V
vredensgnag
Gjest
Vi har to-kanals stereo fordi det var lett å hente L/R ut av rillen på en LP.
I dag kan vi ha så mange kanaler vi vil, og det finnes 13.1 dekodere.
Men la oss holde oss til 7.1 multikanal. Hva kunne vi brukt de kanalene til om vi ikke var fastlåst i kinosurround?
Aller først - glem begrepet surround. Det er skapt for kino, og er irrelevant til musikklytting. 99,9% av alle musikkopptredener skjer foran oss, og det høres bare rart ut når vi skal trykkes inn i opptredenen. Videre er det dum overkill å bruke side/bakhøyttalere for å lytte til bakklang og spredt applaus mellom numrene. De høyttalerne kan brukes bedre.
I tillegg: stereo-effekten er fattig med bare to kanaler. Selv oppfinneren Blumlein ønsket seg flere, og ihvertfall tre. I patentet sitt drømte han om mange, og han gjennomførte et eksperiment med 80 høyttalere plassert i front.
Så jeg drømmer om et lytterom der jeg bruker 7 kanaler og sub for å skape et stereobilde jeg kun hører maken til på konsert.
De fleste akustiske tiltak er passive, men dette forslaget gjør de ekstra kanalene til aktive akustiske løsninger.
La oss først kikke på et standard rom for hjemmekino, i 7.1:
Fire kanaler på siden og bak, helt ubrukelig i et realistisk stereobilde. Hva kan de heller brukes til?
Vel - det første jeg ønsker er å splitte sub'en, slik at det er to. En i hver L/R posisjon - dette begynner å bli gjengs i gode anlegg, men la oss spesifisere at slik skal det være. Det har virkelig mye å si for troverdigheten i stereobildet.
L/R/C skal være like - og de skal helst være full-range og gjerne fireveis.
Altså at senterkanalen ble utfylt av samme type høyttaler som man har i L/R.
I mikserommet til 2L har man et oppsett med fem høyttalere - tre i front og to bak/på siden.
Så i dette 7.1 forslaget snakker vi om å ha tilsvarende i front - men om å gjøre noe med bruken av side/rear surround kanalene.
I stedet skulle jeg ønske at de som nå arbeider med høyresolusjonsopptak, i multikanal, tenker radikalt annerledes i sin mikrofonplassering.
Her har jeg gjort en ganske betydelig justering i 7.1 skissen.
To av surroundkanalene er flyttet frem, til det vi ellers ville sett på som førsterefleksjonspunktet fra de som opptrer, i forhold til lytteren.
De to bakkanalene er flyttet i front, og henger som om de var på bakveggen i opptaksrommet.
Disse fire høyttalerne er ikke full-range, det trengs ikke. Refleksjoner i konsertauditoriet består av mellomtone/topp, og det skal disse høyttalerne gjengi.
Og ja - man skal plassere mikrofoner under opptak som fanger den ikke rettede refleksjonslyden på de ideelle punktene som representerer hvor lyden fra de som opptrer ville reist i lokalet, fra kilde til lytter. Disse mikrofonene plasseres på første refleksjonspunkt.
Mao. -- opptak av L/C/R med full-range innhold, i et solid og jevnt vektet stereobilde med støtte av high-performance subber i L/R. L/C/R beskriver rettet direktelyd (DL), og siktepunktet er lytteren.
Og i tillegg opptak av det som blir utgangsrefleksjonen - dvs. lyd som egentlig er på vei bort fra lytter, før den reflekteres tilbake til lytteren av lokalets flater. Mikrofonen er plassert der lyden ville truffet reflekterende flate.
Dette signalet avspilles så gjennom høyttalere som er plassert, og selvsagt rettet mot lytter, slik at man får ren refleksjonslyd. Det aktive i denne akustiske løsningen er at man kan kjøre DSP på disse refleksjonene - og simulere ulike typer lokaler; og naturligvis også følge anbefalingene til dem som gjennomførte opptaket, hvilket skjer når man kjører det nøytralt.
Som nevnt i mbares "Jeg fant, jeg fant" tråd er det nå mange høyttalerprodusenter som arbeider med å forsøke å simulere effekten av romrefleksjoner, eller å stimulere romrefleksjoner.
