- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.882
Tenk å fornærme Kim Il Sung jr. på denne måten.
Så barnselig.zed skrev:Tragisk,...4 nye år med Kim Il Sung jr.
Ikke? Måten man til dels ser at partipostene går i arv i familien (Stoltenberg), hvordan man har en stabil maktbase gjennom tett knytning til sterke maktfaktorer (LO), hvordan man knytter mediene til Staten (NRK) etc.wotg skrev:Så barnselig.zed skrev:Tragisk,...4 nye år med Kim Il Sung jr.
Det Norske sosilademokratiet har da ikke mange likhetene totalitære regimer.
AP sitt valgkamp budsjett er vel noe høyere enn FrP's, dessuten har jo AP det meste av media på sin side.orso skrev:Men AP er langt dyktigere enn FrP i valgkamp. Det skal de ha for.
Er det mer mystisk at yrket "poltiker" går i arv enn at f.eks yrket "snekker" går i arv? Jens Stoltenberg er leder av AP fordi han har støtt blant et flertall av de som stemmer på landsmøtet i AP. Linken mellom AP og LO er historisk, man kan muligens hevde at den har gått ut på dato, men det er en annen sak.roffe skrev:Ikke? Måten man til dels ser at partipostene går i arv i familien (Stoltenberg), hvordan man har en stabil maktbase gjennom tett knytning til sterke maktfaktorer (LO), hvordan man knytter mediene til Staten (NRK) etc.
roffe skrev:Ikke? Måten man til dels ser at partipostene går i arv i familien (Stoltenberg), hvordan man har en stabil maktbase gjennom tett knytning til sterke maktfaktorer (LO), hvordan man knytter mediene til Staten (NRK) etc.wotg skrev:Så barnselig.zed skrev:Tragisk,...4 nye år med Kim Il Sung jr.
Det Norske sosilademokratiet har da ikke mange likhetene totalitære regimer.
Vi liker å tenke at vi er demokratiske, men faktum er at mellom valgene har folket lite de skulle sagt i viktige saker. Den viktigste forskjellen er vel nettopp at det faktisk er frie valg hvert 4. år. Så er vi prisgitt det som skjer i mellomtiden.
Mange av disse faktorene har like mye å gjøre med at vi er et knøtt lite land med under 5 millioner innbyggere.roffe skrev:Ikke? Måten man til dels ser at partipostene går i arv i familien (Stoltenberg), hvordan man har en stabil maktbase gjennom tett knytning til sterke maktfaktorer (LO), hvordan man knytter mediene til Staten (NRK) etc.
Vi liker å tenke at vi er demokratiske, men faktum er at mellom valgene har folket lite de skulle sagt i viktige saker. Den viktigste forskjellen er vel nettopp at det faktisk er frie valg hvert 4. år. Så er vi prisgitt det som skjer i mellomtiden.
Tror du tenker på Sveits. Der er deltagelsen som du påpekter ved slike avstemminger generelt temmelig lav. Kanskje delvis fordi en del av de sakene som legges ut til folkeavstemning ikke angår så mange direkte, smat at folk sikkert går lei etterhvert. Og Sveits funker ganske bra.wotg skrev:Problemet er at land som har et slikt system, f.eks Østerrike så er ikke valgdeltagelsen på disse lokale valgene særlig stor. Folk er desverre egentlig ikke så interessert i å være med å bestemme, de ønsker for det meste å klage...
Beklager, har en tendens til å blande... skal selvfølgelig være Sveits ( wikipedia is your friend...)nb skrev:Tror du tenker på Sveits. Der er deltagelsen som du påpekter ved slike avstemminger generelt temmelig lav. Kanskje delvis fordi en del av de sakene som legges ut til folkeavstemning ikke angår så mange direkte, smat at folk sikkert går lei etterhvert. Og Sveits funker ganske bra.wotg skrev:Problemet er at land som har et slikt system, f.eks Østerrike så er ikke valgdeltagelsen på disse lokale valgene særlig stor. Folk er desverre egentlig ikke så interessert i å være med å bestemme, de ønsker for det meste å klage...
I Sveits er snittdealtagelsen ved slike folkeavstemninger rundt 40%. De slår sammen en del saker pr. avstemning og de holdes en tre-fire ganger i året. Man kan med rette spørre seg hvor demokratisk det er. Greit nok at folk har muligheten til å stemme, men legitimiteten blir ikke helt den samme. Sveits har hatt lav valgdeltagelse i flere tiår, og den har blitt lavere den siste tiden. Unntaket er når de sa massivt nei til EU, men selv da gadd ikke mer enn litt over 70% å stemme.wotg skrev:Beklager, har en tendens til å blande... skal selvfølgelig være Sveits ( wikipedia is your friend...)
Må man ønske å gjennomføre noe "skikkelig ille" for å ha likhetstrekk med totalitære regimer? Tror du Fidel Castro tok makten fordi han ønsket å være "skikkelig ille"?nb skrev:Norge har i det hele svært få likehetstegn med noe totalitært samfunn. Enhver politiker som ville ønske å finne på noe skikkelig ille hadde ikke hatt en sjanse i havet til å få gjennomført det, og det kreves 2/3 flertall eller hva det nå er i to etterfølgende storting for å endre gunnloven.
100%? Neppe, men det er liten tvil om at staten gjennom sine utdanningsreformer påvirker holdningene og kunnskapen til barna våre.zed skrev:ikke minst på skolen
Mine begge to barna er 100% hjernevasket på skolen.
Helt klart. Og det norske utdanningssystemet der alle har rett til en god utdanning er en flott ordning, mener jeg. Men man skal ikke lenger enn til USA for å finne regimer som er basert på andre systemer, der en slik rett ikke er noen selvfølge. Og det trekkes stadig fram som et demokrati. At en stat kaller seg demokratisk betyr ikke at alle demokratier har de samme verdiene. Og det finnes gode utdanningsmuligheter i mindre demokratiske land også, som f.eks. Kina.bjornh skrev:Alle mine en barn vil trolig få en god utdannelse.
Barnslig.BT skrev:Tenk å fornærme Kim Il Sung jr. på denne måten.
En sterk statstyring av kommunene er helt klart det minst demokratiske. Når Giske er ute med kjeften sin, er dette ikke på vegne av folket. Statsrådene velges jo ikke av folket. Som tilhenger av demokrati, så sier jeg helt klart nei til statsrådstyring av kommunene.roffe skrev:Jeg er enig i at fylkeskommunene er sløsing. Norge er ikke stort nok til at staten ikke kan håndtere kommunene direkte. Fylkeskommunene må bort.OMF skrev:Også må vi fornye offentlige sektor. Vi kan ikke ha 430 kommuner i vesle Norge, vi har ikke noe brukt for Fylkeskommunene - dette er sløsing!
Men jeg er ikke SÅ enig i at man skal redusere antall kommuner. Rasjonalisering av en del kommunale tjenester kan ordnes gjennom interkommunale samarbeid, det gjøres allerede i dag, men med vekslende hell. Nærhet til kommunale tjenester er viktig for mange. Ved overgang til storkommuner er det mange steder som havner utenfor kommunesenternes synsfelt og får klart dårligere tilbud. Selv om vi ikke er så mange innbyggere i Norge, så gjør geografisk utstrekning at vi nok bør ha litt flere kommunale lokalstyrer enn land der befolkningstettheten er større.