igjen"....

Noen andre som kjenner seg igjen??? :

Nei, hvorfor skulle jeg bytte ut om det ikke medfører betydelig lydforbedring? Vil ha god lyd for musikkens skyld så er ikke interessert i bare forandring .

Så til poenget - jeg tror vel at det ikke er noe "galt" med anlegget mitt, nei, slett ikke, MEN jeg tror plassering og akustiske tiltak kan gi bedre "løft" for grunkene fremfor nytt utstyr... (Selv om jeg hjernen min stadig prøve å overbevise meg om at jeg må kontakte Audiofil for å sjekke ut et par Respons Grand høyttalere...au-au-au!!!!)

Men jeg synes man bør finne ut hvilken type lyd man ønsker. Respons låter ikke som Martin Logan.

Enkelte ganger virker det som om jeg har et "ekte band" hjemme, men det spiller som om det var plassert bak en tynn trevegg og gjerne plassert inni et trangt ullent rom - høres jo ikke særlig bra ut - men "live-feelingen" er der likvel - dette er "close to the real thing" bak "veggen der"....

Bak en tynn trevegg? Hmmm.. da blir jeg skeptisk.. Du har vel sett innmaten i Edge spilleren (om du har den fortsatt)? Hva med å prøve en annen spiller og kanskje en pre?

Vedr "live" feeling, så er det vel slik at dynamikken er avgjørende, samtidig må det være dyp bass, ellers "kuttes opplevelsen ved knærne".... Mangel på forvrengning, og formidling av overtonene er også et "must", tror jeg da, men dilemmaet her er at man for enkelte, kanskje spesielt eldre innspillinger (50-60 talls?) så mangler de fleste av slike "betingelser", og likevel kan man oppnå en meget god "live følelse".

Jeg er ikke enig i at dypbass er så viktig for "live" følelse, men det tenkes kanskje forskjellig om den følelsen. Ja, synes dynamikk er alfa og omega for Live følelse i tillegg til gjennomsiktig lydbilde og rene utklingninger.

 

[baluba]

Men jeg synes man bør finne ut hvilken type lyd man ønsker. Respons låter ikke som Martin Logan.

Det viktigste for å kunne oppnå et mål er å ha et mål, og da må man bare vite hva man vil ha. Hvis ikke blir det slik at annerledes er bedre, for man vet ikke hva man vil oppnå likevel. Og da kan man si at forandring fryder, men det bringer deg ikke nærmere noe ideal. For det finnes mange idealer, men man må velge et av dem.

 

[Bx]

Idealet for meg i alle fall er å gjengi det som er på skiva.

For mitt vedkommende dukker valgmulighetene først opp når jeg skal velge det minste av flere onder; dvs hvilke kompromisser jeg synes gjør minst skade.

 

[ottone]

Å, det skal visst være dipoler i år, baluba. ;D

Jepp, det mener jeg og. Til kammermusikk, a capella kor, triojazz og Fuglesang-CDen fra Naturvernforbundet.

 

[pedal]

Jeg har aldri sagt at signalet forsvinner. Jeg har sagt at mikrofoner (og for den sags skyld hva som skjer videre med signalet i miksepulten) aldri kan gjengi den fulle fysiske dimensjonen av ei stortromme eller symfoniorkester. Det kan helle ikke en høytaler. Poenget er at dynamikken er bergrenset i forhold til virkeligheten lenge før signalet når anlegget hjemme i stua.

Symfoniorkester blir litt vanskelig, men stortrommer går greit. 8)

Husk at mikrofonen(e) plasseres tett på. Fanger opp mye "tett-på-detaljer". Det kompenserer langt på vei for det som blir borte i prosessen. Resten er opp til høyttalerne og forsterkerne.

 

[vredensgnag]

Jeg har aldri sagt at signalet forsvinner. Jeg har sagt at mikrofoner (og for den sags skyld hva som skjer videre med signalet i miksepulten) aldri kan gjengi den fulle fysiske dimensjonen av ei stortromme eller symfoniorkester. Det kan helle ikke en høytaler. Poenget er at dynamikken er bergrenset i forhold til virkeligheten lenge før signalet når anlegget hjemme i stua.