Linkwitz tar dette meget seriøst; Wilson har gjort det til hovedprinsipp i sin top-of-the-range Alexandria høyttaler; mbl er overbevist om betydningen av Radialstrahler på mellomtone/topp; Bolzano-Villetri går i mbls fotspor; og Dave Moulton/Danny LaCarruba utviklet de akustiske linsene som B&O bruker, og som har samme målsetning.
Noen av disse forsøker å la ht generere romrefleksjonsimuleringen, andre ønsker å bruke rommets vegger for å spre refleksjoner til lytter.
Samtlige forsøker å gjøre noe med begrensningene som oppstår fordi man er bundet til tokanalsavspilling. Men vi er ikke bundet til slik avspilling lenger.
Personlig er jeg som nevnt uinteressert i å ha kanaler på siden/bak når jeg lytter til musikk, og det er mye belegg for at det er bortkastet kapasitet i forhold til å plassere disse der de har optimal effekt.
Den modifiserte skissen er et bud på hvor de kunne vært plassert.
I dag har vi enkel adgang til multikanal lagring og avspilling i høyoppløsning, noe som også muliggjør DSP styring av kanalene, for å sikre renest mulig lytteopplevelse. Denne måten å lage stereo-effekt på er verdt å tenke over.
Jeg ville betalt mye for slike opptak.
Til slutt - hvorfor?
I dag fakes refleksjoner (klang) i miksen, på tørre kildeopptak av instrumenter og stemmer, og dette er en av grunnene til at dagens tilsynelatende teknisk perfekte musikk lyder uekte. Vi tror ikke på det vi hører, fordi det er konstruksjoner. Musikk tatt opp på 50/60-tallet lyder langt mer ekte, fordi man der tok med seg den ekte romtonen som musikernes prestasjoner skapte.
En gjenganger her inne er at "man kan aldri få det til å høres ekte ut hjemme, sammenlignet med på konsert."
Det stemmer ikke - og nå har vi anledning til å gjøre noe med det.
Jeg ville betalt mye for opptak gjort etter 2Ls prinsipper, men med denne mikrofonkonfigurasjonen.
I dag kan vi ha så mange kanaler vi vil, og det finnes 13.1 dekodere.
Men la oss holde oss til 7.1 multikanal. Hva kunne vi brukt de kanalene til om vi ikke var fastlåst i kinosurround?
Aller først - glem begrepet surround. Det er skapt for kino, og er irrelevant til musikklytting. 99,9% av alle musikkopptredener skjer foran oss, og det høres bare rart ut når vi skal trykkes inn i opptredenen. Videre er det dum overkill å bruke side/bakhøyttalere for å lytte til bakklang og spredt applaus mellom numrene. De høyttalerne kan brukes bedre.
I tillegg: stereo-effekten er fattig med bare to kanaler. Selv oppfinneren Blumlein ønsket seg flere, og ihvertfall tre. I patentet sitt drømte han om mange, og han gjennomførte et eksperiment med 80 høyttalere plassert i front.
Så jeg drømmer om et lytterom der jeg bruker 7 kanaler og sub for å skape et stereobilde jeg kun hører maken til på konsert.
De fleste akustiske tiltak er passive, men dette forslaget gjør de ekstra kanalene til aktive akustiske løsninger.
La oss først kikke på et standard rom for hjemmekino, i 7.1:
Fire kanaler på siden og bak, helt ubrukelig i et realistisk stereobilde. Hva kan de heller brukes til?
Vel - det første jeg ønsker er å splitte sub'en, slik at det er to. En i hver L/R posisjon - dette begynner å bli gjengs i gode anlegg, men la oss spesifisere at slik skal det være. Det har virkelig mye å si for troverdigheten i stereobildet.
L/R/C skal være like - og de skal helst være full-range og gjerne fireveis.
Altså at senterkanalen ble utfylt av samme type høyttaler som man har i L/R.
I mikserommet til 2L har man et oppsett med fem høyttalere - tre i front og to bak/på siden.
Så i dette 7.1 forslaget snakker vi om å ha tilsvarende i front - men om å gjøre noe med bruken av side/rear surround kanalene.
