Søkeresultater

Her er en samling positive gla'låter som kan fungere sommerstid. Jeg fant ut at det er lett å henge seg fast i 60-tallet når en slik samling skal sammenfattes; så jeg har prøvd å være bevisst på å spre låtene tidsmessig. Jeg begrensa meg til 15 låter. Here it goes: 1. The Lovin' Spoonful -...

Det ble en del musikk i natt. Bl.a. "Tenor Madness" med en av jazzens store saxblåsere, Sonny Rollins. På "Tenor Madness" låner Rollins gjengen til Miles som for anledningen var ledig for oppdrag. Coltrane, nok en av de aller største, om ikke DEN største av saxblåserne, gjester på plata. "Tenor...

At DPs egen forforsterker matcher DP A1 bør ikke komme som en bombe på noen. Basspotensialet denne komboen borger for er helt rå. Parret med riktig høyttaler bør musikkopplevelsene framover være sikret. Jeg kan selvfølgelig ikke annet, på bakgrunn av erfaring, enn å anbefale DPs egen...

Tv-serien Pop Corn som ble sendt fra Centraltheatret er Lønn Arnesens baby. Det har du helt rett i lark. Musikkprogrammet Pop-Korn derimot tror jeg ikke Lønn Arnesen var så delaktig i, selv om mannen hadde en finger med i det meste NRK drev med på denne tiden.

Riktig Tubesnake. Rockekongen Roald Stensby er vår mann.

Svein Erik Børja er heller ikke riktig, men når det er sagt skal det også sies at Børja med god margin er den som forbindes mest med programmet.

Nei, det var nok ikke Lønn Arnesen, lark.

Er det noen som husker så langt tilbake at de kan fortelle meg hvem som var første programleder i TV-programmet Pop-Korn?

Jefferson Airplane

Liz Phair kalte plata si "Exile in Guyville" Riktig svar er avgitt.

Vi må vel prøve å holde litt liv i denne tråden, så her kommer et spørsmål jeg vil tro har moderat vanskelihetsgrad: Alle vet at Lynyrd Skynyrd-låta "Sweet Home Alabama" er et direkte svar på Neil Young-låtene "Alabama" og "Southern Man". Dette er rockehistoriens mest kjente "svar" sånn sett...

Førsteplata til Tin Machine fortjener absolutt en omgang på vinylsnurreren. Plata fikk jo i sin tid gode anmeldelser, men har nok sammen med den svakere andreplata blitt stående som noe bastardaktig i forhold til Bowie-katalogen. Jeg synes nok at noen av låtene blir litt uforløste, men låter som...

Jeg er ikke sikker på hva som legges i "korteste vei", men Terry Kath tok ingen omveier da han ved et uhell skjøt seg i -78. Terry Kath var gitarist i Chicago og veldig dyktig.

Da ser det jaggu ut som om sommeren er reddet for oss som mener Bowie var best på 70-tallet. Dette kan vise seg å være en godbit. Vinylutgaven skal i hus; ingen tvil om det: http://www.davidbowie.com/news/press.php

Ken Kesey var venner med alt fra gutta i Grateful Dead, Hells Angeles og andre tvilsomme elementer ;D Verre var selvfølgelig forholdet til lovens lange arm. "The Electric Kool-Aid Acid Test" omhandler også disse forholdene. I dette intervjuet snakker Ken Kesey og Jerry Garcia om LSD...

Om man skulle måle hvilken Bowieplate som er "best" er jeg stygt redd for at "Let's Dance" hadde toppet listene. Kommersielt er jo dette en høydare for Bowie selv om det kunstneriske innholdet ikke tangerer de fleste av 70tallsplatene, imo. Det er forøverig kjekt å se at det er børstet støv av...

Dersom du er fascinert av dopkulturen som blomstret på slutten av 60tallet vil jeg anbefale deg å lese Tom Wolfes "The Electric Kool-Aid Acid Test", "Syreprøven" på norsk. Dette er en reportasjeroman om Ken Kesey og LSD-hippiene i Friscoområdet. Wolfe fulgte Kesey og gjengen for denne boka som...

Det er vel ingen som er så blåøyd at de nekter for at deler av musikken som ble skapt på slutten av 60tallet, ut over 70tallet og etter den tid også, ble skapt med forbudte stoffer som en hjelp i den skapende prosessen. I mange tilfeller er det nesten slik at man som lytter må være like stein...

Det er som Boff1 antyder flere som kan være aktuelle i denne sammenhengen. Det første bandet jeg tenker på er Faces. Det var notoriske fyllefanter. Hvis vi holder oss i Skandinavia går tankene til Gasolin. Heller ikke de var kjente for å spytte i glasset.

Om King Crimson er helt fraværende i platesamlinga di pedal, kan du trygt si du har en hvit flekk som må fylles :) Personlig setter jeg debuten, "In the Court of the Crimson King" høyest. Den nerven og den følelsen innholdet på denne plata gir har de senere ikke klart å gjenskape, spør du meg...