Symfoniorkester blir litt vanskelig, men stortrommer går greit. 8)

Husk at mikrofonen(e) plasseres tett på. Fanger opp mye "tett-på-detaljer". Det kompenserer langt på vei for det som blir borte i prosessen. Resten er opp til høyttalerne og forsterkerne.

Sorry, Pedal. Så enkelt er det ikke.
Opptaksprosessene som anvendes i dag, med noen få unntak, bygger som du sier på opptak av nærlyd, ekstremt nær i mange tilfeller. Direktelyd uten refleksjoner. Det som tas opp er tørre impulser i luftmediet, slik disse agerer mot mikrofonflaten. Deretter settes disse sammen (ofte tas de opp separat, etter et guide-track). Til slutt tillegger man klang/refleksjon, for at resultatet skal ligne musikk.

Men det er ikke naturlig musikalsk klang, den er generert. Jeg er blitt tiltagende oppmerksom på dette, og mener at det er forklaringen på at man nå ofte finner "utrolig så godt dette opptaket fra 1958 låter" kommentarer overalt; og at flere går over til å ta opp på plass igjen, med naturlig klang. (Se på 2Ls prinsipper for opptak, for eksempel.)

Det at mikrofonene plasseres tett på er hakkende feil, og vi er i ferd med å innse dette. Sluttresultatet blir kanskje audiofilt prektig, men det blir musikalsk fattig.
Jeg har en innspilling med Bebo Valdez, live, stort orkester - der du er i gang fra første jævla sekund med å nye musikken; og jeg har andre innspillinger som er analytisk presise og uengasjerende, til tross for at alt er gjort riktig.
Årsaken er at det ikke er riktig - det er praktisk, det er miksemessig hendig, men det er et helvete for sluttresultatet.

Selv symfoniorkestre tas opp på denne måten nå - sjekk lyden på Salonens "close-miked" Vårofferet, resultatet er ikke homogent.

Mer sånt - alle mann på plass, alt på én gang. Klarer ikke bandet den, så kan de finne på noe annet.

 

[pedal]

Symfoniorkester blir litt vanskelig, men stortrommer går greit.  8)

Det er jo det jeg sier. Du la kanskje ikke merke til mitt forbehold herom? -Å gjenskape et symfoniorkester i stua har jeg enda til gode å oppleve. Men trommer og pauker går fint. Dette basert på hva jeg (og andre) hører på mitt eget anlegg.

 

[pedal]

Forøvrig er ikke symfoniske innspillinger min force, så jeg skal ikke være så skråsikker på det du forfekter ovenfor. Men jeg har da hørt gode multi-mic innspillinger og dårlige såkalte "purist-opptak" med kun en stereomic. Så dette er mer nyansert enn innlegget ditt. Men du spissformulerte deg muligens for å få frem poenget?

 

[vredensgnag]

Symfoniorkester blir litt vanskelig, men stortrommer går greit. 8)

Det er jo det jeg sier. Du la kanskje ikke merke til mitt forbehold herom? -Å gjenskape et symfoniorkester i stua har jeg enda til gode å oppleve. Men trommer og pauker går fint. Dette basert på hva jeg (og andre) hører på mitt eget anlegg.

Joda - jeg har også merket at den typen plosiv-lyder som perkusjon utgjør er kanskje lett å gjengi - høy grad av gjenkjennelighet. Men jeg har også et stort antall perkusjons-innspillinger (world music), og mener å kunne høre når det er klanget på etterpå, sammenlignet med når det er gjort "på plass."

Uansett, leve musikken.

 

[vredensgnag]

Forøvrig er ikke symfoniske innspillinger min force, så jeg skal ikke være så skråsikker på det du forfekter ovenfor. Men jeg har da hørt gode multi-mic innspillinger og dårlige såkalte "purist-opptak" med kun en stereomic. Så dette er mer nyansert enn innlegget ditt. Men du spissformulerte deg muligens for å få frem poenget?