I stedet skulle jeg ønske at de som nå arbeider med høyresolusjonsopptak, i multikanal, tenker radikalt annerledes i sin mikrofonplassering.
Her har jeg gjort en ganske betydelig justering i 7.1 skissen.
To av surroundkanalene er flyttet frem, til det vi ellers ville sett på som førsterefleksjonspunktet fra de som opptrer, i forhold til lytteren.
De to bakkanalene er flyttet i front, og henger som om de var på bakveggen i opptaksrommet.
Disse fire høyttalerne er ikke full-range, det trengs ikke. Refleksjoner i konsertauditoriet består av mellomtone/topp, og det skal disse høyttalerne gjengi.
Og ja - man skal plassere mikrofoner under opptak som fanger den ikke rettede refleksjonslyden på de ideelle punktene som representerer hvor lyden fra de som opptrer ville reist i lokalet, fra kilde til lytter. Disse mikrofonene plasseres på første refleksjonspunkt.
Mao. -- opptak av L/C/R med full-range innhold, i et solid og jevnt vektet stereobilde med støtte av high-performance subber i L/R. L/C/R beskriver rettet direktelyd (DL), og siktepunktet er lytteren.
Og i tillegg opptak av det som blir utgangsrefleksjonen - dvs. lyd som egentlig er på vei bort fra lytter, før den reflekteres tilbake til lytteren av lokalets flater. Mikrofonen er plassert der lyden ville truffet reflekterende flate.
Dette signalet avspilles så gjennom høyttalere som er plassert, og selvsagt rettet mot lytter, slik at man får ren refleksjonslyd. Det aktive i denne akustiske løsningen er at man kan kjøre DSP på disse refleksjonene - og simulere ulike typer lokaler; og naturligvis også følge anbefalingene til dem som gjennomførte opptaket, hvilket skjer når man kjører det nøytralt.
Som nevnt i mbares "Jeg fant, jeg fant" tråd er det nå mange høyttalerprodusenter som arbeider med å forsøke å simulere effekten av romrefleksjoner, eller å stimulere romrefleksjoner.
Linkwitz tar dette meget seriøst; Wilson har gjort det til hovedprinsipp i sin top-of-the-range Alexandria høyttaler; mbl er overbevist om betydningen av Radialstrahler på mellomtone/topp; Bolzano-Villetri går i mbls fotspor; og Dave Moulton/Danny LaCarruba utviklet de akustiske linsene som B&O bruker, og som har samme målsetning.
Noen av disse forsøker å la ht generere romrefleksjonsimuleringen, andre ønsker å bruke rommets vegger for å spre refleksjoner til lytter.
Samtlige forsøker å gjøre noe med begrensningene som oppstår fordi man er bundet til tokanalsavspilling. Men vi er ikke bundet til slik avspilling lenger.
Personlig er jeg som nevnt uinteressert i å ha kanaler på siden/bak når jeg lytter til musikk, og det er mye belegg for at det er bortkastet kapasitet i forhold til å plassere disse der de har optimal effekt.
Den modifiserte skissen er et bud på hvor de kunne vært plassert.
I dag har vi enkel adgang til multikanal lagring og avspilling i høyoppløsning, noe som også muliggjør DSP styring av kanalene, for å sikre renest mulig lytteopplevelse. Denne måten å lage stereo-effekt på er verdt å tenke over.
Jeg ville betalt mye for slike opptak.
Til slutt - hvorfor?
I dag fakes refleksjoner (klang) i miksen, på tørre kildeopptak av instrumenter og stemmer, og dette er en av grunnene til at dagens tilsynelatende teknisk perfekte musikk lyder uekte. Vi tror ikke på det vi hører, fordi det er konstruksjoner. Musikk tatt opp på 50/60-tallet lyder langt mer ekte, fordi man der tok med seg den ekte romtonen som musikernes prestasjoner skapte.
En gjenganger her inne er at "man kan aldri få det til å høres ekte ut hjemme, sammenlignet med på konsert."
Det stemmer ikke - og nå har vi anledning til å gjøre noe med det.
Jeg ville betalt mye for opptak gjort etter 2Ls prinsipper, men med denne mikrofonkonfigurasjonen.
