topline skrev:
TAD, Burmester, Wilson Audio/Thrax, MBL, Magico og AudioNeck var noen av utstillerne med lyd som jeg nok kunne levd lykkelig med. Imponerte hvertfall meg bra på hver sine måter. Med de to første som favoritter. TAD var noe av det råeste jeg har hørt, en slik kontroll, definisjon og trøkk på høyt volum tror jeg ikke jeg har hørt før. Det var skikkelig massasje for hjernen!
Ellers var det interessant med alle pc løsningene som ble brukt på ulike stands.
mbl, TAD, Focal, Burmester, Magico M5, Wilson Audio Sasha, Audioneck falt godt i smak. Dersom jeg skulle ha invistert måtte jeg nok nøyd meg med Wilson. Jeg ble som topline mektig imponert over TAD oppsettet. Focal tok balletak på meg mitt i askefesten på søndagen. Vi var vel kun 10 stk i rommet rundt kl:17.30 så jeg tryllet frem en OAS "live recording". Stevie Ray spelte opp til dans med Little Wing, og blåste tupèn bakover med et avsindig trøkk. Gutta som demonstrerte utstyret fikk hakeslepp.
Deretter fulgte lille mektige frøken Bjørk med Hyperballad, og så flesket jeg til med Karunesh - Calling Wisdom fra Zen Breakfast.
Da flyttet de meget korrekt oppdressede franskemennene seg urolig i stolen.
Plutselig skulle flere av dem prate med meg, ta bilde av coveret, og hvor hadde jeg det SRV kuttet fra ;D
Det er slikt som er moro med messe. Abstinensene, og "må ha viruset" river og sliter i en fattig faen på nyinnkjøpte joggesko.
Nå går`n på gummisåler, nå går`n på gummisåler....
Noe låter helt ræva eller man må skynde seg ut for ikke å sprute ut i latter over designet, og lyden av Mikke Mus langt inne i den såkalte høyttaleren fra en romstasjon nær deg i bane rundt Mars.
Andre dundrer til med live opptredner via utstyret, alt mens siklet renner nedover T-skjorta.
Fremfor alt er det fellesskapet, gleden av å dele gleder med likesinnede kompiser som gjør en slik messe.
Vennskaplig knuffing, litt godlynt revirhevding, utveksling av inntrykk, en øl, to øl, mer lytting, lunsj, en øl, mer lytting, messa stenger, en øl, middag, vin og prat om damer.
Måltider hos vår lokale favoritt, ildrøde og svette av forspisning og helt for jævlig snaps til svineknoka på Haxenbauer, samvær, samhold og følelesen av at man lever.
Det er fremdeles puls i en halvgammel skrott.
OAS gir mening og glede langt ut over våre kjære dubbeditter.