Joda - det er mulig å få til gode resultater med multi-mic, men poenget mitt er hvordan man tegner rommet i sluttresultatet. Er den delen tatt opp i rommet, eller er det generert etterpå? Og det er ikke nødvendigvis slik at man kun bruker 1 stereo-mic ved opptak som det i bildet. (Vet de brukte Decca-Tree, men i tillegg ser jeg mikrofonstativer rundt omkring.)
2Ls og andres prinsipp om å finne best mulig akustikk for opptak på plass, gitt musikken som skal spilles inn, er fortrinnlig - og som audiofile kan vi være med på å pushe at dette blir en del av vurderingen i musikken vi lytter til - slik at det vi hører er en integrert helhet, og ikke et lappeteppe med pålagte klangfarger.

Når man gjør opptak i et tørt og dempet studio, så vil man ikke ha romklangen, den lager man. Men jeg vil fortsette å mene at dette burde vi stå imot med remmer og tøy - det er ytterst sjelden det ikke blir sterilt.

Den beste illustrasjonen jeg kan gi her er kanskje det jeg har referert om problemene med DRs nye konserthus i København. Der fikk lydteknikerne rå, og de har fått et dempet rom, som gir dem musikk-i-mikk som de har fullt styr på.
Men publikum som sitter i salen syns det låter tørt og klinisk og fattig - selv orgelet blir borte for dem. Og dirigenter som har svingt taktstokken der lurer på hva faen som gikk feil. Her har opptakshensyn og lyttehensyn kollidert.

 

[pedal]

Joda - jeg har også merket at den typen plosiv-lyder som perkusjon utgjør er kanskje lett å gjengi - høy grad av gjenkjennelighet. Men jeg har også et stort antall perkusjons-innspillinger (world music), og mener å kunne høre når det er klanget på etterpå, sammenlignet med når det er gjort "på plass."

Som sagt, jeg er novise på symfonisk musikk, men har ellers bra fartstid på jazz, folk og annen "populærmusikk" med akustiske instrumenter. Et knusktørt studiopptak med pålagt romklang er pyton. Du hører den falske klangen som en "hale". Men så finnes det en mellomting, som jeg setter pris på. Nærfeltsopptak av akustiske instrumenter i et studio med en viss etterklang. Poenget mitt er nemlig at hvis man spiller HØYT og har et superoppløst anlegg, så avtegnes det allikevel en romakustikk. Feks Bruce Springsteen/The Ghost of Tom Joad. Prøv tittelsporet der på høyt volum. Funker for meg i hvert fall.

 

[vredensgnag]

Joda - jeg har også merket at den typen plosiv-lyder som perkusjon utgjør er kanskje lett å gjengi - høy grad av gjenkjennelighet. Men jeg har også et stort antall perkusjons-innspillinger (world music), og mener å kunne høre når det er klanget på etterpå, sammenlignet med når det er gjort "på plass."

Som sagt, jeg er novise på symfonisk musikk, men har ellers bra fartstid på jazz, folk og annen "populærmusikk" med akustiske instrumenter. Et knusktørt studiopptak med pålagt romklang er pyton. Du hører den falske klangen som en "hale". Men så finnes det en mellomting, som jeg setter pris på. Nærfeltsopptak av akustiske instrumenter i et studio med en viss etterklang. Poenget mitt er nemlig at hvis man spiller HØYT og har et superoppløst anlegg, så avtegnes det allikevel en romakustikk. Feks Bruce Springsteen/The Ghost of Tom Joad. Prøv tittelsporet der på høyt volum. Funker for meg i hvert fall.

Så er vi kommet på samme klode - det du sier er at du tar lytterommet med i lydarbeidet. Nice. Om noe var skråsikkert innen gjengivelse av musikk ville vel denne hobbyen vært kjedelig!