90-tallets forsterkere: Sony, Yamaha, Pioneer, Nakamichi

[hifi4everdude]

Pioneer A400 er nok en liten sjeldenhet som ikke duker så ofte opp innen hi-fi verden.
Makan til storm i britisk hi-fi presse har jeg nesten ikke sett makan til siden de tidene.

Den var på 2x50w og som du er inne på Vidar P kunne den gjerne være lokomotivet til oppsett langt utenfor dens prisklasse. Forutsatt at høytalere ikke ikke var alt for ineffektive da.

Husker jo at den ofte ble sammenlignet med forsterkere til over dobbelt sin pris, og ofte endte folk opp med A400 og heller mere kostbare kilder og høytalere.

Absolutt noe og tenke på om jeg noe gang skal få til et anlegg nr 2 eller 3.

Husker forresten at Pioneer lanserte en 400x modell, som ikke var på langt nær like god som originalen. Spilte mere som en 70 tals forsterker, over-varm, ullen og slapp i bassen.


Mvh
digiman77

 

[Chalshus]

Rudi har rett, kun at fadern hadde/har den dyre CD-spillern og den rimlige forsterkern:

 

[Rudi]

Det værste med disse flotte Sansui produktene var at de nesten ble gitt bort i Norge, vet ikke hvorfor de var så vanskelige og selge, men mener og huske at man fikk både den store cd spilleren OG den største av de to forsterkerene for rundt 10000 kr for at de bare skulle bli kvitt de. Husker jeg stod og sikla på et slikt sett........ det skulle vært i dag........ da hadde jeg pokker i meg kjøpt 2 sett og ikke pakka opp det ene ;D

 

[Chalshus]

Pappa kjøpte Nakamichi CD-spiller og forsterker (10000 per stykke)i en butikk på Frogner i januar -93. To uker senere var de stjålet. Så ble det Sansui fra Oslo hifi center. (Tror jeg). CD-spiller kostet 12000,- og forsterkern omtrent 10k.

 

[MaKi]

Jeg solgte en del pakker bestående av Nakamichi og Infinity på 90-tallet. Nakamichi var bra på dyre ting, dvs. store kassettdeck, de store Music Bank-spillerne (til 40k og slikt) og pa5/pa7 stasis, da først og fremst pre'ene. De billige receiverne og forsterkerne, samt cd-spillerne var lite driftssikre og låt slettes ikke særlig bra.
Da var det med mye større samvittighet man sendte en gryende entusiast hjem med en Audiolab 8000a eller en Arcam sak, gjerne sammen med noen Mission høyttalere. De kom sjelden tilbake misfornøyde
Sansui var på den tiden på vei ut som merke i Norge, men husker godt ennå de vakre, pianolakkerte litt større modellene med fryd, de var det virkelig kvalitetsfølelse over!

 

[Rune.U]

Tror Sansui led under dårlig markedsføring,og litt likegyldige forhandlere i Norge.
Dette blir subjektivt selvfølgelig,men jeg har merket meg at jeg ikke er alene om denne oppfatningen: Sansui var i verdenstoppen lydmessig på normal forbruker hi-fi i en årrekke sånn ca opp til først på 80-tallet.I testene som merket ble utsatt for etter det fikk de skjelden særlig bra score,og det sammenfaller rimelig godt med hva jeg også mente å høre.De lød ikke særlig godt lenger,selv om de utseendemessig fremdeles var nyyydelige!
Dette snudde i midlertid igjen først på 90 tallet,og snart laget de svært vellydende forsterkere igjen,med en ikke ulik signatur som de hadde hatt på 70-tallet.Desverre tok salget aldri av da heller,på tross av at de hadde et svært godt produkt.Da gjaldt det ikke bare Norge,men på verdensbasis.Det virker som ryktet var ødelagt,og at de ikke greide å rette det opp i tide.Resten vet vi jo;de finnes ikke lenger-desverre!
Mvh Rune

 

[Nailhead]

Sansui AU-@907DR (den største i denne serien) ble ikke eksportert til UK og USA. Vil vel anta at ikke så mange havna i Norge heller. Tyskland og Benelux-landene tok også inn denne. Min ble produsert i 1992. 907DR veier 33kg. Tamura-trafoen veier 13kg. Denne Sansui-serien bestod av 607DR-707DR og 907DR. Disse forsterkerne hadde samme betegnelsen på det japanske hjemmemarkedet. Senere i produksjonen, som kun var for det japanske hjemmemarked, fikk man bla.a. betegnelsen 907Limited-907MR-MRX. Disse var alle basert på 907DR, men med diverse oppgraderinger.

 

[supersubb]

Hei!
Ble laget mye bra både på slutten av 80tallet og 90 tallet, mye bra er allerede nevnt, kan også nevne Counterpoint sine meget gode forsterkere, og ikke minst Threshold sine kraftverk ;D
noen som husker Stasis serien og pure class A monotrinnet SA/12??
Her er noen data fra denne vanvittige forsterkeren:
275 watt i ren klasse A
70 Ampere kont og 200 Ampere peak
over 71 cm dyp og veide ca 65 kg pr trinn.
kostet i sin tid oppimot 14000$
8)

 

[Rudi]

........... pssst..... skal være Japansk i denne tråden :-X

 

[supersubb]

Hehe beklager ble bare revet litt med tilbake til en artig tid, kan være litt enig i at det skulle kanskje vært noen flere alternativer med åkke som... 8)

 

[villov]

Rotel hadde vel noe, også Rotel Michi som var bra i heimen for en kortere stund.

 

[Nailhead]

Litt mer Sansui. I tillegg til integrerte forsterkere på 90-tallet hadde Sansui også for- og effekttrinn som hørte til i den tyngre klassen. Sansui B-2302 effektforsterker og Sansui C-2302 forforsterker er vel det noe av det ypperste Sansui har kommet med vil jeg tro... Disse ble vel neppe tatt inn i Norge, men de er iallfall gode eksempler på at Sansui også kunne lage skikkelige saker på 90-tallet. Dette var selvfølgelig svært kostbare produkter de færreste hadde råd til, og slike "prestisjeprodukter" hadde vel de fleste japanske produsenter.

 

[Audiophile-Arve]

Nakamichi var ganske gode, men Yamaha sitt toppsett var nok eit hakk betre på midten av 90-talet. Her er også nemnt Rotel, som absolutt burde vore inne i vurderinga. Sasui sine aller siste fekk eg aldri høyre, men kvalitetstapet var formidabelt på slutten av 80-talet...